2 Samuelsbok 14:9
Tekoa-kvinnen sa til kongen: 'Min herre konge, skylden ligger på meg og min fars hus, men kongen og hans trone er uskadd.'
Tekoa-kvinnen sa til kongen: 'Min herre konge, skylden ligger på meg og min fars hus, men kongen og hans trone er uskadd.'
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre, konge, skylden komme over meg og min fars hus; kongen og hans trone være uten skyld.
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Skylden, herre konge, komme over meg og over min fars hus; men kongen og hans trone skal være uten skyld.»
Da sa kvinnen fra Tekoa til kongen: «Skylden, herre konge, komme over meg og min fars hus; men kongen og hans trone skal være uten skyld.»
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre konge, måtte skylden for denne saken falle på meg og min fars hus, men kongen og hans trone skal være uskyldige.»
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre konge, skylden være på meg og min fars hus; men kongen og hans trone være uten skyld.
Og kvinnen fra Tekoah sa til kongen: "Min herre, o konge, synden hviler på meg og min fars hus; men kongen og hans trone er uskyldige."
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre konge! Må misgjerningen falle over meg og min fars hus, mens kongen og hans trone er uskyldige.»
Men kvinnen fra Tekoa sa til kongen: 'Herre konge, la skylden være på meg og min fars hus, og kongen og hans trone være uten skyld!'
Og kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre konge, skylden være på meg og min fars hus, men kongen og hans trone være skyldfri.
Kvinnen fra Tekoah svarte: 'Min herre, o konge, synden hviler over meg og min fars hus, men du og din trone er uten bebreidelse.'
Og kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre konge, skylden være på meg og min fars hus, men kongen og hans trone være skyldfri.
Tekoitkvinnen sa til kongen: «Min herre og konge, la skylden ligge på meg og på min fars hus, men kongen og hans trone er uten skyld.»
But the woman from Tekoa replied to the king, "My lord the king, let the guilt rest on me and on my father’s house. The king and his throne will be guiltless."
Og den thekoitiske Qvinde sagde til Kongen: Min Herre Konge! den Misgjerning være paa mig og min Faders Huus, men Kongen og hans Throne skal være uskyldig.
And the woman of Tekoah said unto the king, My lord, O king, the iniquity be on me, and on my father's house: and the king and his throne be guiltless.
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: "Herre, konge, skylden ligger på meg og på min fars hus. Kongen og hans trone skal være uten skyld."
And the woman of Tekoa said to the king, My lord, O king, let the iniquity be on me, and on my father's house: and the king and his throne be guiltless.
And the woman of Tekoah said unto the king, My lord, O king, the iniquity be on me, and on my father's house: and the king and his throne be guiltless.
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre, o konge, skylden være på meg og min fars hus, og kongen og hans trone være skyldfri.
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: 'På meg og på min fars hus vil synden komme; kongen og hans trone er uskyldige.'
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre, konge, la skylden falle på meg og på min fars hus, og la kongen og hans trone være skyldfri.»
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Herre, konge, la synden være på meg og min slekt, la kongen og tronen hans være skyldfri.
And the woman of Thecoa saide vnto ye kynge: The trespace be vpon me (my lorde ye kynge) and vpon my fathers house: but the kynge and his seate be vngiltye.
Then the woman of Tekoah said vnto the King, My lord, O King, this trespas be on me, & on my fathers house, and the King and his throne be giltlesse.
And the woman of Thekoa saide vnto the king: My lorde O king, this trespasse be on me and on my fathers house: and the king and his throne be giltlesse.
And the woman of Tekoah said unto the king, My lord, O king, the iniquity [be] on me, and on my father's house: and the king and his throne [be] guiltless.
The woman of Tekoa said to the king, My lord, O king, the iniquity be on me, and on my father's house; and the king and his throne be guiltless.
And the woman of Tekoah saith unto the king, `On me, my lord, O king, `is' the iniquity, and on the house of my father; and the king and his throne `are' innocent.'
And the woman of Tekoa said unto the king, My lord, O king, the iniquity be on me, and on my father's house; and the king and his throne be guiltless.
And the woman of Tekoa said unto the king, My lord, O king, the iniquity be on me, and on my father's house; and the king and his throne be guiltless.
And the woman of Tekoa said to the king, My lord, O king, may the sin be on me and on my family, and may the king and the seat of his kingdom be clear of sin!
The woman of Tekoa said to the king, "My lord, O king, the iniquity be on me, and on my father's house; and the king and his throne be guiltless."
The Tekoan woman said to the king,“My lord the king, let any blame fall on me and on the house of my father. But let the king and his throne be innocent!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier: 'Overlat til oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han har tatt, og vi vil ødelegge arvingen også.' Dermed vil de utslukke den gnisten som er igjen for meg og etterlate min mann uten navn og etterkommere på jorden.
8Kongen sa til kvinnen: 'Gå til ditt hus, så skal jeg gi befaling vedrørende deg.'
10Kongen sa: 'Om noen taler til deg, bring ham til meg, og han skal aldri mer røre deg.'
11Hun sa: 'Minn kongen om Herren din Gud, at ingen hevner av blodet skal ødelegge mer, så de ikke utsletter min sønn.' Kongen sa: 'Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønn skal falle til jorden.'
12Kvinnen sa: 'La din tjenerinne få lov til å tale et ord til min herre kongen.' Han sa: 'Tal!'
13Kvinnen sa: 'Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? For i det kongen nå taler dette ordet, er han som en skyldig ved ikke å hente tilbake sin bortstøtte.'
2Joab sendte noen til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne og sa til henne: 'Vær så snill, lat som du er i sorg, tar på deg sørgeklær og salver deg ikke med olje. Vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.'
3Deretter skal du gå til kongen og tale slik til ham.' Og Joab la ordene i hennes munn.
4Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun ned på sitt ansikt til jorden og hyllet ham og sa: 'Hjelp, konge!'
5Kongen sa til henne: 'Hva er det med deg?' Hun svarte: 'Jeg er en enke; min mann er død.'
19De krysset elva for å bringe kongens hus over og å gjøre det som var godt i hans øyne. Shimei, sønn av Gera, falt ned foran kongen når han gikk over Jordan.
20Shimei sa til kongen: 'Måtte ikke min herre tilregne meg misgjerningen, og husk ikke på onde dine tjener gjorde på den dagen min herre, kongen, dro ut fra Jerusalem. Måtte ikke kongen ta det til hjertet.'
15Nå har jeg kommet for å tale dette til min herre kongen fordi folket har skremt meg. Din tjenerinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen, kanskje vil kongen gjøre etter sin tjeners bønn.
16For kongen vil høre og befri sin tjenerinne fra den mannens hånd som prøver å utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.'
17Kvinnen sa: 'La min herre kongens ord være til hvile for meg. For som en Guds engel er min herre kongen til å høre alt, både godt og vondt. Må Herren din Gud være med deg.'
18Kongen sa til kvinnen: 'Jeg ber deg, skjul intet for meg av det jeg spør deg om.' Kvinnen sa: 'La min herre kongen tale.'
19Kongen spurte: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte og sa: 'Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. For din tjener Joab befalte meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn.
24Hun kastet seg ned for hans føtter og sa: 'På meg alene, min herre, vær skylden! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
15Er det første gang jeg har spurt Gud for ham? Nei! La ikke kongen legge noe tilregne for sin tjener eller hele min fars hus, for din tjener visste ingenting om alt dette, verken stort eller smått!'
16Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.'
20Ellers, når min herre kongen går bort og hviler med sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som syndere.
21Mens hun ennå talte med kongen, kom profeten Natan.
28Da David senere hørte om dette, sa han: «Jeg og mitt rike er uskyldige for Herren for evig fra Abners blod, Ners sønn.»
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort urett; men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller straffe meg og min fars hus.'
9Jeg er ren, uten synd; jeg er uskyldig, og ingen skyld finnes hos meg.
28Tilgi din tjenestekvinners misgjerning, for Herren vil visselig bygge min herre et varig hus, for min herre kjemper Herrens kamper, og ingen ondskap er funnet i deg hele ditt liv.
13Hvor skal jeg gå med min skam? Og du vil bli sett på som en av de skamløse i Israel. Snakk heller med kongen; han vil ikke nekte deg å få meg.
35Men du sier: Jeg er uskyldig, visselig har hans vrede vendt seg fra meg. Se, jeg vil dømme deg fordi du sier: Jeg har ikke syndet.
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor er jeg kommet tilbake fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er noen skyld hos meg, la ham drepe meg.'
3Ellers vil de rive meg i stykker som en løve, dra meg bort mens ingen redder.
8David sa til Gud: «Jeg har syndet meget ved å gjøre dette. Nå, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært dåraktig.»
11Denne dagen har dine øyne sett at Herren i dag har gitt deg i mine hender i hulen. Noen ba meg om å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
12Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! Jeg skar av fliken av din kappe, men drepte deg ikke. Vit og forstå at jeg ikke har onde hensikter eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jakter på mitt liv for å ta det.
13Må Herren dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg; men min hånd skal ikke være mot deg.
3Her er jeg: Vitne imot meg foran Herren og foran hans salvede: Hvis okse har jeg tatt? Hvis esel har jeg tatt? Hvem har jeg bedratt? Hvem har jeg undertrykt? Fra hvem har jeg tatt bestikkelser for å lukke øynene i sak? Jeg skal gi det tilbake til dere.
17David sa til Gud: «Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg, den som har syndet og gjort mye ondt. Men disse, de er bare sauer. Hva har de gjort? Herre, min Gud, vend din hånd mot meg og min fars hus, men ikke la folket plages.»
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, og fjern således skyld for det uskyldige blod som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
13Hvis jeg hadde handlet bedragersk mot hans liv, ville ingen sak kunne holdes skjult for kongen, og du selv ville stått bort fra det.'
8Gjør derfor barmhjertighet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men hvis det er noen misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?
13David sa til Natan: 'Jeg har syndet mot Herren.' Natan svarte: 'Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.'
27Han svarte: 'Min herre konge, min tjener bedrog meg. For din tjener sa: Jeg vil salke eselet mitt for meg selv, så jeg kan ri på det og dra med kongen, for din tjener er lam.
31så vil ikke dette være en støt for deg eller en tung samvittighet for min herre, at du har utøst uskyldig blod eller tatt deg selv til rette. Når Herren har gjort godt mot min herre, så husk din tjenestekvinne.'
14Hvis jeg har syndet, følger du med på meg og tillater meg ikke å gå fri for skyld.
4Vask meg grundig fra min ondskap, og rens meg fra min synd.
9Hvem kan si: 'Jeg har renset mitt hjerte, jeg er ren fra min synd'?
17Men nå har Adonja blitt konge, og du, min herre konge, vet ingenting om det.
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren oppfordrer deg mot meg, la ham få et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, siden de i dag har drevet meg bort fra å få del i Herrens arv og sier: 'Gå bort og tjen andre guder.'
16David sa til ham: «Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: ‘Jeg har drept Herrens salvede.’»
9Jeg vil bære Herrens vrede fordi jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og utøver dom for meg. Han vil føre meg ut i lyset, jeg skal se hans rettferdighet.
9Han sa til meg: ‘Kom over og drep meg; jeg er fanget i dødsangst, men livet er fortsatt i meg.’