1 Samuelsbok 20:4

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Jonathan sa til David: Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    8Gjør derfor barmhjertighet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men hvis det er noen misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?

    9Jonathan sa: Det være langt fra deg! For hvis jeg visste med sikkerhet at det onde var bestemt av min far til å komme over deg, skulle jeg ikke fortelle deg det?

    10David spurte Jonathan: Hvem skal da fortelle meg om din far svarer deg hardt?

    11Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Så gikk de begge ut på marken.

    12Jonathan sa til David: HERREN, Israels Gud, er vitne: Jeg skal undersøke min far en gang i morgen eller overmorgen, og hvis han har det godt med David, men jeg ikke sender bud til deg og avslører dette for deg,

    13måtte da HERREN straffe Jonathan, om jeg ikke avslører det for deg og lar deg gå i fred. Måtte HERREN være med deg slik som han var med min far.

    14Hvis jeg fortsatt lever, vis da HERRENS barmhjertighet mot meg, så jeg ikke dør.

    15Og vis ikke trofastheten fra mitt hus, ikke engang når HERREN har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate.

    16Så sluttet Jonathan en pakt med Davids hus, og sa: Måtte HERREN ta hevn over Davids fiender.

    17Og Jonathan fikk igjen David til å sverge, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

  • 80%

    1David flyktet fra Najot i Rama og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning, og hva er min synd foran din far, siden han søker å ta mitt liv?

    2Jonathan svarte ham: Det være langt fra deg! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe stort eller lite uten å avsløre det for meg, så hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.

    3David sverget igjen og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han tenker: La ikke Jonathan vite dette, for da vil han bli bedrøvet. Men så sant HERREN lever og så sant du lever, er det bare et steg mellom meg og døden.

  • 77%

    3Jonatan og David sluttet en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

    4Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.

  • 77%

    39Gutten forstod ingenting; bare Jonathan og David visste om saken.

    40Jonathan gav våpnene sine til gutten og sa til ham: Gå og bær dem til byen.

    41Da gutten gikk, stod David opp fra sør, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. Så kysset de hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

    42Jonathan sa til David: Gå i fred, for vi har sverget begge i HERRENS navn og sagt: HERREN være vitne mellom meg og deg, mellom min ætt og din ætt for evig. Så stod han opp og dro bort, og Jonathan vendte tilbake til byen.

  • 77%

    28Jonathan svarte Saul: David ba meg inntrengende om tillatelse til å gå til Betlehem.

    29Han sa: La meg gå, for vår familie har et offer i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg da reise og se mine brødre. Derfor kom han ikke til kongens bord.

  • 76%

    1Saul snakket med sin sønn Jonatan og med alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.

    2Jonatan advarte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Så vær på vakt i morgen tidlig, og gjem deg på et hemmelig sted.

    3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er. Jeg vil snakke med ham om deg, og jeg vil rapportere til deg hva jeg finner ut.

    4Jonatan talte vel om David til Saul, sin far, og sa til ham: Kongen skal ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært til stor nytte for deg.

    5Han våget sitt eget liv og slo filisteren, og Herren ga en stor seier for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

    6Saul hørte på Jonatans røst og sverget: Så sant Herren lever, David skal ikke dø.

    7Jonatan kalte David, og han fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som tidligere.

  • 76%

    6Så sa Jonatan til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»

    7Hans våpenbærer sa til ham: «Gjør alt som er i ditt hjerte. Gå videre, se, jeg er med deg, hjerte og sjel.»

    8Jonatan sa: «Se, vi vil krysse over til mennene, og vi vil vise oss til dem.

  • 1Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

  • 76%

    43Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonatan fortalte ham og sa: «Jeg smakte litt honning med enden av staven som var i min hånd. Se, jeg må dø.»

    44Saul sa: «Måtte Gud gjøre slik og mer også, du skal sannelig dø, Jonatan.»

    45Folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har bragt denne store frelsen til Israel? Ikke tale om! Så sant Herren lever, ikke et hår på hodet hans skal falle til jorden, for han har handlet med Gud i dag.» Så folk løslatte Jonatan, og han døde ikke.

  • 76%

    32Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?

    33Saul kastet spydet mot ham for å slå ham ned. Slik forstod Jonathan at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.

  • 40Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør hva som synes godt for deg.»

  • 74%

    17Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.'

    18De to sluttet en pakt framfor Herren. David ble i skogen, og Jonathan dro hjem.

  • 73%

    5David sa til Jonathan: Se, i morgen er det nymåne, og jeg skulle sitte til bords med kongen for å spise. Men la meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til kvelden den tredje dagen.

    6Hvis din far savner meg, så si: David ba meg inntrengende om tillatelse til å løpe til Betlehem, hans by, fordi det er et årlig offer for hele familien der.

  • 20Nå, konge, kom ned etter alt ditt hjertes ønske, og vi skal overgi ham i kongens hånd.'

  • 35Om morgenen gikk Jonathan ut på marken til det avtale møtestedet med David. En liten gutt var med ham.

  • 26Jeg sørger over deg, Jonatan, min bror. Dypt var du elsket av meg, din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.

  • 1David spurte: "Er det fortsatt noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet mot på grunn av Jonathan?"

  • 1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til sin far.

  • 7David sa til ham: "Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet på grunn av din far Jonathan. Jeg vil gi deg tilbake all eiendom som tilhørte din far Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord."

  • 4Måtte Han huske alle dine offergaver og finne dine brennoffer velbehagelige. Sela.

  • 38La din tjener få dra tilbake, så jeg kan dø i min egen by ved graven til min far og mor. Men her er din tjener Kimham. La ham gå over med min herre kongen og gjør for ham det som synes deg best.'