4 Mosebok 13:30
Da roet Kaleb folket foran Moses og sa: «La oss dra opp og ta landet, for vi kan klare det.»
Da roet Kaleb folket foran Moses og sa: «La oss dra opp og ta landet, for vi kan klare det.»
Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta det i eie, for vi er fullt i stand til å gjøre det.
Da fikk Kaleb folket til å tie overfor Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta den i eie, for vi kan sannelig klare det.
Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta landet i eie, for vi skal helt sikkert makte det.
Men Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta landet i eie, for vi kan klare det.
Kaleb roet folket foran Moses, og sa: La oss dra opp straks og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
Men Kaleb beroliget folket foran Moses og sa: La oss gå opp og ta landet i eie, for vi kan lett overvinne det.
Og Caleb stilte folket foran Moses og sa: La oss gå opp straks og ta det i eie; for vi kan overvinne det.
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss gå opp og innta landet, for vi klarer det.
Og Kaleb roet folket for Moses og sa: La oss gå opp med en gang og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
Then Caleb silenced the people before Moses and said, “We should go up and take possession of the land, for we can certainly do it.”
Caleb oppmuntret folket foran Moses og sa: «La oss gå inn med en gang og erobre landet, for vi klarer å overvinne dem.»
Og Kaleb roet folket for Moses og sa: La oss gå opp med en gang og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp og ta landet i eie, for vi kan helt sikkert greie det.
Da roet Kaleb folkets sinne foran Moses og sa: La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.
Men Caleb stillede Folket for Mose og sagde: Lader os jo gaae op og indtage det til Eiendom, thi vi kunne letteligen bemægtige os det.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Da roet Kaleb folket foran Moses og sa: «La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.»
And Caleb quieted the people before Moses, and said, Let us go up at once and take possession, for we are well able to overcome it.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med én gang og innta det, for vi har styrken til å overvinne det.
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta landet i eie, for vi er i stand til å overvinne det.
Da stillet Kaleb folket foran Moses, og sa: La oss straks dra opp og ta dette landet; for vi er i stand til å overvinne det.
And Caleb{H3612} stilled{H2013} the people{H5971} before Moses,{H4872} and said,{H559} Let us go up{H5927} at once,{H5927} and possess{H3423} it; for we are well able{H3201} to overcome{H3201} it.
And Caleb{H3612} stilled{H2013}{(H8686)} the people{H5971} before Moses{H4872}, and said{H559}{(H8799)}, Let us go up{H5927}{(H8799)} at once{H5927}{(H8800)}, and possess{H3423}{(H8804)} it; for we are well able{H3201}{(H8799)} to overcome{H3201}{(H8800)} it.
And Caleb stylled the murmure of the people agenst Moses sayenge: let vs goo vp and conquere it for we be able to ouercome it.
Howbeit Caleb stylled ye people that was agaynst Moses, and sayde vnto them: Let vs go vp, and conquere the lande, for we are able to ouercome it.
(13:31) Then Caleb stilled the people before Moses, & saide, Let vs go vp at once, and possesse it: for vndoubtedly we shall ouercome it.
And Caleb stylled the people before Moyses, saying: Let vs go vp at once, and possesse it, for we be able to ouercome it.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Then Caleb made signs to the people to keep quiet, and said to Moses, Let us go up straight away and take this land; for we are well able to overcome it.
Caleb stilled the people before Moses, and said, "Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it."
Then Caleb silenced the people before Moses, saying,“Let us go up and occupy it, for we are well able to conquer it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Men mennene som gikk opp sammen med ham sa: «Vi kan ikke gå opp mot dette folket, for de er sterkere enn oss.»
32 De spredte et dårlig rykte om landet de hadde utforsket blant Israels barn, og sa: «Landet vi dro gjennom for å utforske, er et land som fortærer sine innbyggere, og alle menneskene vi så der, er av stor størrelse.
9 De svarte: 'Reis dere, la oss gå opp mot dem, for vi har sett landet, og det er svært godt. Dere sitter bare her! Ikke nøl med å dra og innta landet.
12 Så gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen, for du hørte den dagen at Anakim er der med store, befestede byer; om Herren er med meg, skal jeg drive dem ut, som Herren har sagt."
13 Og Josva velsignet ham, og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
14 Derfor har Hebron vært Kalebs, Jefunnes sønn, kenisitten, som arv til denne dag, fordi han fulgte fullt etter Herren, Israels Gud.
20 Da sa jeg til dere: Dere har kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
21 Se, Herren din Gud har satt landet foran deg; dra opp og ta det i eie slik Herren, dine fedres Gud, har talt til deg; frykt ikke og vær ikke redd.
22 Så kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og gi oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.
24 Men min tjener Kaleb, fordi han har en annen ånd og har fulgt meg trofast, vil jeg føre ham inn i det landet han har gått til, og hans etterkommere skal eie det.
25 Amalekittene og kanaanittene bor i dalen. I morgen vend om og dra inn i ørkenen mot Rødehavet."
20 De ga Hebron til Caleb, slik som Moses hadde sagt, og han drev ut Anakim derfra.
6 Judas barn kom til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, sa til ham: "Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
7 Jeg var førti år da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide landet, og jeg brakte ham tilbake med ord som kom fra mitt hjerte.
36 bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal se det, og jeg skal gi landet han har gått på, til ham og hans sønner, fordi han har fullt fulgt Herren.
28 Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og befestet til himmelen, og vi har også sett Anakittenes sønner der.
7 og de talte til hele Israels barns menighet og sa: "Landet vi passerer gjennom for å utforske, er et meget godt land.
32 vi vil gå over væpnet foran Herren til Kanaans land, men vår eiendom skal være hos oss på den andre siden av Jordan.’
14 Kaleb drev deretter bort de tre Anak-sønnene, Sesjai, Ahiman og Talmai, Anaks barn.
28 Men folket som bor i landet er sterke, og byene er befestede og meget store; og vi så også Anaks barn der.
29 Amalekittene bor i Negev-området; hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjelllandet, og kanaaneerne bor ved havet og langs Jordan.»
7 Så kalte Moses på Josva og sa til ham i all Israels påsyn: "Vær sterk og modig! For du skal gå inn med dette folket i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, og du skal overlate det til dem som arv.
12 Og marken til byen og dens landsbyer ga de til Kaleb, sønn av Jefunne, som hans eiendom.
38 Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal komme inn der. Styrk ham, for han skal lede Israel til å ta landet i eie.
24 Deres sønner gikk inn og inntok landet, og Du ydmyket de som bodde i landet, kanaanittene, foran dem og ga dem i deres hånd, sammen med deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ønsket.
18 Jeg beordret dere, på den tiden, og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet for å eie det; dere skal bevæpnet gå over foran deres brødre, Israels barn, alle krigerske menn.
10 Men om de sier: 'Kom opp til oss,' så går vi opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.»
6 Vær sterk og modig, for du skal gi dette folket det landet jeg med ed lovet deres fedre å gi dem.
28 Gi befaling til Josva, styrk ham og oppmuntre ham, for han skal gå over foran dette folket, og han skal få dem til å eie landet som du ser.
11 Herren sa til meg: Reis deg, led folket på vei, så de kan gå inn og ta landet som jeg har sverget til deres fedre å gi dem.
12 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun, for de fulgte Herren helhjertet.
8 Se, jeg har satt landet foran dere; gå inn og ta landet i eie, det som Herren sverget til deres fedre, til Abraham, Isak og Jakob, at han ville gi dem og deres etterkommere etter dem.
24 De sa til Josva: 'Herren har utvilsomt gitt hele landet i vår hånd; for alle landets innbyggere har mistet motet for vår skyld.'
2 Et stort og høyt folk, Anakim-sønnene, som du kjenner til, (og du har hørt: Hvem kan stå seg mot Anak-sønnene?)
6 For Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.
30 Dere skal ikke komme inn i landet jeg med løftet hånd sverget å gi dere; unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
25 De tok med seg noe av landets frukt i hendene sine, brakte det ned til oss og rapporterte, og sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.
17 og vi vil være væpnet, i forveien før Israel, til vi har ført dem inn til sitt sted; og våre barn skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere;
20 Og hvordan landet er, om det er fruktbart eller karrig; om det er trær der eller ikke; vær modige og ta med av fruktene fra landet.» Det var på tiden for de første modne druene.
65 for Herren sa om dem: 'De skal visselig dø i ørkenen;' og det var ingen igjen av dem bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
17 Moses sendte dem for å utforske Kanaan og sa: «Dra opp gjennom Negev og opp i fjelllandet,
56 og markene til byen og dens landsbyer ga de til Kaleb, Jefunnes sønn.
7 Og hvorfor vil dere motvirke Israels sønner fra å gå over til landet som Herren har gitt dem?
20 Og Moses sa til dem: ‘Om dere gjør dette, om dere er væpnet foran Herren for striden,
19 Og dette er navnene på mennene: fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne;
3 Josva sa til Israels sønner: 'Hvor lenge skal dere somler med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?'
9 Bare gjør ikke opprør mot Herren. Frykt ikke for folket i landet, for de er vårt brød. Deres beskyttelse har veket fra dem, og Herren er med oss. Frykt ikke for dem."