2 Krønikebok 32:31
Så på samme tid som Babylons høvdinger sendte folk for å forhøre seg om tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og for å erkjenne alt som var i hans hjerte.
Så på samme tid som Babylons høvdinger sendte folk for å forhøre seg om tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og for å erkjenne alt som var i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster kom for å spørre om underet som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så det ble klart hva som var i hjertet hans.
Slik var det også da sendebudene fra Babylons fyrster kom til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet: Gud lot ham være for å prøve ham, så han skulle få kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som var i hans hjerte.
Da ambassadørene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om det mirakelet som hadde skjedd i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham og for å kjenne alle hjertets tanker.
Men i saken med babylonernes sendebud, som ble sendt for å spørre om tegnet som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken med ambassadørene fra prinsene i Babylon, som sendte til ham for å spørre om underet som skjedde i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, så han kunne vite hva som var i hans hjerte.
Men da prinsene fra Babel sendte budbringere for å spørre om det underfulle tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Likevel, da høvdingene fra Babylon ble sendt til ham for å spørre om undere som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å sette ham på prøve så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken til de babylonske fyrstene, som sendte sine sendebud for å undersøke det underverket som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som lå i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da babylonernes fyrster sendte bud for å forhøre seg om tegnet som hadde funnet sted i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham, slik at det som var i hans hjerte skulle bli kjent.
However, regarding the envoys sent by the rulers of Babylon to inquire about the miraculous sign that had occurred in the land, God left Hezekiah to test him and to know what was in his heart.
Men (det skede) saa, der Fyrsterne af Babels Tolke vare sendte til ham at spørge om det underlige Tegn, som var skeet i Landet, da forlod Gud ham for at forsøge ham, for at kjende alt det, som var i hans Hjerte.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Men i saken med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å spørre om det under som var skjedd i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, for at han skulle vite alt hva som var i hans hjerte.
However, concerning the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire about the wonder that was done in the land, God left him, to test him, that He might know all that was in his heart.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Men i saken om ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å undersøke underet som var gjort i landet, lot Gud ham være alene, for å prøve ham, så han skulle få vite alt som var i hans hjerte.
og da ambassadørene fra Babylons ledere, som ble sendt til ham for å spørre om undere i landet, kom, overlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i anliggende med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt for å spørre ham om undrene som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men i saken med utsendingene sendt av Babylons herskere for å få vite om underet som hadde funnet sted i landet, overlot Gud ham til seg selv for å teste ham og se hva som var i hans hjerte.
But whan the interpreters the chefe of Babilon were sent vnto him, to axe question at him (concernynge the wondertoke that had happened in the londe) God lefte him to be tempted, that it mighte be knowne what soeuer was in his hert.
But because of the ambassadours of the princes of Babel, which sent vnto him to enquire of the wonder that was done in the lande, God left him to trie him, and to knowe all that was in his heart.
And when the princes of Babylon sent vnto him ambassadours, to enquire of the wonder that chaunced in the lande, God left him, to trye him, and that all that was in his heart might be knowen.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was [done] in the land, God left him, to try him, that he might know all [that was] in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
and so with the ambassadors of the heads of Babylon, those sending unto him to inquire of the wonder that hath been in the land, God hath left him to try him, to know all in his heart,
Howbeit in `the business of' the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
However, in the business of the representatives sent by the rulers of Babylon to get news of the wonder which had taken place in the land, God gave up guiding him, testing him to see what was in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
So when the envoys arrived from the Babylonian officials to visit him and inquire about the sign that occurred in the land, God left him alone to test him, in order to know his true motives.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Resten av Hiskias gjerninger og hans fromhet, se, det er skrevet i visjonen til Jesaja, sønn av Amos, profeten, og på boken til kongene av Juda og Israel.
21Da sendte Herren en engel som utslettet alle tapre krigere, ledere og sjefer i leiren til Assyrias konge. Så vendte han tilbake til sitt eget land i skam. Da han kom inn i sitt gudshus, drepte noen av hans egne sønner ham med sverd.
22Så frelste Herren Hiskia og folket i Jerusalem fra Sankerib, kongen av Assyria, og fra alle andre. Han ga dem ro på alle kanter.
23Mange brakte gaver til Herren til Jerusalem og kostbare gaver til Hiskia, kongen av Juda. Fra da av opphøyde alle nasjonene Hiskia.
24På den tiden ble Hiskia syk og var nær ved å dø. Han ba til Herren, som svarte ham og ga ham et tegn.
25Men Hiskia gjengjeldte ikke for velgjerningene som var gjort mot ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom Guds vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
26Men Hiskia ydmyket seg for sitt hovmodige hjerte, han og innbyggerne i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
27Hiskia hadde meget rikdom og ære. Han laget seg forrådskamre for sølv, gull, kostbare steiner, krydder, skjold og alle slags verdifulle saker.
1På den tiden sendte Merodak-Baladan, sønn av Baladan, konge av Babylon, brev og en gave til Hiskia. Han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk og hadde blitt frisk.
2Hiskia gledet seg over dem og viste dem hele sin skattkammer: sølvet, gullet, balsamen og den gode oljen, og hele våpenhuset sitt. Det fantes ingenting i hans hus og i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.
3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: 'Hva sa disse mennene, og hvorfra kom de til deg?' Hiskia svarte: 'De kom fra et land langt borte, fra Babylon.'
4Jesaja spurte: 'Hva så de i ditt hus?' Hiskia svarte: 'De så alt som er i mitt hus; det finnes ingenting i mine skattkammer som jeg ikke viste dem.'
5Da sa Jesaja til Hiskia: 'Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord.'
13Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkene i andre land? Har deres guder maktet å berge sine land fra min hånd?
14Hvem blant alle gudene i disse nasjonene, som mine fedre har ødelagt, kunne redde sitt folk fra min hånd, skulle da deres Gud kunne redde dere fra min hånd?
15Ikke la Hiskia lure dere eller bedra dere på denne måten. Tro ham ikke, for ingen gud av noe folk eller rike har kunnet redde sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Hvorfor skulle da deres Gud kunne redde dere fra min hånd?'
16Hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev til å spotte Herren Israels Gud og talte imot ham. Han sa: 'Som gudenes av nasjonene i de andre landene ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud frelse sitt folk fra min hånd.'
9Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem mens han selv og hele hans rike var ved Lakisj. De sa til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem:
10'Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på som gjør at dere oppholder dere omringet i Jerusalem?'
11Hiskia bedrager dere til å gi dere over til å sulte og tørste. Han sier: 'Herren vår Gud vil redde oss fra kongen av Assyria.'
20Slik gjorde Hiskia i hele Juda. Han gjorde det som var godt, rett og sant for Herrens, sin Guds, ansikt.
21I alt han foretok seg i tjenesten for Guds hus og i loven og budene, for å søke sin Gud, gjorde han det av hele sitt hjerte og hadde framgang. Pause.
30Det var også han, Hiskia, som stengte øvre kilde til Gihon og ledet vannet rett ned til vestenfor Davids by. Hiskia hadde framgang i alt han foretok seg.
12På den tid sendte Bero'dak-Baladan, Baladans sønn, kongen av Babel, brev og gaver til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia var blitt syk.
13Hiskia tok imot utsendingene og viste dem hele skattkammeret sitt, sølvet og gullet, krydderiene og den fine oljen, sitt våpenlager og alt som var i skattkammeret hans. Det var ikke noe i hans hus eller i hele riket hans som Hiskia ikke viste dem.
14Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og spurte ham: «Hva sa disse mennene, og hvorfra kom de til deg?» Hiskia svarte: «De kom fra et land langt borte, fra Babel.»
15Jesaja spurte: «Hva så de i ditt hus?» Hiskia svarte: «De så alt som er i mitt hus. Det finnes ikke noe i skattkamrene mine som jeg ikke viste dem.»
16Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør Herrens ord»:
10Så skal dere si til Esekias, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
21Da sendte Jesaja, sønn av Amos, bud til Esekias og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Det svaret du har bedt meg om angående Sankerib, kongen av Assyria:
26Men til Judas konge, som sendte dere for å få råd fra Herren, så skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt,
1Etter disse hendelsene og denne sannheten kom Sankerib, kongen av Assyria, og invaderte Juda. Han slo leir mot de befestede byene og sa at han ville bryte dem opp.
2Da Hiskia så at Sankerib kom og hadde til hensikt å føre krig mot Jerusalem,
3rådførte han seg med sine ledere og sine tapre menn om å stenge vannkildene utenfor byen, og de hjalp ham.
29Så sier kongen: La ikke Esekias bedra dere, for han kan ikke redde dere fra min hånd.
30Og la ikke Esekias få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen skal ikke bli gitt i kongen av Assyrias hånd.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
22Hiskia sa: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?
18La ikke Hiskia forføre dere ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av gudene til nasjonene reddet sitt land fra kongen av Assyria?
4Og før Jesaja hadde gått ut av den midterste gården, kom Herrens ord til ham og sa:
10'Dette skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg med å si: Jerusalem vil ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
15Esekias ga ham alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattekammeret i kongepalasset.
3Han sa: Å Herre, husk, jeg ber deg, at jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt med stor gråt.
4Da kom Herrens ord til Jesaja og sa:
19Da sa Hiskia til Jesaja: «Herrens ord som du har talt, er godt.» For han tenkte: «Er det ikke slik at det skal være fred og trygghet i mine dager?»
26Det som ellers er å fortelle om ham og hans veier, fra først til sist, er skrevet i boken om Judas og Israels konger.
5Da kong Esekias’ tjenere kom til Jesaja,
8Da sa Hiskia til Jesaja: 'Herrens ord som du har talt, er godt.' Og han sa: 'For det skal være fred og sannhet i mine dager.'
15Esekias ba til Herren og sa: