1 Kongebok 18:17
Da Akab fikk se Elia, sa Akab til ham: «Er det deg, Israels plager?»
Da Akab fikk se Elia, sa Akab til ham: «Er det deg, Israels plager?»
Da Ahab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du som fører ulykke over Israel?
Da Akab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du som fører Israel i ulykke?
Da Ahab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du, du som fører ulykke over Israel?
Da Akab så Elia, sa Akab til ham: 'Er det deg, du som plager Israel?'
Da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er det du, Israels plager?
Og det hendte, da Ahab så Elias, at Ahab sa til ham: Er du den som skaper problemer for Israel?
Da Akab så Elia, spurte han: Er du den som har brakt ulykke over Israel?
Da Akab så Elia, sa han til ham: Er det du, Israels forpester?
Da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er du her, du som fører ulykke over Israel?
Da Ahab så Elias, spurte han: Er du den som plager Israel?
Da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er du her, du som fører ulykke over Israel?
Da Akab så Elia, sa han til ham: 'Er du her, du som fører ødeleggelse over Israel?'
When Ahab saw Elijah, he said to him, "Is that you, you troubler of Israel?"
Og det skede, der Achab saae Elias, da sagde Achab til ham: Er du den, som forstyrrer Israel?
And it came to pass, when Ahab saw Elijah, that Ahab said unto him, Art thou he that troubleth Israel?
Da Akab så Elia, sa han til ham: Er det du som volder trengsel for Israel?
And it came to pass, when Ahab saw Elijah, that Ahab said to him, Are you he who troubles Israel?
And it came to pass, when Ahab saw Elijah, that Ahab said unto him, Art thou he that troubleth Israel?
Det skjedde, da Akab så Elia, at Akab sa til ham: Er det deg, du som volder Israel trengsler?
Da Akab så Elia, sa Akab til ham: 'Er det du, Israels ulykke?'
Så da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er det deg, du som fører ulykke over Israel?
Da Akab så Elia, sa han til ham: Er det deg, du som forstyrrer Israel?
And whan Achab sawe Elias, Achab sayde vnto him: Art thou he that troublest Israel?
And when Ahab saw Eliiah, Ahab said vnto him, Art thou he that troubleth Israel?
And it fortuned that when Ahab sawe Elias, he saide vnto him: Art thou he that troubleth Israel?
¶ And it came to pass, when Ahab saw Elijah, that Ahab said unto him, [Art] thou he that troubleth Israel?
It happened, when Ahab saw Elijah, that Ahab said to him, Is it you, you troubler of Israel?
and it cometh to pass at Ahab's seeing Elijah, that Ahab saith unto him, `Art thou he -- the troubler of Israel?'
And it came to pass, when Ahab saw Elijah, that Ahab said unto him, Is it thou, thou troubler of Israel?
And it came to pass, when Ahab saw Elijah, that Ahab said unto him, Is it thou, thou troubler of Israel?
And when he saw Elijah, Ahab said to him, Is it you, you troubler of Israel?
It happened, when Ahab saw Elijah, that Ahab said to him, "Is that you, you troubler of Israel?"
When Ahab saw Elijah, he said to him,“Is it really you, the one who brings disaster on Israel?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Han svarte: «Jeg har ikke plaget Israel, men du og din fars hus har gjort det ved å forlate Herrens bud og følge Baal-gudene.»
14Og nå sier du: 'Gå og si til din herre: Her er Elia.' Han kommer til å drepe meg.
15Elia sa: «Så sant Herren hærskarenes Gud lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.»
16Så gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham det. Akab gikk for å møte Elia.
20Akab sa til Elia: 'Har du funnet meg, min fiende?' Elia svarte: 'Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.'
6Så delte de landet mellom seg for å gå gjennom det. Akab gikk én vei alene, og Obadja gikk en annen vei alene.
7Mens Obadja var på vei, møtte han Elia. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: «Er det deg, min herre Elia?»
8Han svarte ham: «Ja, det er meg. Gå og si til din herre: 'Her er Elia.'»
9Da sa Obadja: «Hva har jeg syndet siden du legger din tjener i Akabs hånd, så han skal drepe meg?»
10Så sant Herren din Gud lever: Det er ikke et folk eller et rike hvor min herre ikke har sendt noen for å lete etter deg. Når de sa: 'Han er ikke her,' fikk han riket og folket til å sverge på at de ikke hadde funnet deg.
11Og nå sier du: ‘Gå og si til din herre: Her er Elia.’
12Så snart jeg drar fra deg, tar Herrens Ånd deg til et sted jeg ikke vet om, og når jeg kommer og forteller Akab dette, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
27Da Akab hørte disse ordene, flerret han sine klær, kledde seg i sekk, fastet, sov i sekk og gikk ydmyk.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
29'Har du sett hvordan Akab har ydmyket seg for meg? Siden han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke la ulykken komme i hans dager. Jeg vil bringe ulykken over hans hus i hans sønns dager.'
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18'Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Akkurat nå er han i Nabots vingård, for dit har han gått ned for å ta den i eie.'
1Det gikk mye tid, og Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: «Gå og vis deg for Akab, så vil jeg gi regn på jorden.»
2Elia gikk for å vise seg for Akab. Nå var hungersnøden sterk i Samaria.
3Akab kalte på Obadja, som var ansvarlig for slottet. Obadja fryktet Herren høyt.
7Han spurte dem: 'Hvordan så mannen ut som kom opp mot dere og talte disse ordene til dere?'
8De svarte: 'Han var en hårete mann med et lærbelte om livet.' Da sa han: 'Det er Elia fra Tisjbe.'
9Kongen sendte deretter en offiser med femti mann til Elia. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av en høyde, og sa til ham: 'Guds mann, kongen har befalt at du skal komme ned.'
1Elia, som var fra Tisjbe i Gilead, sa til Akab: 'Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det verken komme dugg eller regn disse årene, bortsett fra ved mitt ord.'
2Og Herrens ord kom til ham, og sa:
20Så sendte Akab bud over hele Israel og samlet profetene på Karmelfjellet.
21Elia trådte frem for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere vakle til begge sider? Hvis Herren er Gud, følg ham; hvis Baal er Gud, følg ham.» Men folket svarte ham ikke ett ord.
13En profet kom da til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, jeg vil i dag gi den i din hånd, og du skal vite at Jeg er Herren.»
14Ahab spurte: «Ved hvem?» Og profeten svarte: «Så sier Herren: Ved hjelp av den unge krigerne under herreførernes kommando.» Ahab spurte: «Hvem skal starte kampen?» Profeten svarte: «Du selv.»
36Ved tiden for offeret trådte profeten Elia fram og bad: «Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener. Etter ditt ord har jeg gjort alt dette.»
3Men Herrens engel talte til Elia fra Tisjbe: 'Stå opp og gå for å møte budbringerne fra Samarias konge. Si til dem: Er det ingen Gud i Israel siden dere går for å søke råd hos Ba'al-Zebub, guden i Ekron?
18Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet hit for å minne meg om min synd og drepe min sønn?'
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da lød en stemme som sa: «Hva gjør du her, Elia?»
9Der gikk han inn i en hule og sov der om natten. Da kom Herrens ord til ham, og han sa til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Så reiste han seg og fulgte offiseren ned til kongen.
1Ahab fortalte Jesabel alt det som Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Jesabel sendte en budbringer til Elia og sa: «Måtte gudene straffe meg, ja enda mer, om jeg ikke gjør med ditt liv som med livet til en av dem innen denne tid i morgen.»
17Israels konge sa til Josjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?'
45I mellomtiden skylte himmelen over med mørke skyer, vind kom og det ble et stort regn. Akab steg i vognen og dro til Jisre'el.
46Herrens hånd kom over Elia. Han festet beltet om livet og løp foran Akab helt til Jisre'el.
18Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
41Elia sa til Akab: «Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.»
42Så Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp på toppen av Karmel-fjellet, bøyde seg til jorden og la ansiktet mellom knærne sine.
43Elia sa til tjeneren sin: «Gå opp og se mot havet.» Tjeneren gikk opp og så, men sa: «Det er ingenting.» Elia sa: «Gå tilbake syv ganger.»
19Herren sa: 'Hvem vil forføre Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?' Og den ene sa ditt, og den andre sa datt.
13Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre konger sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
24Da sa kvinnen til Elia: 'Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.'
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: "Skal jeg slå dem ned, min far? Skal jeg slå dem ned?"
11Dette opprørte Arams konge sterkt. Han kalte sine tjenere og sa til dem: "Kan dere ikke fortelle meg hvem av våre som holder med Israels konge?"
17Da han kom til Samaria, slo han alle som var igjen av Akabs hus i Samaria, til han hadde utslettet dem, i samsvar med Herrens ord som Han hadde talt til Elia.