Johannes 6:49
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og er døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de er døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre åt manna i ørkenen og døde.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.
Deres fedre åt manna i ørkenen, og de døde.
Your ancestors ate the manna in the wilderness, and they died.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Eders Fædre aade Manna i Ørkenen og døde.
Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Your fathers ate manna in the wilderness, and are dead.
Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde.
Youre fathers dyd eate Mana in ye wildernes and are deed.
Youre fathers ate Manna in the wyldernes, and are deed.
Your fathers did eate Manna in the wildernesse, and are dead.
Your fathers dyd eate Manna in the wyldernesse, and are dead.
‹Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.›
Your fathers ate the manna in the wilderness, and they died.
Your fathers ate the manna in the wilderness, and they died.
Your fathers ate the manna in the wilderness, and they died.
Your fathers took the manna in the waste land--and they are dead.
Your fathers ate the manna in the wilderness, and they died.
Your ancestors ate the manna in the wilderness, and they died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30De spurte ham da: «Hvilket tegn gjør du så vi kan se og tro deg? Hva arbeider du med?
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, som det står skrevet: 'Brød fra himmelen gav han dem å spise.'»
32Da sa Jesus til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses gav dere ikke brødet fra himmelen, men min Fader gir dere det sanne brødet fra himmelen.
33For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir liv til verden.»
34De sa da til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.»
35Og Jesus sa til dem: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg skal ikke hungre, og den som tror på meg skal aldri tørste.
36Men jeg sa dere at selv om dere har sett meg, tror dere ikke.
50Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, slik at den som spiser av det, ikke skal dø.
51Jeg er det levende brød som kom ned fra himmelen. Hvis noen spiser av dette brødet, skal han leve i evighet. Brødet som jeg vil gi, er mittkjøtt, som jeg gir for verdens liv.»
52Da begynte jødene å stride med hverandre, og sa: «Hvordan kan denne mannen gi oss sitt kjød å spise?»
53Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjøtt og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere.
54Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg vil oppreise ham på den siste dag.
55For mitt kjøtt er virkelig mat, og mitt blod er virkelig drikke.
56Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.
57Om Gud, den levende, har sendt meg, og jeg har liv ved Faderen, slik skal de som spiser meg, ha liv ved meg.
58Dette er brødet som kom ned fra himmelen. Det er ikke som det deres fedre spiste, og døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i evighet.»
59Dette sa han mens han underviste i synagogen i Kapernaum.
47Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror har evig liv.
48Jeg er livets brød.
15Og Israels barn så det, og de sa til hverandre: 'Hva er det?' For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: 'Dette er brødet som Herren har gitt dere til mat.
26Jesus svarte dem og sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere så tegn, men fordi dere spiste brødet og ble mette.
27Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer til evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Gud Fader satt sitt segl.»
41Da begynte jødene å murre over ham, fordi han sa: «Jeg er brødet som kom ned fra himmelen.»
42Og de sa: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, som vi kjenner faren og moren til? Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen?»
3Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise (som du ikke visste om, og heller ikke dine fedre kjente til), for å få deg til å forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
6Men nå er vår sjel tørr, det er ingenting utenom manna for våre øyne.'
35Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebygd land. De spiste manna helt til de kom til grensene av Kanaans land.
16han som ga deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.
32Men dere, deres lik skal falle i denne ørkenen.
31og Israels hus kalte det Manna, og det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som kake med honning.
32Og Moses sa: 'Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med det, for å holde det i arv for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut fra Egyptens land.'
5De snakket imot Gud og mot Moses: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er leie av denne elendige maten.'
3og Israels barn sa til dem: 'Å, hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele menigheten av sult.'
9hvor deres fedre fristet Meg, de satte Meg på prøve, og så Mine gjerninger i førti år;
36'Send dem bort, slik at de kan dra til de omliggende markene og landsbyene og kjøpe seg noe å spise.'
44Og de som hadde spist brødene var omkring fem tusen menn.
24Og han regnet manna over dem til å spise, ja, himmelens korn gav han dem.
12Og mannaen opphørte dagen etter de hadde spist av landets gamle korn, og det var ikke mer manna for Israels barn, og de åt av landets avkastning i Kanaan det året.
4Og disiplene hans svarte ham: Hvordan kan noen skaffe dem brød her i ødemarken?
63Det er ånden som gir liv, kjødet har ingen nytte. De ord jeg har talt til dere, er ånd og liv.
15Du ga dem brød fra himmelen for å stille deres sult, og vann fra klippen for å slukke deres tørst, og Du befalte dem å gå inn og ta landet som Du med løftet hånd hadde gitt dem.
22og vendte tilbake og spiste brød og drakk vann der hvor han sa til deg: Du skal ikke spise brød eller drikke vann – skal ditt lik ikke komme til dine fedres grav.'
9Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen også.
29I denne ørkenen skal deres lik falle, alle dere talte opp, alle fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg.
32Men han sa til dem: «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om.»
33Disiplene sa til hverandre: «Har noen kommet til han med mat?»
5Deres fedre — hvor er de nå? Og profetene — lever de evig?
40men dere vil ikke komme til meg for å få liv.
3Jesus svarte dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han og de som var med ham ble sultne?