1 Samuelsbok 7:8

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Israels barn sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan frelse oss fra filisternes hånd.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 37:4 : 4 Kanskje Herren din Gud vil høre alle ordene til Rabsjake, som kongen av Assyria, hans herre, har sendt for å håne den levende Gud, og kanskje han vil straffe ordene som Herren din Gud har hørt. Derfor, løft opp en bønn for resten som er igjen.
  • 1 Sam 12:19-24 : 19 Hele folket sa til Samuel: Be for dine tjenere til Herren din Gud, så vi ikke dør, for vi har lagt til alle våre synder denne onde handlingen å kreve en konge. 20 Samuel sa til folket: Frykt ikke. Dere har gjort all denne ondskapen, men vend dere ikke bort fra Herren, tjen Herren av hele deres hjerte. 21 Vend dere ikke bort for å følge tomme avguder som verken kan gagne eller redde dere, for de er intet. 22 Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, for det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk. 23 Så vil heller ikke jeg, Gud forby, synde mot Herren ved å opphøre å be for dere, men jeg vil lære dere den gode og rette vei. 24 Frykt Herren og tjen ham i sannhet av hele deres hjerte. Se hvor store ting han har gjort for dere.
  • Jes 62:1 : 1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter fram som morgenlyset og hennes frelse som en flammende fakkel.
  • Jes 62:6-7 : 6 På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vaktmenn. Hele dagen og hele natten, alltid, skal de ikke tie. Dere som påminner Herren, ikke gi dere ro! 7 Og gi ham ingen ro før han grunnfester og gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    5Samuel sa: «Samle hele Israel til Mispa, så skal jeg be til Herren for dere.»

    6De samlet seg i Mispa. De øst opp vann og helte det ut for Herrens åsyn. Den dagen fastet de og sa: «Vi har syndet mot Herren.» Samuel dømte Israels barn i Mispa.

    7Da filisterne hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes herrer opp mot Israel. Israels barn hørte dette og ble redde for filisterne.

  • 80%

    9Samuel tok en diegende lamunge og bar den fram som et brennoffer til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.

    10Mens Samuel ofret brennofferet, rykket filisterne fram til kamp mot Israel. Men Herren tordnet med høy røst den dagen mot filisterne og skapte forvirring blant dem, så de ble slagne av Israel.

    11Israels menn rykket ut fra Mispa og forfulgte filisterne og slo dem ned til sør for Bet-Kar.

    12Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sen. Han kalte den Eben-Eser (hjelpesteinen) og sa: «Hittil har Herren hjulpet oss.»

    13Filisterne ble ydmyket og kom ikke mer inn i Israels område. Herrens hånd var mot filisterne alle Samuels dager.

  • Dom 6:6-7
    2 vers
    75%

    6Israel ble svært fattige på grunn av midjanittene, og de ropte til Herren om hjelp.

    7Da ropte Israels barn til Herren på grunn av midjanittene.

  • 3Samuel sa da til hele Israels hus: «Hvis dere av hele deres hjerte vender tilbake til Herren, fjern da de fremmede gudene og astarterne fra deres midte. Rett deres hjerte til Herren og tjen bare ham. Da skal han fri dere ut av filisternes hånd.»

  • 74%

    10Da ropte Israels barn til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalene.

    11Herren sa til Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filistrene?

  • 74%

    10De ropte til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og tjent Ba'alene og Ashtarotene. Nå, befri oss fra våre fienders hånd, så skal vi tjene deg.

    11Herren sendte Jerubba'al, Bedan, Jefta og Samuel og reddet dere fra de fiender som omringet dere, så dere bodde trygt.

  • 17Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.

  • 19Hele folket sa til Samuel: Be for dine tjenere til Herren din Gud, så vi ikke dør, for vi har lagt til alle våre synder denne onde handlingen å kreve en konge.

  • 74%

    4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.

    5De sa til ham: 'Se, du er blitt gammel, og dine sønner følger ikke i dine veier. Sett nå en konge over oss til å dømme oss, slik som alle andre folk har.'

    6Men dette ord gjorde Samuel misfornøyd, da de sa: 'Gi oss en konge til å dømme oss.' Og Samuel bad til Herren.

    7Herren sa til Samuel: 'Hør på folkets røst i alt det de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, slik at jeg ikke skal være konge over dem.'

  • 73%

    19Men folket ville ikke høre på Samuel. De sa: 'Nei, vi vil ha en konge over oss.'

    20Vi vil også være som de andre folkene. Vår konge skal dømme oss, gå foran oss og føre våre kriger.'

    21Samuel hørte alle folkets ord og sa dem for ørene til Herren.

    22Herren sa til Samuel: 'Hør på deres røst og sett en konge over dem.' Samuel sa til Israels menn: 'Gå hver til sin by.'

  • 73%

    7Filisterne ble redde og sa: «Gud er kommet til leiren!» Og de sa: «Ve oss! For aldri før har noe slikt hendt.

    8Ve oss! Hvem skal redde oss fra disse mektige guders hånd? Dette er de gudene som slo egypterne med alle slags plager i ørkenen.

    9Vær sterke, filistere! Vær menn, ellers må dere tjene hebreerne slik de har tjent dere. Vær menn og kjemp!»

  • 27Israels barn spurte Herren, for Guds paktsark var der i de dager,

  • 47Så skal hele denne forsamlingen vite at Herren ikke redder med sverd og spyd. For slaget tilhører Herren, og han vil gi dere i vår hånd."

  • 1Og Herrens ord kom til hele Israel gjennom Samuel. Da gikk Israel ut for å møte filisterne i krig, og de slo leir ved Eben-Eser, mens filisterne slo leir i Afek.

  • 8Han stilte seg opp og ropte til Israels tropp: "Hvorfor stiller dere opp til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann og la ham komme ned til meg!

  • 3Da folket kom tilbake til leiren, spurte Israels eldste: «Hvorfor har Herren latt oss bli slått foran filisterne i dag? La oss hente Herrens paktkiste fra Silo, slik at den kan være med oss og redde oss fra våre fienders makt.»

  • 18Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David skal jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.»

  • 16«I morgen på denne tid sender jeg en mann fra Benjamins land til deg. Han skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.»

  • 15Israels barn sa til Herren: Vi har syndet; gjør med oss som du finner best, bare redd oss denne gangen, vi ber deg.

  • 12Da sa jeg: 'Nå kommer filistrene ned mot meg til Gilgal, og jeg har ikke inntrengt fram for Herrens ansikt,' så jeg tok mot til meg og ofret brennofferet.'

  • 2De roper til meg: 'Min Gud, vi i Israel kjenner deg.'

  • 11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skremt og veldig redde.

  • 1Israelittene fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. Derfor gav Herren dem i filisternes hånd i førti år.

  • 37Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned og forfølge filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.

  • 52Israelittene og judittene reiste seg, ga et kamprop og forfulgte filisterne til Gat og Askelons porter. Filisterne lå døde langs veien til Shaarim, til og med til Gat og Ekron.

  • 4Budene kom til Sauls Gibea og fortalte saken til folket. Da brast hele folket ut i gråt.

  • 19Og Herren vil også gi Israel sammen med deg i filistrenes hånd, og i morgen skal du og dine sønner være hos meg. Også Israels leir vil Herren gi i filistrenes hånd.

  • 2David spurte Herren og sa: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Herren svarte David: 'Dra og slå filisterne og redd Ke'ila.'

  • 15Samuel dømte Israel så lenge han levde.

  • 1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne, og mange falt døde på Gilboafjellet.

  • 15Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg fram?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'

  • 6Da israelittene så at de var i nød, for folket var hardt presset, gjemte de seg i huler, kratt, klipper, hulerom og sisterner.