4 Mosebok 16:4
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
Da Moses hørte det, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
Da Moses hørte dette, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Og da Moses hørte dette, falt han ned med ansiktet mot jorden:
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
When Moses heard this, he fell face down.
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
Der Mose det hørte, da faldt han paa sit Ansigt.
And when Moses heard it, he fell upon his face:
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt:
And when Moses heard it, he fell upon his face.
And when Moses heard it, he fell upon his face:
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt;
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, bøyde han seg ned med ansiktet mot jorden.
When Moses herde it he fell apon his face
Whan Moses herde yt, he fell vpo his face,
But when Moses heard it, hee fell vpon his face,
And when Moyses hearde it, he fell vpon his face,
And when Moses heard [it], he fell upon his face:
When Moses heard it, he fell on his face:
And when Moses heard it, he fell upon his face:
And when Moses heard it, he fell upon his face:
And Moses, hearing this, went down on his face;
When Moses heard it, he fell on his face:
When Moses heard it he fell down with his face to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
6Da gikk Moses og Aron bort fra forsamlingen til inngangen av møteteltet og falt på sitt ansikt. Herrens herlighet viste seg for dem.
7Og Herren talte til Moses og sa:
19Korah samlet hele forsamlingen mot dem ved inngangen til møteteltet, og Herrens herlighet ble synlig for hele menigheten.
20Da talte Herren til Moses og til Aron og sa:
21'Skil dere fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem i et øyeblikk.'
22De falt på sine ansikter og sa: 'Gud, Gud over åndene i alt kjød, vil en manns synd gjøre at du er vred på hele menigheten?'
23Herren talte til Moses og sa:
8Så sa Moses til Korah: 'Hør, jeg ber dere, Levis sønner:
41Hele menigheten av Israels barn murret neste dag mot Moses og Aron og sa: 'Dere har drept Herrens folk.'
42Da menigheten samlet seg mot Moses og Aron, vendte de seg mot møteteltet, og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet ble synlig.
43Moses og Aron gikk frem til inngangen til møteteltet.
44Herren talte til Moses og sa:
45'Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem i et øyeblikk.' Da kastet de seg ned på sine ansikter.
16Moses sa til Korah: 'Du og hele din menighet skal være foran Herren, du og de, og Aron, i morgen;
3De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: 'Det er nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er i deres midte. Hvorfor hever dere dere over Herrens forsamling?'
8Moses skyndte seg å bøye seg mot jorden og tilbe.
29Det skjedde da Moses kom ned fra Sinaifjellet (og Moses hadde begge vitnesbyrdets tavler i hånden da han kom ned fra fjellet), at Moses ikke visste at ansiktets hud strålte etter at han hadde talt med ham.
30Og Aron og hele Israels folk så Moses, og se, ansiktets hud strålte, og de var redde for å komme nær ham.
31Men Moses kalte på dem, og Aron og alle høvdingene blant folket vendte tilbake til ham, og Moses talte til dem.
15Moses sa til Herren:
9Og Moses sa til Aron: 'Si til hele menigheten av Israels barn: Kom frem for Herren, for han har hørt deres knurring.'
31Da Moses så dette, undret han seg over synet; og da han kom nærmere for å se, kom Herrens røst til ham:
21Og Herren talte til Moses og sa,
20Herren steg ned på toppen av Sinai-fjellet, og Herren kalte på Moses til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
21Herren sa til Moses: «Gå ned, advar folket, så de ikke trenger igjennom til Herren for å se, ellers vil mange av dem falle.
25Så gikk Moses ned til folket og sa det til dem:
11Og Herren talte til Moses og sa:
33Da Moses hadde talt til dem, la han et slør over ansiktet sitt.
34Men når Moses gikk inn fram for Herren for å tale med ham, tok han sløret bort til han kom ut igjen; og når han kom ut, talte han til Israels barn alt han var blitt befalt.
35Israels barn så at Moses' ansikt skinte, og Moses la sløret over ansiktet sitt igjen, til han gikk inn for å tale med ham.
36Herren talte til Moses og sa:
10Herren talte til Moses og sa:
1Og Herren talte til Moses og sa:
1Og Herren talte til Moses og til Aron og sa,
13Men Moses sa til Herren: "Egypterne vil høre om det! For du førte dette folket opp fra deres midte med din makt, og de vil si det til landets innbyggere.
4Da Herren så at han vendte seg bort for å se, ropte Gud til ham fra midt i busken og sa: «Moses, Moses,» og han svarte: «Her er jeg.»
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
25Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
3Moses var en meget ydmyk mann, mer enn noe annet menneske på jorden.
6Da disiplene hørte dette, falt de ned med ansiktet mot jorden og ble svært redde.
7Moses kom og kalte på folkets eldste og la fram for dem alle de ordene som Herren hadde befalt ham.
5Han talte til Korah og hele hans menighet og sa: 'I morgen vil Herren vise hvem som tilhører ham, hvem som er hellig, og hvem han lar komme nær ham. Den han utvelger, vil han la komme nær.
13Og Herren talte til Moses og sa:
21Og så fryktinngytende var synet at Moses sa: 'Jeg er meget redd og skjelver.'
3Og Moses sa til Aron: "Dette er det som Herren har talt om, da Han sa: Ved de som kommer nær til Meg, skal Jeg helliges, og for folkets øyne skal Jeg æres." Og Aron tiet.
11Og Herren talte til Moses og sa,
2Og Moses gikk nærmere Herren alene; de andre gikk ikke nær, og folket gikk ikke opp med ham.
29Da gikk Moses og Aaron, og de samlet alle Israels eldste.
16Herren talte til Moses og sa: