Hosea 8:2

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

De roper til meg: 'Min Gud, vi i Israel kjenner deg.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 10:16 : 16 Han sa: «Følg meg og se min nidkjærhet for Herren.» Så lot han ham kjøre med seg i sin vogn.
  • 2 Kong 10:29 : 29 Men fra Jeroboams synder, som han hadde fått Israel til å synde, vendte ikke Jehu seg bort, nemlig gullkalvene i Betel og Dan.
  • Sal 78:34-37 : 34 Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte tilbake og søkte Gud oppriktig. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud den Høyeste deres forløser. 36 Men de smigret ham med sin munn og løy for ham med sin tunge. 37 Deres hjerte var ikke stødig hos ham; de var ikke trofaste mot hans pakt.
  • Jes 48:1-2 : 1 Hør dette, Jakobshus, dere som blir kalt ved Israels navn og har sitt utspring fra Judas vann, dere som sverger ved Herrens navn og påkaller Israels Gud, men ikke i sannhet og oppriktighet. 2 Fra den hellige byen har de blitt kalt, og de har støttet seg til Israels Gud. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Sela.
  • Jer 7:4 : 4 Ikke sett deres lit til løgnaktige ord og si: 'Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel er dette.'
  • Hos 5:15 : 15 Jeg vil gå tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt. I sin nød vil de søke meg ivrig.
  • Hos 7:13-14 : 13 Ve dem, for de har vendt seg bort fra meg. Ødeleggelse over dem, fordi de har fart troløst mot meg. Jeg vil forløse dem, men de taler løgn mot meg. 14 De roper ikke til meg av hjertet når de hyler på sine senger. For korn og ny vin skjærer de seg selv, men de vender seg bort fra meg.
  • Mika 3:11 : 11 Hennes ledere dømmer for bestikkelser, hennes prester underviser for en pris, og hennes profeter spår for penger. Likevel stoler de på Herren og sier: 'Er ikke Herren blant oss? Ingen ulykke skal ramme oss.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Sett trompeten mot munnen! Som en ørn kommer han over Herrens hus. For de har brutt min pakt og forbrutt seg mot min lov.

  • 8I nøden ropte du, og jeg reddet deg; jeg svarte deg fra tordenskyens skjul. Jeg prøvde deg ved Meribas vann. Sela.

  • 3Israel har avvist det gode; fienden skal forfølge ham.

  • 3En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.

  • 10Da ropte Israels barn til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalene.

  • 74%

    21En røst høres på høydedragene, gråt og bønner fra Israels barn, fordi de har vridd seg bort fra sine veier og glemt Herren sin Gud.

    22Vend tilbake, frafalne barn, så skal jeg helbrede deres frafall. 'Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.'

  • 22Den sterke Gud, Herren, den sterke Gud, Herren, han vet det, og hele Israel skal vite det. Hvis vi har handlet opprørsk eller troløst mot Herren, så la oss ikke bli frelst på denne dag.

  • 7«Hør, mitt folk, og jeg vil tale; Israel, og jeg vil vitne mot deg: Jeg er Gud, din Gud.

  • 1Samaria skal bli skyldig fordi hun har gjort opprør mot sin Gud. De skal falle for sverdet. Deres spedbarn skal knuses, og deres gravide kvinner skal bli revet opp.

  • 1Til korlederen. Med strengeinstrumenter. En salme av Asaf. En sang.

  • 3Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. For nå har du, Efraim, drevet hor, og Israel er blitt urent.

  • 5Jeg kjente deg i ørkenen, i tørre land.

  • 30Da skal de forstå at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er mitt folk, sier Herren Gud.

  • 52Måtte dine øyne være åpne for din tjeners og ditt folk Israels bønn, så du hører på dem når de roper til deg.

  • 6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn. Derfor skal de på den dagen vite at Jeg er den som taler; Se, her er Jeg.

  • 18Herren lot meg vite, og jeg visste det. Da viste du meg deres gjerninger.

  • 10Israels stolthet vitner mot ham, likevel vender de ikke tilbake til Herren sin Gud, og de søker ham ikke på tross av alt dette.

  • 1Hør dette ordet som jeg løfter opp mot dere, en klagesang, Israels hus:

  • 8Du, Israels håp og redningsmann i nødens tid, hvorfor opptrer du som en fremmed i landet, som en reisende som bare kommer for å overnatte?

  • 1Hør dette, Jakobshus, dere som blir kalt ved Israels navn og har sitt utspring fra Judas vann, dere som sverger ved Herrens navn og påkaller Israels Gud, men ikke i sannhet og oppriktighet.

  • 12Derfor vil jeg gjøre dette mot deg, Israel. Fordi jeg skal gjøre dette mot deg, gjør deg klar til å møte din Gud, Israel!

  • 10Og Herren vil være et tilfluktssted for den undertrykte, et tilfluktssted i trengselstider.

  • 71%

    1Rop høyt fra strupen, spar ikke! Løft din stemme som en basun. Forkynn mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.

    2Dag etter dag søker de meg og vil gjerne kjenne mine veier, som et folk som gjør rettferdighet og ikke forlater sin Guds rett. De spør meg om rettferdige dommer, de lengter etter å komme nær Gud.

  • 1Hør Herrens ord, Israels barn! For Herren har en sak med landets innbyggere, fordi det er ingen sannhet, ingen godhet, og ingen kunnskap om Gud i landet.

  • 27Dere skal vite at jeg er midt i Israel, at jeg er Herren deres Gud, og det er ingen annen. Mitt folk skal aldri mer bli til skamme.

  • 1Hør det ordet som Herren har talt om dere, Israels hus.

  • 33Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,

  • 8Israels barn sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan frelse oss fra filisternes hånd.»

  • 6Vend tilbake til Ham som israelittene i stor frafall har vendt seg bort fra.

  • 1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra Egyptens land, og sa:

  • 11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egyptens land. Åpne din munn vidt, så skal jeg fylle den.

  • 7Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg. Selv om de kaller på Den Høye, vil ingen reise seg.

  • 18Derfor, hør, dere nasjoner, og vit, dere vitne, hva som er midt iblant dere.

  • 60For at alle folk på jorden må vite at Herren er Gud, og det er ingen annen.

  • 22Israels hus skal forstå at jeg er Herren deres Gud, fra den dagen og framover.

  • 31O generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land med mørke skygger? Hvorfor sier mitt folk: Vi har revet løs, vi vil ikke lenger komme til deg?

  • 17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

  • 27Hvorfor sier du, Jakob, hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett er forbigått av min Gud?

  • 1Da Israel var ung, elsket jeg ham, og fra Egypten kalte jeg min sønn.

  • 5Se, du skal kalle på en nasjon du ikke kjenner, og en nasjon som ikke kjenner deg vil løpe til deg, for Herren din Gud og for Israels Hellige, for han har herliggjort deg.

  • 6For det skal komme en dag da voktere skal rope på Efraims fjell: Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.

  • 37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan kjenne at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerter tilbake.

  • 11Derfor sier Herren: Se, jeg skal bringe ulykke over dem som de ikke kan unnfly, og de skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.

  • 9Du kjenner min flukt. Samle mine tårer i din flaske. Er de ikke i din bok?

  • 6De stolte har satt ut snarer for meg; de har lagt ut nett til feller ved stien; de har satt opp snarer for meg. Sela.

  • 4I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen. De skal gå gråtende, og de skal søke Herren sin Gud.

  • 22Men du har ikke påkalt meg, Jakob; du har ikke strevd for meg, Israel.

  • 8Herre, i din nåde la du på mitt fjell styrke; når du skjulte ditt ansikt, ble jeg slått med skrekk.