1 Samuelsbok 7:8
Israels barn sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan frelse oss fra filisternes hånd.»
Israels barn sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan frelse oss fra filisternes hånd.»
De sa til Samuel: Ikke slutt å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.
Israelittene sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.»
Israels sønner sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.
Israels barn sa til Samuel: "Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så Han kan redde oss fra filistrenes hånd."
Og Israels barn sa til Samuel: Slutt ikke å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.
Og Israels barn sa til Samuel: Ikke slutt å rope til Herren vår Gud for oss, så han vil frelse oss fra filistrenes hånd.
Israels folk sa til Samuel: Slutt ikke å rope til Herren vår Gud for oss, så han redder oss fra filistrenes hånd.
Israels barn sa til Samuel: Stans ikke med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.
Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filisternes hånd.
Og Israels barn sa til Samuel: «Ikke slutt å rope til Herren, vår Gud, for oss, så han kan frelse oss fra filisternes hånd.»
Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filisternes hånd.
Israels barn sa til Samuel: "Hold ikke opp med å rope til Herren, vår Gud, for oss, så han kan frelse oss fra filistrenes hånd."
The Israelites said to Samuel, 'Do not stop crying out to the LORD our God for us, so that He may save us from the hand of the Philistines.'
Og Israels Børn sagde til Samuel: Ti ikke fra at raabe for os til Herren vor Gud, at han frelser os fra Philisternes Haand.
And the children of Israel said to Samuel, Cease not to cry unto the LORD our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines.
Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.
And the children of Israel said to Samuel, Do not cease to cry unto the LORD our God for us, that he will save us from the hand of the Philistines.
And the children of Israel said to Samuel, Cease not to cry unto the LORD our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines.
Israels barn sa til Samuel: "Hold ikke opp med å rope til Yahweh vår Gud for oss, så han vil redde oss fra filisternes hånd."
Og Israels sønner sa til Samuel: 'Hold ikke opp med å rope til Jehova vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.'
Israels barn sa til Samuel: «Stans ikke med å rope til Herren vår Gud for oss, slik at han frelser oss fra filistrenes hånd.»
Og Israels barn sa til Samuel: Fortsett å rope til Herren vår Gud for oss, så han redder oss fra filistrenes hånd.
& sayde vnto Samuel: Ceasse not to crye vnto the LORDE oure God for vs, yt he maie helpe vs out of the hande of ye Philistynes.
And the children of Israel sayd to Samuel, Cease not to crie vnto the Lorde our God for vs, that hee may saue vs out of the hand of the Philistims.
And the children of Israel sayd to Samuel: Ceasse not to crye vnto the lord our God for vs, that he may saue vs out of the hand of the Philistines.
And the children of Israel said to Samuel, Cease not to cry unto the LORD our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines.
The children of Israel said to Samuel, "Don't cease to cry to Yahweh our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines."
And the sons of Israel say unto Samuel, `Keep not silent for us from crying unto Jehovah our God, and He doth save us out of the hand of the Philistines.'
And the children of Israel said to Samuel, Cease not to cry unto Jehovah our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines.
And the children of Israel said to Samuel, Cease not to cry unto Jehovah our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines.
And the children of Israel said to Samuel, Go on crying to the Lord our God for us to make us safe from the hands of the Philistines.
The children of Israel said to Samuel, "Don't cease to cry to Yahweh our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines."
The Israelites said to Samuel,“Keep crying out to the LORD our God so that he may save us from the hand of the Philistines!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Samuel sa: «Samle hele Israel til Mispa, så skal jeg be til Herren for dere.»
6De samlet seg i Mispa. De øst opp vann og helte det ut for Herrens åsyn. Den dagen fastet de og sa: «Vi har syndet mot Herren.» Samuel dømte Israels barn i Mispa.
7Da filisterne hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes herrer opp mot Israel. Israels barn hørte dette og ble redde for filisterne.
9Samuel tok en diegende lamunge og bar den fram som et brennoffer til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.
10Mens Samuel ofret brennofferet, rykket filisterne fram til kamp mot Israel. Men Herren tordnet med høy røst den dagen mot filisterne og skapte forvirring blant dem, så de ble slagne av Israel.
11Israels menn rykket ut fra Mispa og forfulgte filisterne og slo dem ned til sør for Bet-Kar.
12Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sen. Han kalte den Eben-Eser (hjelpesteinen) og sa: «Hittil har Herren hjulpet oss.»
13Filisterne ble ydmyket og kom ikke mer inn i Israels område. Herrens hånd var mot filisterne alle Samuels dager.
6Israel ble svært fattige på grunn av midjanittene, og de ropte til Herren om hjelp.
7Da ropte Israels barn til Herren på grunn av midjanittene.
3Samuel sa da til hele Israels hus: «Hvis dere av hele deres hjerte vender tilbake til Herren, fjern da de fremmede gudene og astarterne fra deres midte. Rett deres hjerte til Herren og tjen bare ham. Da skal han fri dere ut av filisternes hånd.»
10Da ropte Israels barn til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalene.
11Herren sa til Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filistrene?
10De ropte til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og tjent Ba'alene og Ashtarotene. Nå, befri oss fra våre fienders hånd, så skal vi tjene deg.
11Herren sendte Jerubba'al, Bedan, Jefta og Samuel og reddet dere fra de fiender som omringet dere, så dere bodde trygt.
17Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.
19Hele folket sa til Samuel: Be for dine tjenere til Herren din Gud, så vi ikke dør, for vi har lagt til alle våre synder denne onde handlingen å kreve en konge.
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.
5De sa til ham: 'Se, du er blitt gammel, og dine sønner følger ikke i dine veier. Sett nå en konge over oss til å dømme oss, slik som alle andre folk har.'
6Men dette ord gjorde Samuel misfornøyd, da de sa: 'Gi oss en konge til å dømme oss.' Og Samuel bad til Herren.
7Herren sa til Samuel: 'Hør på folkets røst i alt det de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, slik at jeg ikke skal være konge over dem.'
19Men folket ville ikke høre på Samuel. De sa: 'Nei, vi vil ha en konge over oss.'
20Vi vil også være som de andre folkene. Vår konge skal dømme oss, gå foran oss og føre våre kriger.'
21Samuel hørte alle folkets ord og sa dem for ørene til Herren.
22Herren sa til Samuel: 'Hør på deres røst og sett en konge over dem.' Samuel sa til Israels menn: 'Gå hver til sin by.'
7Filisterne ble redde og sa: «Gud er kommet til leiren!» Og de sa: «Ve oss! For aldri før har noe slikt hendt.
8Ve oss! Hvem skal redde oss fra disse mektige guders hånd? Dette er de gudene som slo egypterne med alle slags plager i ørkenen.
9Vær sterke, filistere! Vær menn, ellers må dere tjene hebreerne slik de har tjent dere. Vær menn og kjemp!»
27Israels barn spurte Herren, for Guds paktsark var der i de dager,
47Så skal hele denne forsamlingen vite at Herren ikke redder med sverd og spyd. For slaget tilhører Herren, og han vil gi dere i vår hånd."
1Og Herrens ord kom til hele Israel gjennom Samuel. Da gikk Israel ut for å møte filisterne i krig, og de slo leir ved Eben-Eser, mens filisterne slo leir i Afek.
8Han stilte seg opp og ropte til Israels tropp: "Hvorfor stiller dere opp til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann og la ham komme ned til meg!
3Da folket kom tilbake til leiren, spurte Israels eldste: «Hvorfor har Herren latt oss bli slått foran filisterne i dag? La oss hente Herrens paktkiste fra Silo, slik at den kan være med oss og redde oss fra våre fienders makt.»
18Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David skal jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.»
16«I morgen på denne tid sender jeg en mann fra Benjamins land til deg. Han skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.»
15Israels barn sa til Herren: Vi har syndet; gjør med oss som du finner best, bare redd oss denne gangen, vi ber deg.
12Da sa jeg: 'Nå kommer filistrene ned mot meg til Gilgal, og jeg har ikke inntrengt fram for Herrens ansikt,' så jeg tok mot til meg og ofret brennofferet.'
2De roper til meg: 'Min Gud, vi i Israel kjenner deg.'
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skremt og veldig redde.
1Israelittene fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. Derfor gav Herren dem i filisternes hånd i førti år.
37Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned og forfølge filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
52Israelittene og judittene reiste seg, ga et kamprop og forfulgte filisterne til Gat og Askelons porter. Filisterne lå døde langs veien til Shaarim, til og med til Gat og Ekron.
4Budene kom til Sauls Gibea og fortalte saken til folket. Da brast hele folket ut i gråt.
19Og Herren vil også gi Israel sammen med deg i filistrenes hånd, og i morgen skal du og dine sønner være hos meg. Også Israels leir vil Herren gi i filistrenes hånd.
2David spurte Herren og sa: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Herren svarte David: 'Dra og slå filisterne og redd Ke'ila.'
15Samuel dømte Israel så lenge han levde.
1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne, og mange falt døde på Gilboafjellet.
15Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg fram?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
6Da israelittene så at de var i nød, for folket var hardt presset, gjemte de seg i huler, kratt, klipper, hulerom og sisterner.