1 Kongebok 18:28
Så ropte de høyt og kuttet seg, som deres skikk var, med sverd og spyd, inntil blodet fløt over dem.
Så ropte de høyt og kuttet seg, som deres skikk var, med sverd og spyd, inntil blodet fløt over dem.
Da ropte de enda høyere, og de skar seg, slik de pleide, med kniver og lanser, til blodet flommet over dem.
Da ropte de enda høyere og rispet seg etter sin skikk med sverd og spyd til blodet rant over dem.
Da ropte de enda høyere og skar seg etter sin skikk med sverd og spyd til blodet rant.
Så ropte de med høy stemme og skar seg selv, slik de pleide, med sverd og spyd, til blodet rant på dem.
De ropte høyt og skar seg selv, som var deres skikk, med kniver og lansetter, til blodet fløt over dem.
Og de ropte høyt, og skar seg etter sin skikk med kniver og lanser, til blodet sprutet ut over dem.
Så ropte de høyere og skar seg etter sitt skikk med sverd og spyd til blod strømmet.
De ropte høyere og skar seg etter sin skikk med sverd og spyd til de blødde.
De ropte høyere og skar seg etter sin skikk med kniver og lanser til blodet rant.
Da ropte de høyt og skar seg med kniver og syl, slik de pleide, helt til blodet rant over dem.
De ropte høyere og skar seg etter sin skikk med kniver og lanser til blodet rant.
De ropte høyere og skar seg med sverd og spyd etter deres skikk, til blodet rant av dem.
So they shouted louder and slashed themselves with swords and spears, as was their custom, until their blood flowed.
Og de raabte med høi Røst og saarede sig efter deres Viis med Knive og med Syle, indtil de udøste Blod over sig.
And they cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lancets, till the blood gushed out upon them.
De ropte høyere og rispet seg selv med kniver og lanser, slik deres skikk var, til blodet strømmet nedover dem.
And they cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lances, until the blood gushed out upon them.
And they cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lancets, till the blood gushed out upon them.
De ropte høyt og skar seg etter sitt sedvanlige vis med sverd og spyd, til de blødde.
Så ropte de enda høyere og skar seg etter skikk med sverd og spyd, til blodet fløt over dem.
Så ropte de høyere og skar seg som de pleide, med sverd og spyd, så blodet fløt over dem.
Så ropte de høyere, skar seg med kniver og sverd, slik som de pleide, til blodet rant over dem.
And they cried loude, and prouoked the selues with knyues & botkens, (as their maner was) tyll ye bloude folowed.
And they cryed loude, and cut them selues as their maner was, with kniues and launcers, till the blood gushed out vpon them.
And they cried lowde, and cut them selues as their maner was with kniues & launcers, till the blood folowed on the.
And they cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lancets, till the blood gushed out upon them.
They cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lances, until the blood gushed out on them.
And they call with a loud voice, and cut themselves, according to their ordinance, with swords and with spears, till a flowing of blood `is' on them;
And they cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lances, till the blood gushed out upon them.
And they cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lances, till the blood gushed out upon them.
So they gave loud cries, cutting themselves with knives and swords, as was their way, till the blood came streaming out all over them.
They cried aloud, and cut themselves in their way with knives and lances, until the blood gushed out on them.
So they yelled louder and, in accordance with their prescribed ritual, mutilated themselves with swords and spears until their bodies were covered with blood.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Da ettermiddagen kom, var de fortsatt i ekstase til tiden for offergaven. Men det kom ingen stemme, ingen som svarte, ingen som tok hensyn.
30Elia sa til hele folket: «Kom nær meg.» Og hele folket kom nær ham. Han reparerte Herrens alter, som var ødelagt.
23Gi oss to okser; la dem velge en okse for seg selv, skjære den opp i stykker og legge den på veden uten å tenne ild. Jeg skal tilberede den andre oksen og legge den på veden uten å tenne ild.
24Så påkall dere navnet til deres gud, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud.» Og hele folket svarte og sa: «Det er godt sagt.»
25Elia sa til Baals profeter: Velg en okse for dere og gjør det først, for dere er mange. Påkall så navnet til deres gud, men sett ikke ild på det.
26Så tok de oksen som de hadde fått, forberedte den og påkalte Baals navn fra morgen til middag, mens de sa: «Baal, svar oss!» Men det var ingen stemme, ingen som svarte. De hoppet rundt alteret de hadde laget.
27Ved middagstid hånte Elia dem og sa: «Rop høyere! Han er en gud, kanskje han mediterer eller er opptatt eller på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.»
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og den slikket opp vannet i grøften.
39Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: «Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!»
40Elia sa til dem: «Grip Baals profeter. Ikke la en av dem slippe unna!» De grep dem, og Elia førte dem til Kishon-dalen og drepte dem der.
5kom det menn fra Sikem, Sjilo og Samaria, åtti mann med barberte skjegg, sønderrevne klær og oppskårne kropper, og de hadde med seg matoffer og røkelse til Herrens hus.
32Med steinene bygde han et alter i Herrens navn. Rundt alteret laget han en grøft så stor som rommet for to sekkemål.
33Han la veden til rette, skar oksen opp i stykker og la stykkene på veden.
34Deretter sa han: «Fyll fire krukker med vann og hell det over brennofferet og veden.» Så sa han: «Gjør det en gang til.» De gjorde det en gang til. Så sa han: «Gjør det en tredje gang.» De gjorde det en tredje gang.
35Vannet rant rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.
36Ved tiden for offeret trådte profeten Elia fram og bad: «Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener. Etter ditt ord har jeg gjort alt dette.»
17De brente sine sønner og døtre i ild, praktiserte spådom og varsler, og solgte seg selv for å gjøre det som var ondt i Herrens øyne og provoserte ham til vrede.
2Men jo mer jeg kalte dem, jo mer gikk de bort fra meg. De ofret til Baalene og brente røkelse for utskårne bilder.
22De slaktet oksene, og prestene tok imot blodet og stenket det på alteret. Deretter slaktet de værerne og stenket blodet på alteret. Så slaktet de lammene og stenket blodet på alteret.
11De slaktet påskelammene, og prestene sprengte ut blodet mens levittene flådde dyrene.
39Når de slaktet sine sønner for sine avguder, kom de samme dag inn i min helligdom for å vanhellige den. Slik har de gjort i mitt hus.
21Derfor skal du gi deres barn til sulten og overgi dem til sverdet. La deres koner bli enker og barnløse, og la deres menn bli drept, deres unge menn falle for sverdet i krigen.
41Du gir mine fiender ryggen, så jeg tilintetgjør dem som hater meg.
1Ahab fortalte Jesabel alt det som Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
21Elia trådte frem for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere vakle til begge sider? Hvis Herren er Gud, følg ham; hvis Baal er Gud, følg ham.» Men folket svarte ham ikke ett ord.
32Folket kastet seg over byttet og tok sauer, okser og kalver, slaktet dem på bakken, og folket spiste kjøttet med blodet.
12Herren, hærskarenes Gud, kalte på den dagen til gråt og sorg, til barbering av hoder og til å bære sekkeklede.
25Da han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktene og lederne: «Gå inn og slå dem i hjel! La ingen slippe ut.» Så slo vaktene og lederne dem med sverdet og kastet likene ut, og de gikk til byen der Baals tempel var.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
30De vil løfte stemmen om deg og skrike bittert; de vil strø støv på hodene sine og rulle seg i asken.
5Dere som tenner ild under eiketrærne, under alle grønne trær, og som slakter barn i dalene, under klippene.
3De har øst deres blod som vann rundt Jerusalem, og ingen var der til å begrave dem.
37De ofret sine sønner og sine døtre til demonene.
38De utøste uskyldig blod, deres sønners og døtres blod, som de ofret til Kana’ans avguder, og landet ble besmittet med blod.
18For en klagende røst høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er blitt sterkt skamfulle, for vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.
27Da Akab hørte disse ordene, flerret han sine klær, kledde seg i sekk, fastet, sov i sekk og gikk ydmyk.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
18Og jeg vil gi de menn som har overtrådt min pakt, de som ikke har holdt ordene i pakten de gjorde foran meg, da de skar en kalv i to og gikk mellom delene av den.
13Kle dere med sekkeklær og klag, dere prester; rop høyt, dere som tjener ved alteret. Kom og tilbring natten i sekkeklær, dere som tjener min Gud, for kornofferet og drikkofferet holdes tilbake fra deres Guds hus.
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke svare dem. Han vil skjule sitt ansikt for dem i den tiden fordi de har utført onde gjerninger.
4Han fikk alterene for Ba'alene brutt ned i sitt nærvær, og solstøttene over dem ble han fjernet. Asjera-stolpene, de utskårne figurene og de støpte bildene knuste han til støv og strødde det utover gravene til dem som hadde ofret til dem.
19Kall nå til meg alle Baals profeter, alle hans tjenere og prester; la ingen mangle, for jeg skal ofre et stort offer til Baal. Enhver som mangler, skal ikke leve.» Men Jehu handlet i list, for å ødelegge alle dem som tilbad Baal.
12Da skal byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til de gudene de brenner røkelse til, men de skal ikke kunne frelse dem i deres nød.
64Deres prester falt for sverdet, og deres enker gråt ikke.
19Nå send bud og samle hele Israel til meg på Karmelfjellet, også Baals fire hundre og femti profeter og Asherahs fire hundre profeter som spiser ved Jesabels bord.
4For de har forlatt meg og har gjort dette stedet fremmed. De har brent røkelse for andre guder som hverken de selv, deres fedre eller kongene av Juda har kjent, og de har fylt dette stedet med uskyldig blod.
21Elisha gikk tilbake fra ham og tok et par okser og slaktet dem. Han brukte utstyret til oksene til å koke kjøttet og ga folket, og de spiste. Så stod han opp, fulgte Elia og tjente ham.