1 Samuelsbok 14:26

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Når folket kom til skogen, se, det dryppet honning, men ingen rakte hånden til munnen, for folket fryktet edens skyld.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Fork 9:2 : 2 Alt skjer likedan for alle: én hendelse for den rettferdige og den onde, for den gode og den rene og den urene, for den som ofrer og den som ikke ofrer. Som den gode, så også synderen; den som sverger, som den som frykter å sverge.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    24Israels menn var presset hardt den dagen, for Saul hadde bundet folket med denne ed: «Forbannet være den mann som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender.» Ingen av folket smakte noe mat.

    25Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på marken.

  • 88%

    27Men Jonatan hadde ikke hørt sin far legge folket under ed, derfor rakte han frem den ende av staven som var i hans hånd og dyppet den i honningens kake. Han rakte hånden til munnen, og hans øyne lyste opp.

    28En av folket svarte: «Din far har lagt en hard ed på folket: 'Forbannet være den som spiser brød i dag.'» Og folket var utmattet.

    29Jonatan sa: «Min far har brakt ulykke over landet. Se hvordan mine øyne har lyste opp fordi jeg smakte litt honning.

    30Hvor mye bedre ville det ikke vært om folket i dag hadde fått spise av byttet de fant blant fiendene? Nå har ikke nederlaget vært stort blant filisterne.»

  • 43Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonatan fortalte ham og sa: «Jeg smakte litt honning med enden av staven som var i min hånd. Se, jeg må dø.»

  • 74%

    8Da han en tid senere kom tilbake for å ta henne til kone, gikk han av veien for å se på løvens skrott, og se, det var bisverm og honning i løvens skrott.

    9Han tok honningen i hendene, spiste av den mens han gikk videre og kom til sin far og mor, og gav dem noe av honningen, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løvens skrott.

  • 13Spis honning, min sønn, for den er god, og honningkake er søt for din gane.

  • 29honning, smør, sauer og ost av ku melk til David og folket som var med ham, for de sa: 'Folket er sultent og trøtt og tørst i ørkenen.'

  • 71%

    1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til sin far.

    2Saul satt i ytterkanten av Gibea, under granatepletreet i Migron, og folket som var med ham, var omkring seks hundre mann.

  • 70%

    11Da de begge viste seg for filisternes vaktpost, sa filisterne: «Se, hebreerne kommer ut av hullene de har gjemt seg i.»

    12Vaktene ropte til Jonatan og hans våpenbærer og sa: «Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe.» Jonatan sa til sin våpenbærer: «Kom etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»

    13Så klatret Jonatan opp på hender og føtter, og hans våpenbærer fulgte etter ham. De falt foran Jonatan, og hans våpenbærer fulgte og drepte dem etter ham.

  • 22Og på stridens dag var det verken sverd eller spyd å finne i hendene på alle de folk som var med Saul og Jonatan. Men for Saul og Jonatan, hans sønn, fantes det.

  • 18De to sluttet en pakt framfor Herren. David ble i skogen, og Jonathan dro hjem.

  • 68%

    8Jonatan sa: «Se, vi vil krysse over til mennene, og vi vil vise oss til dem.

    9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere', så skal vi stå stille der vi er og ikke gå opp til dem.

  • 16Har du funnet honning, spis bare nok til deg, ellers vil du bli mett og kaste opp.

  • 6Så sa Jonatan til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»

  • 68%

    21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisteren, som hadde gått opp med dem til leiren rundt dem, forente seg også med israelittene som var med Saul og Jonatan.

    22Alle israelittene som hadde gjemt seg på Efraims fjell, hørte at filistrene flyktet, og de fulgte også etter dem i kampen.

  • 15Da oppstod det skjelving i leiren, på åkeren og blant hele folket. Selv vakten og de plyndrende soldatene skalv. Jorden skalv også, og det ble en stor skjelving fra Gud.

  • 7Han tok et par okser, skar dem i stykker og sendte bitene rundt i hele Israels land med budbringere og sa: «Dette skal gjøres med oksene til den som ikke følger Saul og Samuel.» Da falt en frykt fra Herren over folket, og de kom ut som én mann.

  • 39For så sant Herren, Israels Frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.

  • 15Også løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen og sverget at jeg ikke ville lede dem inn i det landet som jeg hadde utsett for dem, et land som flyter med melk og honning, det beste av alle land,

  • 27De fortalte ham og sa: Vi gikk til det landet du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten.

  • 15Se ned fra ditt hellige bosted i himmelen og velsign ditt folk Israel og det landet du har gitt oss, som du sverget til våre fedre, et land som flyter med melk og honning.'

  • 7Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.

  • 67%

    8Hvis Herren har velbehag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.

    9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke landets folk, for de er brød for oss. Deres vern er trukket bort fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.'

  • 6Israels barn vandret førti år i ørkenen til hele nasjonen, krigerne som kom ut av Egypt, hadde tilintetgjort fordi de ikke hørte på Herrens røst. Herren sverget til dem at de ikke skulle se landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 16Jonathan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: «Tell opp og se hvem som har gått fra oss.» Da de telte opp, se, da manglet Jonatan og hans våpenbærer.

  • 22Fra de drepte og mektiges blod vendte Jonatans bue aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.

  • 6Saul hørte på Jonatans røst og sverget: Så sant Herren lever, David skal ikke dø.

  • 45Folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har bragt denne store frelsen til Israel? Ikke tale om! Så sant Herren lever, ikke et hår på hodet hans skal falle til jorden, for han har handlet med Gud i dag.» Så folk løslatte Jonatan, og han døde ikke.

  • 18Mennene i byen sa til ham på den sjuende dagen før solen gikk ned: 'Hva er søtere enn honning, og hva er sterkere enn løven?' Og han sa til dem: 'Hadde dere ikke pløyd med min kvige, ville dere ikke ha løst gåten.'

  • 5Når Herren fører deg til kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, hevittenes og jebusittenes land, det landet han sverget til dine fedre at han ville gi deg, et land som flyter med melk og honning, skal du holde denne tjeneste i denne måneden.

  • 22Og det skal være slik at på grunn av den overflod av melk de gir, skal han spise rømme; for rømme og honning skal alle som er igjen i landet, spise.

  • 35Da hele folket kom for å overtale David til å ta mat mens det ennå var dag, sverget David: «Måtte Gud gjøre slik og slik med meg om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.»

  • 33Mens kjøttet ennå var mellom deres tenner, før det ble tygget, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren slo dem med en veldig pest.

  • 9Han førte oss til dette stedet og ga oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.

  • 32Folket kastet seg over byttet og tok sauer, okser og kalver, slaktet dem på bakken, og folket spiste kjøttet med blodet.

  • 25De tok med seg av landets frukt i hendene sine og bar det ned til oss og bragte tilbake et ord og sa: Landet som Herren vår Gud gir oss er godt.

  • 15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: ‘Hva er dette?’ For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: ‘Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.’

  • 10Herrens frykt er ren, den står fast til evig tid. Herrens dommer er sanne, de er rettferdige alle sammen.

  • 22Du ga dem dette landet som du hadde sverget å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.