4 Mosebok 32:17
og vi vil være væpnet, i forveien før Israel, til vi har ført dem inn til sitt sted; og våre barn skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere;
og vi vil være væpnet, i forveien før Israel, til vi har ført dem inn til sitt sted; og våre barn skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere;
Men vi selv vil dra bevæpnet i spissen foran israelittene, til vi har brakt dem til deres sted. Og småbarna våre skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.
Men vi vil gjøre oss stridsklare og gå i spissen for israelittene, til vi har ført dem til deres sted. Barna våre skal bo i byer med festningsverk for å være trygge mot landets innbyggere.
men vi vil selv væpne oss raskt og gå foran Israels barn til vi har ført dem til deres sted. Våre barn skal bo i befestede byer, trygge for landets innbyggere.
Men vi vil ruste oss til å gå i spissen for Israels barn til de er trygge i sine hjem. Vårt småfolk skal bo i de befestede byene, beskyttet fra landets innbyggere.
men vi selv vil gå bevæpnet foran Israels barn, inntil vi har brakt dem til deres sted. Våre små barn skal bo i de festningsbyene på grunn av innbyggerne i landet.
Men vi selv vil gå bevæpnet foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres sted: og våre små skal bo i de befestede byene på grunn av innbyggerne i landet.
Men vi vil være bevæpnet og rede foran israelittenes ansikt, til vi har ført dem til deres sted, og våre småbarn skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.
Men vi selv vil være klare til å dra i krigen foran Israels sønner, inntil vi har brakt dem til deres sted, mens våre småbarn blir i de befestede byene for å beskytte dem mot landets innbyggere.
Men vi vil selv gjøre oss klare, væpnet, for Israels barn, inntil vi har ført dem til deres bosted; og barna våre skal bo i byene med murer på grunn av landets innbyggere.
«Men vi skal selv gå ut, hver mann bevæpnet til kamp, foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres eiendom; og våre små skal bo i befestede byer for å beskytte seg mot innbyggerne i landet.»
Men vi vil selv gjøre oss klare, væpnet, for Israels barn, inntil vi har ført dem til deres bosted; og barna våre skal bo i byene med murer på grunn av landets innbyggere.
Men vi selv vil raskt ta opp våpen og dra foran Israels barn inntil vi har ført dem til deres sted. I mellomtiden skal våre barn bo i befestede byer for å være trygge mot landets innbyggere.
But we will arm ourselves quickly and go before the Israelites until we bring them to their place. Meanwhile our children will stay in fortified cities, safe from the inhabitants of the land.
men vi selv vil være væpnet og raske til å dra foran Israels barn, inntil vi har brakt dem til deres bosted. Våre barn skal bo i befestede byer, på grunn av landets innbyggere.
Men vi, vi ville bevæbne os og være færdige for Israels Børns Ansigt, indtil at vi føre dem til deres Sted, og vore smaae Børn skulle blive i de faste Stæder for Landets Indbyggeres Skyld.
But we ourselves will go ready armed before the children of Israel, until we have brought them unto their place: and our little ones shall dwell in the fenced cities because of the inhabitants of the land.
Men vi selv vil gå væpnet foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres sted, og våre små barn skal bo i de inngjerdede byene på grunn av landets innbyggere.
But we ourselves will go ready and armed before the children of Israel, until we have brought them to their place; and our little ones shall dwell in the fortified cities because of the inhabitants of the land.
But we ourselves will go ready armed before the children of Israel, until we have brought them unto their place: and our little ones shall dwell in the fenced cities because of the inhabitants of the land.
men vi selv vil gjøre oss klar, bevæpnet, og dra foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres sted; og våre små barn skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.
men vi vil selv gjøre oss klare til krig for å gå foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres plass; og våre barn skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.
men vi selv vil være klare til å gå bevæpnet foran Israels barn til vi har ført dem til deres sted. Men våre små skal være trygge i de befestede byene mot landets folk.
but we ourselves{H587} will be ready{H2363} armed{H2502} to go before{H6440} the children{H1121} of Israel,{H3478} until we have brought{H935} them unto their place:{H4725} and our little ones{H2945} shall dwell{H3427} in the fortified{H4013} cities{H5892} because{H6440} of the inhabitants{H3427} of the land.{H776}
But we ourselves{H587} will go ready{H2363}{(H8803)} armed{H2502}{(H8735)} before{H6440} the children{H1121} of Israel{H3478}, until we have brought{H935}{(H8689)} them unto their place{H4725}: and our little ones{H2945} shall dwell{H3427}{(H8804)} in the fenced{H4013} cities{H5892} because{H6440} of the inhabitants{H3427}{(H8802)} of the land{H776}.
But we oure selues will go ready armed before ye childern of Israel vntill we haue broughte them vnto their place. And oure childre shall dwell in the stronge cities because of the inhabiters of the londe.
As for oure selues, we will go ready armed before the children of Israel, tyll we haue broughte them vnto their place: Oure childre shal remayne in the fenced cities, because of ye indwellers of the londe.
But we our selues will be readie armed to go before the children of Israel, vntill we haue brought them vnto their place: but our childre shall dwell in the defenced cities, because of the inhabitants of the lande.
But we our selues wyl go redy armed before the children of Israel, vntyll we haue brought them vnto their place: And our children shall dwell in the fensed cities, because of the inhabiters of the lande.
But we ourselves will go ready armed before the children of Israel, until we have brought them unto their place: and our little ones shall dwell in the fenced cities because of the inhabitants of the land.
but we ourselves will be ready armed to go before the children of Israel, until we have brought them to their place: and our little ones shall dwell in the fortified cities because of the inhabitants of the land.
but we ourselves will be ready armed to go before the children of Israel, until we have brought them unto their place: and our little ones shall dwell in the fortified cities because of the inhabitants of the land.
but we ourselves will be ready armed to go before the children of Israel, until we have brought them unto their place: and our little ones shall dwell in the fortified cities because of the inhabitants of the land.
But we ourselves will be ready armed to go before the children of Israel till we have taken them to their place: but our little ones will be safe in the walled towns against the people of the land.
but we ourselves will be ready armed to go before the children of Israel, until we have brought them to their place: and our little ones shall dwell in the fortified cities because of the inhabitants of the land.
but we will maintain ourselves in armed readiness and go before the Israelites until whenever we have brought them to their place. Our descendants will be living in fortified towns as a protection against the inhabitants of the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Og de nærmet seg ham og sa: ‘Vi vil bygge folde for buskapen vår her, og byer for barna våre;
18 vi vil ikke vende tilbake til våre hjem før Israels sønner har fått hver sin eiendom.
19 For vi skal ikke eie sammen med dem på den andre siden av Jordan og derover, for vår eiendom har vi fått på den andre siden av Jordan i soloppgangen.'
20 Og Moses sa til dem: ‘Om dere gjør dette, om dere er væpnet foran Herren for striden,
21 og hver av dere går over Jordan foran Herren, til han har drevet bort sine fiender foran seg,
26 våre barn, våre koner, vår buskap, og all vår eiendom, skal være der i byene i Gilead.
27 Men dine tjenere vil gå over, hver væpnet mann, foran Herren til striden, som min herre har sagt.’
29 og Moses sa til dem: ‘Hvis sønnene av Gad og Ruben går over Jordan med dere, hver væpnet for strid, foran Herren, og landet blir vunnet foran dere, da skal dere gi dem Gileads land som eiendom.
30 Men hvis de ikke går over med dere væpnet, skal de ha eiendom blant dere i Kanaans land.’
31 Og sønnene av Gad og Ruben svarte, og sa: ‘Det som Herren har talt til dine tjenere, vil vi gjøre;
32 vi vil gå over væpnet foran Herren til Kanaans land, men vår eiendom skal være hos oss på den andre siden av Jordan.’
3 Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og våre barn blir til bytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?"
39 Og barna deres, som dere sa ville bli bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal komme inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
24 Bygg byer til barna deres og folde til buskapen, og gjør som dere har sagt.’
14 Deres koner, barn og kveg skal bli i det landet Moses ga dere øst for Jordan, men dere krigere skal dra over i spissen for deres brødre, godt rustet, og hjelpe dem,
18 Jeg beordret dere, på den tiden, og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet for å eie det; dere skal bevæpnet gå over foran deres brødre, Israels barn, alle krigerske menn.
19 Men deres koner, deres barn og deres kveg – jeg vet at dere har mye kveg – skal bli boende i byene jeg har gitt dere.
5 Jeg og alle folket som er med meg vil nærme oss byen. Når de kommer ut for å møte oss som tidligere, skal vi flykte for dem.
6 De vil komme ut etter oss til vi har trukket dem ut av byen, for de vil si: De flykter for oss som før. Da skal vi flykte for dem.
9 Moses sa: «Vi skal dra med våre unge og våre gamle, med sønnene og døtrene våre, med småfeet og storfeet vårt, for vi skal holde en fest for Herren.»
10 Han sa til dem: «Så Herren være med dere når jeg lar dere og barna gå, se, for nøden venter dere!
28 Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og befestet til himmelen, og vi har også sett Anakittenes sønner der.
14 og sier: Nei, men til Egypt vil vi dra, der vi ikke ser krig, og vi ikke hører lyden av trompet, og der vi ikke er sultne; og der vil vi bo.
24 Nei, men av frykt gjorde vi dette, for å tenke: I fremtiden kan deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud?
31 Men barna deres, som dere sa ville bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere foraktet.
11 dine barn, dine koner, og den fremmede som er i leirene dine, fra den som hugger veden din til den som henter vannet ditt,
9 Om de sier til oss: 'Stans til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående på stedet og går ikke opp til dem.
10 Men om de sier: 'Kom opp til oss,' så går vi opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.»
34 Og vi inntok alle hans byer på den tiden, og viet hele byen til ødeleggelse, menn, kvinner og små barn; vi lot ingen bli igjen.
35 Bare buskapen tok vi som bytte for oss, og byttet fra byene vi inntok.
36 Fra Aroer, som er ved randen av elven Arnon, og byen som er ved elven, til Gilead var det ingen by som var for høy for oss; alle gav Herren vår Gud oss.
8 Judah sa til sin far Israel: «Send gutten med meg, så drar vi, slik at vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
28 Men folket som bor i landet er sterke, og byene er befestede og meget store; og vi så også Anaks barn der.
22 Så kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og gi oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.
29 som Esaus sønner, som bor i Seir, og moabittene, som bor i Ar, lot gjøre, til jeg krysser Jordanen til det landet som Herren vår Gud gir oss.
16 De var som en mur rundt oss både natt og dag, alle de dagene vi var med dem for å passe flokken.
19 og hvordan landet er de bor i, om det er godt eller dårlig; og hvordan byene er, om de bor i teltleire eller festninger;
8 Hvis Herren har behag i oss, så vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning.
9 Bare gjør ikke opprør mot Herren. Frykt ikke for folket i landet, for de er vårt brød. Deres beskyttelse har veket fra dem, og Herren er med oss. Frykt ikke for dem."
17 La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra en brønn. Vi går kongens vei, svinger ikke av til høyre eller venstre før vi har passert grensen din.»
7 Alt kveget og byttet fra byene tok vi til oss selv.
12 Og Rubens sønner, Gads sønner og halvparten av Manasses stamme krysset over, organisert i grupper, som Moses hadde sagt til dem,
32 Benjamins sønner sa: 'De er slått foran oss som først.' Men Israels sønner sa: 'La oss flykte og dra dem bort fra byen ut til veiene.'
31 Men mennene som gikk opp sammen med ham sa: «Vi kan ikke gå opp mot dette folket, for de er sterkere enn oss.»
16 for dere vet hvordan dere bodde i landet Egypt og hvordan vi dro gjennom midt blant de folkene som dere har passert,
11 Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: Ta med dere proviant til reisen og gå for å møte dem, og si til dem: Vi er deres tjenere. Nå, inngå en pakt med oss.
52 Og Israels barn skal slå leir, hver for sitt leir, og hver for sitt banner, etter deres skarer.
11 Og du skal si: Jeg går opp mot et land uten murer, jeg drar til de som bor i trygghet, som alle bor uten murer, uten bjelker og porter.
5 Alle disse var befestede byer med høye murer, porter med doble fløyer og bom, foruten mange landsbyer.