1 Samuelsbok 25:24
Hun kastet seg ned for hans føtter og sa: 'På meg alene, min herre, vær skylden! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
Hun kastet seg ned for hans føtter og sa: 'På meg alene, min herre, vær skylden! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
Hun falt ned for føttene hans og sa: På meg, herre, på meg komme denne skylden! La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
Hun falt ned for føttene hans og sa: «På meg, min herre, på meg være skylden! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.»
Så kastet hun seg ned ved føttene hans og sa: Skylden er min, herre. La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
Så kastet hun seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden være min, og la din tjenerinne tale til deg og høre hennes ord.'
Hun falt for hans føtter og sa: Min herre, la denne urett komme over meg alene. La din tjenerinne få tale i ditt påhør, og hør din tjenerinnes ord.
Og falt for føttene hans og sa: På meg, min herre, la denne uretten komme over meg: og la din tjenestekvinne få tale i din påhør, og hør ordene hennes.
Hun falt ved føttene hans og sa: Min herre, la skylden bli på meg. La din tjener tillate å snakke til deg, og hør dine tjeners ord.
Hun kastet seg ned ved hans føtter og sa: «La skylden være min, herre. La din tjener få tale til deg, hør din tjeners ord.
og falt ved hans føtter og sa: På meg, min herre, på meg la denne ugjerningen være, og la din tjenestekvinne snakke til deg, og hør ordene til din tjenestekvinne.
Hun sa: «La denne uretten hvil på meg, min herre; la din tjenerinne tale for deg, og hør på mine ord.»
og falt ved hans føtter og sa: På meg, min herre, på meg la denne ugjerningen være, og la din tjenestekvinne snakke til deg, og hør ordene til din tjenestekvinne.
Hun kastet seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden falle på meg! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør ordene fra din tjenestekvinne.
She fell at his feet and said, "My lord, let the blame be on me alone. Please let your servant speak to you, and hear the words of your servant.
Og hun faldt for hans Fødder og sagde: (Hør) mig, min Herre! denne Misgjerning skal være min; og Kjære, lad din Tjenesteqvinde tale for dine Øren, og hør din Tjenesteqvindes Ord.
And fell at his feet, and said, Upon me, my lord, upon me let this iniquity be: and let thine handmaid, I pray thee, speak in thine audience, and hear the words of thine handmaid.
Hun kastet seg for hans føtter og sa: «Min herre, la skylden falle på meg alene! La din tjenerinne få tale til deg og hør på hennes ord.
And she fell at his feet and said, Upon me, my lord, upon me let this iniquity be; and let your maidservant speak in your ears, and hear the words of your maidservant.
And fell at his feet, and said, Upon me, my lord, upon me let this iniquity be: and let thine handmaid, I pray thee, speak in thine audience, and hear the words of thine handmaid.
Hun falt ved hans føtter og sa: På meg, min herre, på meg være skylden. La, vær så snill, din tjenestekvinne tale til deg, min herre, og lytt til din tjenestekvinnes ord.
Hun falt for hans føtter og sa: 'Å, herre, la den skyld være på meg alene. Tillat din tjenestekvinne å tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
Hun kastet seg for hans føtter og sa: La meg, min herre, ta på meg skylden! La din tjenestekvinne få snakke til deg, og lytt til dine tjenestekvinnes ord.
Hun kastet seg ned ved hans føtter og sa: La skylden være på meg, herre, på meg alene. La din tjener få tale til deg, og lytt til din tjeners ord.
and fell at his fete, and sayde: Oh my lorde, let this trespace be myne, and let thy handmayde speake before thine eares, and heare the wordes of thy handmayden:
And fel at his feete, and sayd, Oh, my lord, I haue committed the iniquitie, and I pray thee, let thine handmayde speake to thee, and heare thou the wordes of thine handmayde.
And fell at his feete, and sayde: Let this iniquitie be counted myne my lord, and let thyne handmaide I praye thee speake in thyne audience, & heare the wordes of thy handmayd.
And fell at his feet, and said, Upon me, my lord, [upon] me [let this] iniquity [be]: and let thine handmaid, I pray thee, speak in thine audience, and hear the words of thine handmaid.
She fell at his feet, and said, On me, my lord, on me be the iniquity; and please let your handmaid speak in your ears. Hear the words of your handmaid.
and falleth at his feet and saith, `On me, my lord, the iniquity; and let, I pray thee, thy handmaid speak in thine ear, and hear the words of thy handmaid.
And she fell at his feet, and said, Upon me, my lord, upon me be the iniquity; and let thy handmaid, I pray thee, speak in thine ears, and hear thou the words of thy handmaid.
And she fell at his feet, and said, Upon me, my lord, upon me be the iniquity; and let thy handmaid, I pray thee, speak in thine ears, and hear thou the words of thy handmaid.
And falling at his feet she said, May the wrong be on me, my lord, on me: let your servant say a word to you, and give ear to the words of your servant.
She fell at his feet, and said, "On me, my lord, on me be the iniquity; and please let your handmaid speak in your ears. Hear the words of your handmaid.
Falling at his feet, she said,“My lord, I accept all the guilt! But please let your female servant speak to you! Please listen to the words of your servant!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Da David fikk vite at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren, som har hevnet den skam jeg led fra Nabal og holdt sin tjener tilbake fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme tilbake på hans eget hode.' Så sendte David bud og fridde til Abigail for å ta henne til hustru.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: 'David har sendt oss for å ta deg til hans hustru.'
41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Se, din tjenestekvinne er her for å tjene, for å vaske føttene til min herres tjenere.'
42Straks gjorde Abigail seg klar og satte seg på sitt esel, og fem av hennes tjenestepiker fulgte henne. Hun fulgte Davids budbærere og ble hans hustru.
23Da Abigail så David, skyndte hun seg og steg ned fra eselet, falt framfor David på sitt ansikt og bøyde seg til jorden.
31så vil ikke dette være en støt for deg eller en tung samvittighet for min herre, at du har utøst uskyldig blod eller tatt deg selv til rette. Når Herren har gjort godt mot min herre, så husk din tjenestekvinne.'
32David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg!
33Velsignet være din dømmekraft, og velsignet være du som i dag har holdt meg tilbake fra å komme i blodskyld og fra å frelse meg med min egen hånd!
34For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å gjøre deg ondt, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville ingen mannlig etterkommer ha blitt tilbake for Nabal til morgenlyset.'
35David tok imot fra hennes hånd det hun hadde med seg, og han sa til henne: 'Gå hjem med fred. Se, jeg har hørt dine ord og respekterer deg.'
36Abigail kom tilbake til Nabal, og se, han hadde fest i huset som en konges fest. Nabals hjerte var godt til mote, og han var svært full. Hun fortalte ham ingenting, verken stort eller smått, før morgengryet.
25La ikke min herre bry seg om denne usle mann, Nabal, for som hans navn er, så er han. Nabal er hans navn, og dårskap bor i ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene min herre sendte.'
26Nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har holdt deg tilbake fra å komme til blodskyld og fra å frelse deg med din egen hånd. Måtte dine fiender og de som søker å skade min herre, bli som Nabal!
27La denne velsignelsen, som din tjenestekvinne har brakt til min herre, bli gitt til menn som følger min herre.
28Tilgi din tjenestekvinners misgjerning, for Herren vil visselig bygge min herre et varig hus, for min herre kjemper Herrens kamper, og ingen ondskap er funnet i deg hele ditt liv.
19Hun sa til sine tjenere: 'Gå i forveien, jeg kommer etter dere.' Men hun sa ingenting til sin mann Nabal.
20Mens hun red på eselet og gikk nedover fjellets skjul, kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
14En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: 'David har sendt budbringere fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjeller dem ut.
12Kvinnen sa: 'La din tjenerinne få lov til å tale et ord til min herre kongen.' Han sa: 'Tal!'
15Nå har jeg kommet for å tale dette til min herre kongen fordi folket har skremt meg. Din tjenerinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen, kanskje vil kongen gjøre etter sin tjeners bønn.
16For kongen vil høre og befri sin tjenerinne fra den mannens hånd som prøver å utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.'
17Kvinnen sa: 'La min herre kongens ord være til hvile for meg. For som en Guds engel er min herre kongen til å høre alt, både godt og vondt. Må Herren din Gud være med deg.'
18Kongen sa til kvinnen: 'Jeg ber deg, skjul intet for meg av det jeg spør deg om.' Kvinnen sa: 'La min herre kongen tale.'
9Tekoa-kvinnen sa til kongen: 'Min herre konge, skylden ligger på meg og min fars hus, men kongen og hans trone er uskadd.'
4Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun ned på sitt ansikt til jorden og hyllet ham og sa: 'Hjelp, konge!'
3Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Kvinnen var klok og vakker, men mannen var hard og ond i sine gjerninger, og han var av Kalebs hus.
4David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5Da sendte David ti unge menn, og David sa til dem: 'Gå opp til Karmel og gå til Nabal, og hils ham i mitt navn!
8Spør dine tjenere, og de vil fortelle deg. La våre unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Vi ber deg, gi dine tjenere og din sønn David det de ber om.'
9Davids unge menn gikk av sted, hilste Nabal i Davids navn og ventet.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort urett; men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller straffe meg og min fars hus.'
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært redd. Hun sa til ham: 'Se, din tjenerinne har hørt på deg og satt livet på spill. Jeg har gjort som du sa til meg.
22Nå ber jeg deg, hør også på din tjenerinne og la meg få sette fram et stykke brød for deg. Spis, så du får styrke når du skal dra av sted.'
17Da han kom nær henne, spurte kvinnen: 'Er du Joab?' og han svarte: 'Ja, jeg er han.' Da sa hun: 'Hør din tjenestekvinnes ord,' og han svarte: 'Jeg hører.'
8David sa til Gud: «Jeg har syndet meget ved å gjøre dette. Nå, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært dåraktig.»
19De krysset elva for å bringe kongens hus over og å gjøre det som var godt i hans øyne. Shimei, sønn av Gera, falt ned foran kongen når han gikk over Jordan.
20Shimei sa til kongen: 'Måtte ikke min herre tilregne meg misgjerningen, og husk ikke på onde dine tjener gjorde på den dagen min herre, kongen, dro ut fra Jerusalem. Måtte ikke kongen ta det til hjertet.'
18Så sa han: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hva ondt er i min hånd?
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren oppfordrer deg mot meg, la ham få et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, siden de i dag har drevet meg bort fra å få del i Herrens arv og sier: 'Gå bort og tjen andre guder.'
16Hun svarte: 'Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne og sagt at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg og sitte på din trone.'
11Skal jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt slakt som jeg har slaktet til mine saueklippere og gi det til menn som kommer fra hvem vet hvor?
16Se ikke på din tjenestekvinne som en dårlig kvinne, for jeg har talt ut av min store bekymring og smerte.»
28Kongen sverget og sa: 'Så sant Herren lever, som har befridd meg fra all nød,'
22Joab falt med ansiktet til jorden og hyllet kongen og velsignet ham og sa: 'I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi kongen har gjort etter din tjeners ord.'
16Nå spør jeg deg om en liten ting; ikke avvis meg.» Hun sa til ham: «Si det.»
17Han sa: «Si til kong Salomo, for han vil ikke avvise deg, å gi meg Abisjag fra Sjunem til kone.»
13Hun sa: «La meg få finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenerinne, enda jeg ikke er likeverdig med noen av dine tjenestepiker.»
8David overtalte sine menn med disse ordene og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Saul reiste seg fra hulen og gikk sin vei.
26Hanna sa: «Unnskyld meg, min herre. Så sant du lever, min herre, jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.
34«Dine hender var ikke bundet, og dine føtter var ikke lagt i lenker. Som man faller for ugjerningsmenn, falt du.» Og hele folket gråt igjen over ham.