Da Herren så at de ydmyket seg, kom det et ord fra Herren til Sjemaja som sa: 'De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke utrydde dem, men jeg skal gi dem en liten redning, og min vrede skal ikke velle over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.'
Da Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja: De har ydmyket seg; derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem en viss utfrielse; og min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.
Da Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja: De har ydmyket seg; jeg vil ikke ødelegge dem. Jeg vil gi dem en viss redning, og min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Shisjaks hånd.
Da Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja: De har ydmyket seg; jeg vil ikke ødelegge dem, men vil gi dem en viss redning. Min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.
Da Herren så deres ydmykelse, kom Herrens ord til Sjemaja, og Han sa: «De har ydmyket seg, så jeg vil ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem noe redning, og min vrede skal ikke utøses over Jerusalem gjennom Sjisjak.»
Når Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja og sa: De har ydmyket seg; derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem litt frelse. Min vrede skal ikke utøses over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.
Og da HERREN så at de ydmyket seg, kom HERRENS ord til Shemaiah og sa: De har ydmyket seg; derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem noe frelse; og min vrede skal ikke utøses over Jerusalem ved Shishaks hånd.
Da Herren så at de hadde ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja, og han sa: «De har ydmyket seg. Derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men gi dem litt tid til å slippe unna, og min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem gjennom Sjisjak.»
Da Herren så at de hadde ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaia og sa: De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem en viss redning, og min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem gjennom Sjisjak.
Da Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja: «De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem en viss redning. Min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.»
Da Herren så at de hadde ydmyket seg, kom hans ord til Shemaia, og han sa: ‘De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem fullstendig; jeg vil gi dem en viss frelse, og min vrede skal ikke ramme Jerusalem av Shishaks hånd.’
Da Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja: «De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem en viss redning. Min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.»
Når Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja: 'De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem litt frelse, og min vrede skal ikke utøses over Jerusalem ved Sjisjak.
When the LORD saw that they humbled themselves, the word of the LORD came to Shemaiah: "Since they have humbled themselves, I will not destroy them, but will grant them some deliverance. My anger will not be poured out on Jerusalem through Shishak.
Og der Herren saae, at de ydmygede sig, (da) skede Herrens Ord til Semaja, og han sagde: De have ydmyget sig, jeg vil ikke fordærve dem, men jeg vil give dem om en liden (Tid) at undkomme, og min Hastighed skal ikke udøses over Jerusalem ved Sisak.
And when the LORD saw that they humbled themselves, the word of the LORD came to Shemaiah, saying, They have humbled themselves; therefore I will not destroy them, but I will grant them some deliverance; and my wrath shall not be poured out upon Jerusalem by the hand of Shishak.
Da Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja og sa: De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem en viss befrielse; og min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.
And when the LORD saw that they humbled themselves, the word of the LORD came to Shemaiah, saying, They have humbled themselves; therefore I will not destroy them, but I will grant them some deliverance; and my wrath shall not be poured out upon Jerusalem by the hand of Shishak.
And when the LORD saw that they humbled themselves, the word of the LORD came to Shemaiah, saying, They have humbled themselves; therefore I will not destroy them, but I will grant them some deliverance; and my wrath shall not be poured out upon Jerusalem by the hand of Shishak.
Da Yahweh så at de ydmyket seg, kom Yahwehs ord til Shemaja og sa: De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem litt redning, og min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Shishaks hånd.
Da Herren så at de hadde ydmyket seg, kom et ord fra Herren til Sjemaja, som sa: ‘De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem en liten fluktvei, og min vrede skal ikke utøses over Jerusalem ved Shishaks hånd.’
Og da Jehova så at de ydmyket seg, kom Jehovas ord til Sjemaja og sa: De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem litt frigjørelse, og min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.
Da Herren så at de hadde ydmyket seg, sa Han til Sjemaja: De har ydmyket seg; jeg vil ikke sende ødeleggelse over dem, men snart vil jeg gi dem frelse og vil ikke slippe løs min vrede over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.
And when Jehovah saw that they humbled themselves, the word of Jehovah came to Shemaiah, saying, They have humbled themselves: I will not destroy them; but I will grant them some deliverance, and my wrath shall not be poured out upon Jerusalem by the hand of Shishak.
And when the LORD saw that they humbled themselves, the word of the LORD came to Shemaiah, saying, They have humbled themselves; therefore I will not destroy them, but I will grant them some deliverance; and my wrath shall not be poured out upon Jerusalem by the hand of Shishak.
But wha the LORDE sawe yt they hubled them selues, ye worde of the LORDE came to Semaia, & sayde: They haue humbled them selues, therfore wyl I not destroye them, but I wyl geue them a litle delyueraunce, that my indignacion fall not vpon Ierusalem by Sisack:
And when the Lorde sawe that they humbled themselues, the worde of the Lord came to Shemaiah, saying, They haue humbled theselues, therefore I will not destroy them, but I will sende them deliuerance shortly, and my wrath shall not bee powred out vpon Ierusalem by the hand of Shishak.
And when the Lorde saw that they submitted them selues, the worde of the Lorde came to Semeia, saying: They submit them selues, therefore I wyl not destroye them, but I wyll deliuer them somewhat, and my wrath shall not be powred out vpon Hierusalem by the hand of Sesac.
And when the LORD saw that they humbled themselves, the word of the LORD came to Shemaiah, saying, They have humbled themselves; [therefore] I will not destroy them, but I will grant them some deliverance; and my wrath shall not be poured out upon Jerusalem by the hand of Shishak.
When Yahweh saw that they humbled themselves, the word of Yahweh came to Shemaiah, saying, They have humbled themselves: I will not destroy them; but I will grant them some deliverance, and my wrath shall not be poured out on Jerusalem by the hand of Shishak.
And when Jehovah seeth that they have been humbled, a word of Jehovah hath been unto Shemaiah, saying, `They have been humbled; I do not destroy them, and I have given to them as a little thing for an escape, and I pour not out My fury in Jerusalem by the hand of Shishak;
And when Jehovah saw that they humbled themselves, the word of Jehovah came to Shemaiah, saying, They have humbled themselves: I will not destroy them; but I will grant them some deliverance, and my wrath shall not be poured out upon Jerusalem by the hand of Shishak.
And when Jehovah saw that they humbled themselves, the word of Jehovah came to Shemaiah, saying, They have humbled themselves: I will not destroy them; but I will grant them some deliverance, and my wrath shall not be poured out upon Jerusalem by the hand of Shishak.
And the Lord, seeing that they had made themselves low, said to Shemaiah, They have made themselves low: I will not send destruction on them, but in a short time I will give them salvation, and will not let loose my wrath on Jerusalem by the hand of Shishak.
When Yahweh saw that they humbled themselves, the word of Yahweh came to Shemaiah, saying, "They have humbled themselves. I will not destroy them; but I will grant them some deliverance, and my wrath shall not be poured out on Jerusalem by the hand of Shishak.
When the LORD saw that they humbled themselves, the LORD’s message came to Shemaiah:“They have humbled themselves, so I will not destroy them. I will deliver them soon. My anger will not be unleashed against Jerusalem through Shishak.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han erobret de befestede byene i Juda og kom helt til Jerusalem.
5Profeten Sjemaja kom til Rehabeam og lederne i Juda, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og han sa til dem: 'Så sier Herren: Dere har forlatt meg, derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hånd.'
6Israel, lederne og kongen ydmyket seg og sa: 'Herren er rettferdig.'
11Og hver gang kongen gikk inn i Herrens hus, bar livvaktene dem og brakte dem tilbake til livvaktenes rom.
12Fordi han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, så han ikke helt ødela ham. Og det var godhet i Juda.
8Men de skal bli hans tjenere, slik at de kan lære forskjellen mellom å tjene meg og å tjene jordiske kongeriker.
25Men Hiskia gjengjeldte ikke for velgjerningene som var gjort mot ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom Guds vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
26Men Hiskia ydmyket seg for sitt hovmodige hjerte, han og innbyggerne i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
19Fordi ditt hjerte var følsomt og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skal bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker dine klær og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å få råd fra Herren, så skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt,
27fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere. Du har ydmyket deg for meg, revet dine klær og grått for meg. Derfor har også jeg hørt deg,' sier Herren.
2Men Herrens ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa følgende:
3Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hus, for denne saken kommer fra meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
22Men Guds ord kom til Sjemaja, Guds mann, og det lød slik:
23«Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas hus og Benjamin, og til resten av folket:
24Slik sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende tilbake til sitt hus, for dette er kommet fra meg.» De lød Herrens ord og vendte om for å dra hjem igjen, slik Herren hadde sagt.
2I det femte året av kong Rehabeams regjering dro Sjisjak, kongen av Egypt, opp mot Jerusalem fordi de hadde vært troløse mot Herren.
27Herren hadde ikke sagt at Han ville utslette navnet Israel under himmelen, så Han frelste dem gjennom Jeroboam, sønn av Joasj.
8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til redsler, et øde og en hån, slik dere ser med egne øyne.
29'Har du sett hvordan Akab har ydmyket seg for meg? Siden han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke la ulykken komme i hans dager. Jeg vil bringe ulykken over hans hus i hans sønns dager.'
15Kongen ville ikke høre på folket, for denne vendingen i hendelsene var fra Herren, så Han kunne oppfylle sitt ord som Herren hadde talt gjennom Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
25I det femte regjeringsåret til kong Rehabeam kom Sjisjak, kongen av Egypt, opp mot Jerusalem.
26Han tok alle skattene fra Herrens hus og kongens palass. Han tok alt, også alle gullskjoldene som Salomo hadde laget.
26Jeroboam sa til seg selv: «Nå kommer kongeriket til å vende tilbake til Davids hus.
27Hvis dette folket fortsetter å ofre ved Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerter vende tilbake til deres herre, Rehabeam, Judas konge. Da vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.»
7Kanskje vil deres bønn falle for Herrens åsyn, og hver av dem vil vende om fra sin onde vei. For stor er den vrede og harme som Herren har talt mot dette folket.
33Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
2Da sendte Betel Sareser og Regem-Melek og hans menn for å be om Herrens nåde.
12Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.
7Herren skal frelse først Judas telt, så herligheten til Davids hus og herligheten til Jerusalems innbyggere ikke blir opphøyd fremfor Juda.
39Jeg vil ydmyke Davids ætt for dette, men ikke for alltid.»
24Når ditt folk Israel blir slått foran fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
20Hvem blant alle gudene til disse landene har frelst sitt land fra min hånd, så skulle Herren redde Jerusalem fra min hånd?'
11Likevel kom noen fra Asjer, Manasse og Zebulun og ydmyket seg og dro til Jerusalem.
12I Juda var også Guds hånd til stede for å gi dem ett hjerte til å følge kongens og rådsherrenes befaling etter Herrens ord.
7På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: ‘Fordi du satte din lit til kongen av Aram og ikke til Herren din Gud, har Arams hær unnsluppet fra din hånd.
35Hvem blant alle gudene i disse landene har reddet sitt land fra min hånd, så skulle Herren redde Jerusalem fra min hånd?
12Når Herren har fullført alt sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, da vil jeg straffe Assyrias konge for den frukt av hans hovmod, og for stoltheten i hans opphøyde blikk.
13Hvis jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, eller befaler gresshoppene å fortære landet eller sender pest blant mitt folk,
35Når himmelen er lukket, og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette sted og bekjenner ditt navn og vender om fra sine synder fordi du har plaget dem,
12Så sier Herren: Selv om de er fullkomne og tallrike, skal de bli klipt bort og forsvinne. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
15Kongen hørte ikke på folket, for fra Gud var det slik skjedd for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Akija fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
47og hvis de tar til seg hjertet i det landet dit de er ført bort i fangenskap, og vender om og bønnfaller deg i fangenskapet og sier: «Vi har syndet, vi har gjort urett, vi har handlet ondt.»
26Når himmelen lukkes og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, hvis de ber mot dette stedet, bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd når du tukter dem,
11Derfor sier Herren: Se, jeg skal bringe ulykke over dem som de ikke kan unnfly, og de skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
7De svarte ham: «Hvis du i dag vil være en tjener for dette folket, tjene dem og gi dem gode svar, vil de alltid være dine tjenere.»
7Etter dette, sier Herren, vil jeg gi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket som er igjen i denne byen etter pesten, sverdet og hungeren, i Nebukadnesar, kongen av Babylon, og deres fienders hånd, og i hånden til dem som søker deres liv. Han skal slå dem med sverd uten nåde, uten skånsel og uten barmhjertighet.