Dommerne 5:27
Mellom hennes føtter bøyde han seg - han falt, han la seg ned; mellom hennes føtter bøyde han seg, han falt; der hvor han bøyde seg, der falt han - død.
Mellom hennes føtter bøyde han seg - han falt, han la seg ned; mellom hennes føtter bøyde han seg, han falt; der hvor han bøyde seg, der falt han - død.
Ved hennes føtter sank han sammen, han falt, han la seg; ved hennes føtter sank han sammen, han falt. Hvor han sank sammen, der falt han død.
Mellom hennes føtter sank han, falt, han lå; mellom hennes føtter sank han, falt; der han sank, der falt han, død.
Mellom hennes føtter sank han, han falt, han lå; mellom hennes føtter sank han, han falt. Der han sank, der falt han død.
Mellom føttene hennes sank han på kne, falt og lå. Der han sank på kne, falt han død om.
Ved hennes føtter sank han ned, falt, lå; ved hennes føtter sank han ned, falt; der hvor han sank ned, der falt han død.
Ved hennes føtter bøyde han seg, han falt, han la seg ned; der han bøyde seg, der falt han død.
Mellom hennes føtter bøyde han seg, falt, lå; mellom hennes føtter bøyde han seg, falt; der hvor han bøyde seg, der falt han og ble tilintetgjort.
Mellom hennes føtter falt han, lå der; der falt han død om.
Ved hennes føtter bøyde han seg, han falt, han la seg ned: ved hennes føtter bøyde han seg, han falt: der han bøyde seg, der falt han død om.
Ved hennes føtter bøyde han seg, falt og la seg; der han bøyde seg, lå han død.
Ved hennes føtter bøyde han seg, han falt, han la seg ned: ved hennes føtter bøyde han seg, han falt: der han bøyde seg, der falt han død om.
Mellom hennes føtter sank han, falt han, lå han. Mellom hennes føtter sank han, falt han. Der hvor han sank ned, der falt han utslått.
At her feet he sank, he fell, there he lay. At her feet he sank, he fell; where he sank, there he fell—dead.
Mellom hennes føtter sank han sammen, falt og lå; mellom hennes føtter sank han sammen, falt; der hvor han sank sammen, falt han, død.
Imellem hendes Fødder bøiede han sig, faldt, laae; imellem hendes Fødder bøiede han sig, faldt; der, hvor han bøide sig, der faldt han (og) var fordærvet.
At her feet he bowed, he fell, he lay down: at her feet he bowed, he fell: where he bowed, there he fell down dead.
Ved hennes føtter bøyde han seg, falt, og ble liggende: ved hennes føtter bøyde han seg, falt: der han bøyde seg, falt han død.
At her feet he bowed, he fell, he lay down; at her feet he bowed, he fell; where he bowed, there he fell down dead.
At her feet he bowed, he fell, he lay down: at her feet he bowed, he fell: where he bowed, there he fell down dead.
Ved hennes føtter bøyde han seg, falt han, lå han; ved hennes føtter bøyde han seg, falt han; der han bøyde seg, der falt han død.
Ved hennes føtter bøyde han seg, han falt, han lå; ved hennes føtter bøyde han seg, han falt; der han bøyde seg, der falt han død om.
Bøyd ved hennes føtter gikk han ned, han falt utstrakt; bøyd ved hennes føtter gikk han ned; der han bøyde seg, der falt han i døden.
At her feet{H7272} he bowed,{H3766} he fell,{H5307} he lay;{H7901} At her feet{H7272} he bowed,{H3766} he fell;{H5307} Where{H834} he bowed,{H3766} there he fell down{H5307} dead.{H7703}
At her feet{H7272} he bowed{H3766}{(H8804)}, he fell{H5307}{(H8804)}, he lay down{H7901}{(H8804)}: at her feet{H7272} he bowed{H3766}{(H8804)}, he fell{H5307}{(H8804)}: where{H834} he bowed{H3766}{(H8804)}, there he fell down{H5307}{(H8804)} dead{H7703}{(H8803)}.
He bowed him selfe downe at hir fete, he fell downe, and laye there. He sanke downe, and fell at hir fete: whan he had soncke downe, he laye there destroyed.
He bowed him downe at her feete, he fell downe, and lay still: at her feete hee bowed him downe, and fell: and when he had sunke downe, he lay there dead.
He bowed him downe at her feete, he fell downe, and lay styll: At her feete he bowed him selfe, & fell. And whe he had sunke downe, he lay there destroyed.
At her feet he bowed, he fell, he lay down: at her feet he bowed, he fell: where he bowed, there he fell down dead.
At her feet he bowed, he fell, he lay; At her feet he bowed, he fell; Where he bowed, there he fell down dead.
At her feet he bowed, he fell, he lay; At her feet he bowed, he fell; Where he bowed, there he fell down dead.
At her feet he bowed, he fell, he lay; At her feet he bowed, he fell; Where he bowed, there he fell down dead.
Bent at her feet he went down, he was stretched out; bent at her feet he went down; where he was bent down, there he went down in death.
At her feet he bowed, he fell, he lay. At her feet he bowed, he fell. Where he bowed, there he fell down dead.
Between her feet he collapsed, he fell limp and was lifeless; between her feet he collapsed and fell, in the spot where he collapsed, there he fell– violently killed!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Velsignet er Jael fremfor kvinner, Hebers kenittens hustru, velsignet er hun fremfor kvinner i teltet.
25 Han ba om vann - hun ga melk; i en kongelig skål brakte hun smør nær.
26 Hun rakte sin hånd mot pluggen, og hennes høyre hånd mot arbeiderens hammer, og hun hamret Sisera - hun knuste hans hode, ja, hun traff og gjennomboret hans tinning.
15 Og Herren forvirret Sisera, alle hans vogner og hele hans leir med sverdets egg foran Barak. Sisera steg ned fra vognen og flyktet til fots.
16 Barak forfulgte vognene og leiren til Haroshet-Hagojim, og hele Siseras leir falt for sverdets egg; det ble ikke en eneste igjen.
17 Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, konen til Heber, kenitten. For det var fred mellom Jabin, kongen av Hazor, og Hebers hus.
18 Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: "Kom inn, min herre, kom inn til meg, frykt ikke." Han gikk inn i teltet hennes, og hun dekket ham med et teppe.
19 Han sa til henne: "Gi meg litt vann, for jeg er tørst." Hun åpnet en melkeflaske, ga ham å drikke og dekket ham igjen.
20 Så sa han til henne: "Stå ved teltåpningen, og hvis noen kommer og spør om det er en mann her, skal du si nei."
21 Men Jael, Hebers kone, tok en teltplugg og en hammer i hånden, snek seg inn til ham og hamret pluggen inn i tinningen hans, så den gikk ned i jorden mens han sov tungt av utmattelse. Dermed døde han.
22 Barak kom for å forfølge Sisera, og Jael gikk ut for å møte ham. Hun sa til ham: "Kom, jeg skal vise deg mannen du leter etter." Da han gikk inn til henne, lå Sisera død, og teltpluggen var i tinningen hans.
23 Den dagen ydmyket Gud Jabin, Kanaan-kongen, foran Israels barn.
28 Gjennom vinduet så hun - ja, hun ropte - Siseras mor, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer hans vogner i å komme? Hvorfor forsinkes hans vognhjuls trinn?
29 De vise blant hennes prinsesser svarer henne, ja, hun gjentar sine egne ord:
30 Finner de ikke, deler de ikke bytte, en kvinne - to kvinner - til hvert hode, bytte av fingergjerning for Sisera, bytte av brodert fingergjerning, fingergjerning - et par broderte ting, for halsene til byttet!
10 Hun falt da straks sammen ved hans føtter og døde. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død. De bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen.
7 Jeg vil føre Sisera, Jabins hærfører, med hans vogner og mengde til Kishonbekken mot deg, og jeg vil gi ham i din hånd."
33 Han sa: "Slipp henne ned!" Så kastet de henne ned, og noe av blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og de trampet henne ned.
5 Hennes føtter går ned til døden, Hennes skritt fører til dødsriket.
20 Midt blant de som er gjennomboret av sverdet faller de, til sverdet er hun gitt, de har trukket henne ut, og hele hennes mengde.
27 Hvordan er de mektige falt, ja, krigens våpen gått til grunne!»
26 Da morgenen kom, kom kvinnen og falt sammen ved inngangen til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
27 Herren hennes sto opp om morgenen, åpnet husets dører, og ville dra videre. Men da så han at kvinnen, hans medhustru, hadde falt ved inngangen til huset med hendene på terskelen,
26 For mange har hun fått til å falle, og mange sterke er blant hennes drepte.
39 Jeg utrydder dem, og slår dem ned, de reiser seg ikke, de faller under mine føtter.
38 Jeg slår dem ned, de kan ikke reise seg, de faller under mine føtter.
4 Kvinnen fra Tekoa gikk til kongen, falt på ansiktet sitt mot jorden og bøyde seg og sa: 'Hjelp, konge!'
15 De grep henne, og da hun kom til inngangen til Hesteporten ved kongens hus, drepte de henne der.
4 Når han legger seg, skal du merke deg stedet hvor han ligger. Gå så inn, løft teppet ved føttene hans, og legg deg der. Da vil han fortelle deg hva du skal gjøre.'
37 Hun kom inn, falt ned foran føttene hans og kastet seg mot jorden, tok opp gutten sin og gikk ut.
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: «Gå nær og slå ham ned.» Og han slo ham, og han døde.
34 Dine hender var ikke bundet, dine føtter ble ikke lagt i lenker! Som en som faller for onde menns barn, har du falt!» Og hele folket gråt mer.
5 Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg på sverdet og døde.
10 Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke ville leve etter sitt fall. Jeg tok kronen som var på hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og brakte dem hit til min herre.»
20 Og slik skjedde det, for folket trampet ham ned i porten, og han døde.
5 Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg på sitt sverd og døde sammen med ham.
25 Hvordan er de mektige falt midt i slaget! Jonatan, på dine høyder er du såret!
54 Han ropte raskt til sin våpenbærer: «Trekk sverdet ditt og drep meg, så de ikke sier om meg at en kvinne slo ham.» Så stakk hans våpenbærer ham, og han døde.
16 De grep henne, og hun kom inn på hesteveien til kongens hus, og der ble hun drept.
19 «Å, Israel, din pryd ligger såret på dine høyder! Hvordan er de sterke falt!
23 Da Abigail så David, steg hun raskt av eselet, kastet seg for David og bøyde seg til jorden.
25 De ventet til de ble bekymret, men da han ikke åpnet dørene til det svale rommet, tok de en nøkkel og åpnet, og se, deres herre lå på bakken død.
10 De avdekket hennes nakenhet, hennes sønner og døtre tok de, og henne selv drepte de med sverdet. Hun ble et navn blant kvinner, og de dømte henne.
6 Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde befalt henne.
14 Og hun lå ved føttene hans til morgenen og sto opp før man kunne gjenkjenne hverandre, og han sa: 'La det ikke bli kjent at kvinnen har vært på treskeplassen.'
28 Og han gikk av sted, halshugget Johannes i fengselet, og brakte hodet på et fat, og ga det til jenta, og jenta ga det til sin mor.
23 Men han nektet å vende seg bort, så Abner stakk ham med bakenden av spydet gjennom den femte ribben, og spydet gikk ut bak, og han falt der og døde på stedet. Og alle som kom til stedet hvor Asael falt og døde, stod stille.
27 For han fant henne på marken, og selv om den trolovede jenta ropte, var det ingen som kom og reddet henne.
21 Hun ledet ham bort med sin mengde av ord, med sine smigrende lepper tvang hun ham.