2 Krønikebok 33:13
Han ba til ham, og Gud lot seg bevege av hans bønn, hørte hans anger og førte ham tilbake til Jerusalem og til hans rike. Da visste Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og Gud lot seg bevege av hans bønn, hørte hans anger og førte ham tilbake til Jerusalem og til hans rike. Da visste Manasse at Herren er Gud.
og han ba til ham. Da lot Herren seg bevege, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem og til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og Herren lot seg bønnhøre; han hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og Herren lot seg bønnfalle og hørte hans bønn. Han førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og han lot seg ile til med sin bønn og hørte på hans rop om nåde. Og han førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da forsto Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og han lot seg overtale, og hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem i hans kongedømme. Da forsto Manasse at Herren er Gud.
Og ba til ham; og Gud viste barmhjertighet over ham, hørte hans bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem, inn i hans kongedømme. Da visste Manasse at Herren var Gud.
Han ba til ham, og Gud hørte bønnen og førte ham tilbake til Jerusalem og hans rike. Da visste Manasse at Herren var Gud.
Han ba til Gud, og Gud lot seg bevege og hørte hans bønn og førte ham tilbake til hans rike i Jerusalem. Da innså Manasse at Herren er Gud.
Og han ba til Ham, og Herren var nådig mot ham, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da forstod Manasse at Herren er Gud.
Han bad til ham, og Gud hørte hans bønn, og han lot ham vende tilbake til Jerusalem og til sitt rike. Da forsto Manasseh at HERREN virkelig var Gud.
Og han ba til Ham, og Herren var nådig mot ham, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da forstod Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og Gud lot seg bevege av ham, hørte hans bønn og lot ham vende tilbake til sitt rike i Jerusalem. Da forsto Manasse at Herren var den sanne Gud.
He prayed to Him, and the LORD was moved by his entreaty and heard his plea. He brought Manasseh back to Jerusalem and to his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD is God.
Ja han bad til ham, og han bønhørte ham og hørte hans Bøn, og førte ham tilbage til Jerusalem, til hans Rige; da kjendte Manasse, at Herren han var Gud.
And prayed unto him: and he was intreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD he was God.
Han ba til Herren, og Gud lot seg bevege av hans bønn, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem til sitt rike. Da forstod Manasse at Herren virkelig er Gud.
And he prayed to him, and he was entreated of him and heard his supplication, and brought him back to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD was God.
And prayed unto him: and he was intreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD he was God.
Han bad til ham; og Gud ble beveget av hans bønn og hørte hans inntrengende bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da innså Manasse at Herren er Gud.
Han ba til Ham, og Han ble beveget av hans bønn og hørte hans ydmyke rop og førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da innså Manasse at Herren er Gud.
Han ba til Ham, og Han lot seg bevege av ham, hørte hans bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem i sitt rike. Da forsto Manasse at Herren var Gud.
Han bad til Gud, og i svar på hans bønn lot Gud ham vende tilbake til Jerusalem og til sitt rike. Da forstod Manasse at Herren var Gud.
and prayed and besoughte him. Then herde he his prayer, and broughte him agayne to Ierusalem to his kyngdome. And Manasses knewe that the LORDE is God.
And prayed vnto him: and God was entreated of him, and heard his prayer, and brought him againe to Ierusalem into his kingdome: then Manasseh knewe that the Lorde was God.
And made intercession to him: and God was intreated of him, and hearde his prayer, and brought him againe to Hierusalem into his kingdome: and then Manasse knewe that the Lorde was God.
And prayed unto him: and he was intreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD he [was] God.
He prayed to him; and he was entreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that Yahweh he was God.
and prayeth unto Him, and He is entreated of him, and heareth his supplication, and bringeth him back to Jerusalem, to his kingdom, and Manasseh knoweth that Jehovah -- He `is' God.
And he prayed unto him; and he was entreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that Jehovah he was God.
And he prayed unto him; and he was entreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that Jehovah he was God.
And made prayer to him; and in answer to his prayer God let him come back to Jerusalem and to his kingdom. Then Manasseh was certain that the Lord was God.
He prayed to him; and he was entreated by him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that Yahweh was God.
When he prayed to the LORD, the LORD responded to him and answered favorably his cry for mercy. The LORD brought him back to Jerusalem to his kingdom. Then Manasseh realized that the LORD is the true God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Men Manasse forførte Juda og Jerusalems innbyggere til å gjøre mer ondt enn de folkeslagene som Herren hadde utryddet for Israels barn.
10Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.
11Da lot Herren Assyrias konges hærførere komme over dem som fanget Manasse med kroken, bandt ham med bronse lenker og førte ham til Babylon.
12Da han var i nød, bønnfalt han Herren sin Gud og ydmyket seg mye for sine fedres Gud.
17Men folket fortsatte å ofre på offerhaugene, bare til Herren deres Gud.
18Manasses øvrige historie og hans bønn til sin Gud, og seerne som talte til ham i Herrens, Israels Guds, navn, er skrevet ned i Israels kongers krønike.
19Hans bønn og hvordan Gud lot seg bevege av ham, hele hans syndfullhet og hans svik, og stedene hvor han bygde offerhauger og satte opp Asjera-stolper og utskårne bilder, før han ydmyket seg, det er skrevet i seernes krønike.
20Manasse sov hos sine fedre, og man begravde ham i hans hus. Hans sønn Amon ble konge etter ham.
15Esekias ba til Herren og sa:
6Kongen sa da til gudsmannen: 'Be til Herren din Gud for meg og bruk din forbønn, så jeg kan få hånden min tilbake.' Gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen og var som før.
20Nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du er Herren, du alene.
21Da sendte Jesaja, sønn av Amos, bud til Esekias og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Det svaret du har bedt meg om angående Sankerib, kongen av Assyria:
2Da vendte Hiskia ansiktet sitt mot veggen og ba til Herren.
3Og han sa: «Å, Herre, kom i hu hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt høyt.
26Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store vrede som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det onde Manasse hadde gjort for å provosere ham.
19Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle riker på jorden kan vite at du, Herre, alene er Gud.'
20Jesaja, Amos' sønn, sendte da bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Det du har bedt til meg angående Sankerib, kongen av Assyria, har jeg hørt.
23Så vi fastet og ba til vår Gud om dette, og han hørte oss.
1Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte femtifem år i Jerusalem.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de avskyelige handlingene til de folkeslagene som Herren hadde drevet ut for Israels barn.
2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
3Han sa: Å Herre, husk, jeg ber deg, at jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt med stor gråt.
3Det skjedde på Herrens befaling at ulykke rammet Juda, for å fjerne dem fra hans åsyn på grunn av alle Manasses synder, alt det han hadde gjort.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan kjenne at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerter tilbake.
17Hendelsene om Manasse og alt det han gjorde, og de synder han begikk, er de ikke skrevet i Juda kongers krønike?
15Da vendte han tilbake til Guds mann, han og hele følget hans. Han gikk inn, stilte seg fram for ham og sa: 'Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, bare i Israel. Så vær nå vennlig å ta imot en gave fra din tjener.'
9Han sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud, som dere har sendt meg til for å legge frem deres bønner for ham:'
4Men i sin nød vendte de om til HERREN, Israels Gud, og søkte ham, og han lot seg finne av dem.
20Kongen Hiskia og profeten Jesaja, Amos' sønn, ba om dette og ropte til himmelen.
5Jeg sa: «Å, Herre, himmelens Gud, den store og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunnhet mot dem som elsker ham og holder hans bud!
15og Hiskia ba framfor Herren og sa: 'Herre, Israels Gud, som troner over kjerubene, du alene er Gud over alle riker på jorden. Du har skapt himmelen og jorden.
4Men Joahaz ba om Herrens nåde, og Herren hørte ham, for Han så Israels undertrykkelse, hvordan kongen av Aram undertrykte dem.
30så hør fra himmelen, ditt boligsted, og tilgi; gi hver mann etter hans veier, du som kjenner hans hjerte. For du alene kjenner menneskenes hjerter,
12Fordi han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, så han ikke helt ødela ham. Og det var godhet i Juda.
14Etter dette bygde han en ytre mur utenfor Davids byen, vest for Gihon i dalen, opp til Fiskeporten, og rundt Ofel håndverket meget høy. Han satte også befalingsmenn i alle de befestede byene i Juda.
27fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere. Du har ydmyket deg for meg, revet dine klær og grått for meg. Derfor har også jeg hørt deg,' sier Herren.
8Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann som du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal bli født.»
19Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren og bad Herren om nåde, og Herren angret det onde han hadde talt mot dem? Men vi gjør en stor ondskap mot våre egne sjeler.
39hør da fra himmelen, ditt boligsted, deres bønn og bønnfall, håndhev deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
23På den tiden tryglet jeg til Herren og sa:
19Likevel, vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener ber foran deg:
33Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
34da hør fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til det landet du gav deres fedre.
20Herren hørte Hizkija og helbredet folket.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
19Fordi ditt hjerte var følsomt og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skal bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker dine klær og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
11Da Daniel visste at dokumentet var undertegnet, gikk han opp i huset sitt. Og hans vinduer var åpne i hans øverste rom mot Jerusalem, han bøyde knærne sine tre ganger om dagen, ba og priste sin Gud, slik han tidligere hadde gjort.
25hør fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og bring dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.
9Men de hørte ikke, og Manasse forførte dem til å gjøre mer ondt enn de folkene som Herren hadde ødelagt foran Israels barn.