Dommernes bok 13:8
Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann som du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal bli født.»
Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann som du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal bli født.»
Da ba Manoa til Herren og sa: Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal bli født.
Da ba Manoa til Herren og sa: Herre, jeg ber deg: La den Guds mann du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal bli født.
Da ba Manoah til Herren og sa: Å, Herre, måtte Guds mann som du har sendt, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.
Da ba Manoah til Herren og sa: 'Herre, la den Guds mann du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.'
Da bad Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mann som du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
Da ba Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mannen som du sendte komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
Da ba Manoah til Herren og sa: "Herre, la den Guds mann som du har sendt, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes."
Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann du sendte komme til oss igjen for å lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
Da ba Manoah Herren og sa: «Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
Da bad Manoah til Herren og sa: 'Herre min, la den mann av Gud du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal bli født.'
Da ba Manoah Herren og sa: «Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
Manoah ba til Herren og sa: «Herre, la gudsmannen du sendte komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.»
Then Manoah prayed to the Lord, saying, "Please, Lord, let the man of God you sent come back to us and teach us what we are to do with the boy who is to be born."
Da bad Manoah til Herren og sagde: (Hør) mig, Herre! Kjære, lad den Guds Mand komme atter til os, som du udsendte, at han kan lære os, hvad vi skulle gjøre ved Drengen, som skal fødes.
Then Manoah intreated the LORD, and said, O my Lord, let the man of God which thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Da ba Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mann som du har sendt komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med det barnet som skal fødes.
Then Manoah entreated the LORD, and said, O my Lord, let the man of God whom you did send come again to us, and teach us what we shall do for the child who shall be born.
Then Manoah intreated the LORD, and said, O my Lord, let the man of God which thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Da ba Manoah til Herren og sa: Å Herre, la Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
Manoah ba til Herren og sa: 'Å, Herre, la den Guds mann som du sendte komme til oss igjen for å lære oss hva vi skal gjøre for gutten som skal bli født.'
Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med det barnet som skal fødes.»
Så ba Manoah til Herren og sa: O Herre, la den gudsmannen du sendte komme til oss igjen og klargjøre for oss hva vi skal gjøre for barnet som skal komme.
Then Manoah prayed the LORDE, & sayde: Oh LORDE, let ye man of God whom thou hast sent, come to vs agayne, yt he maye enfourme vs what we shall do vnto the childe which shalbe borne.
Then Manoah prayed to the Lorde and saide, I pray thee, my Lorde, Let the man of God, whome thou sentest, come againe nowe vnto vs, and teach vs what we shall doe vnto the child when he is borne.
Then Manoah made intercession to the Lorde, and sayde: I pray thee my Lorde, let the man of God whiche thou sendedst, come agayne vnto vs, & teache vs what we shal do vnto the ladde whe he is borne.
¶ Then Manoah intreated the LORD, and said, O my Lord, let the man of God which thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Then Manoah entreated Yahweh, and said, Oh, Lord, please let the man of God whom you did send come again to us, and teach us what we shall do to the child who shall be born.
And Manoah maketh entreaty unto Jehovah, and saith, `O, my Lord, the man of God whom Thou didst send, let him come in, I pray thee, again unto us, and direct us what we do to the youth who is born.'
Then Manoah entreated Jehovah, and said, Oh, Lord, I pray thee, let the man of God whom thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Then Manoah entreated Jehovah, and said, Oh, Lord, I pray thee, let the man of God whom thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Then Manoah made prayer to the Lord, and said, O Lord, let the man of God whom you sent come to us again and make clear to us what we are to do for the child who is to come.
Then Manoah entreated Yahweh, and said, "Oh, Lord, please let the man of God whom you did send come again to us, and teach us what we shall do to the child who shall be born."
Manoah prayed to the LORD,“Please, Lord, allow the man sent from God to visit us again, so he can teach us how we should raise the child who will be born.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Gud hørte Manoahs bønn, og Guds engel kom tilbake til kvinnen mens hun satt ute på marken. Hennes mann Manoah var ikke med henne.
10Kvinnen skyndte seg å løpe og fortelle det til mannen sin: «Se, mannen som kom til meg den dagen, har vist seg for meg igjen.»
11Manoah reiste seg og fulgte sin kone. Da han kom til mannen, sa han: «Er du mannen som har talt til min kone?» Og han svarte: «Ja, det er jeg.»
12Manoah sa: «Når dine ord går i oppfyllelse, hva skal da være guttens råd og handling?»
13Herrens engel sa til Manoah: «Alt det jeg har sagt til kvinnen, skal hun være nøye med.
14Hun skal ikke spise noe som kommer fra vintreet, hun skal ikke drikke vin eller sterk drikk, og hun skal ikke spise noe urent. Alt det jeg har befalt henne, skal hun følge.»
15Manoah sa til Herrens engel: «Jeg ber deg, la oss holde deg igjen en liten stund, så vi kan tilberede en kje for deg.»
16Herrens engel svarte: «Selv om du holder meg igjen, skal jeg ikke spise av ditt brød. Men hvis du vil ofre et brennoffer, må du ofre det til Herren.» For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
17Manoah sa til Herrens engel: «Hva er ditt navn, så vi kan ære deg når det du har sagt, går i oppfyllelse?»
18Herrens engel svarte: «Hvorfor spør du om mitt navn? Det er underfullt.»
19Så tok Manoah kjeet og grødeofferet og ofret det på klippen for Herren. Og det skjedde noe underfullt mens Manoah og hans kone så på.
20Da ilden steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Når Manoah og hans kone så dette, falt de på ansiktet mot jorden.
21Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da skjønte Manoah at det var Herrens engel.
22Manoah sa til sin kone: «Vi skal visselig dø, for vi har sett Gud.»
23Men hans kone sa til ham: «Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot et brennoffer og et grødeoffer fra vår hånd. Han ville heller ikke ha latt oss se alt dette eller fortalt oss slike ting som dette.»
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.
2Det var en mann fra Sorea, av Dans ætt, som het Manoah. Hans kone var barnløs og hadde ingen barn.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: «Se, du er barnløs og har ikke født noen barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.
4Pass derfor nøye på: Drikk ikke vin eller sterk drikk og spis ingenting urent.
5For se, du skal bli gravid og føde en sønn. Ingen barberkniv skal komme på hans hode, for gutten skal være en Guds nasireer fra mors liv. Han skal begynne å frelse Israel fra filisternes hånd.
6Kvinnen gikk og sa til sin mann: «En Guds mann kom til meg, og hans utseende var som en Guds engels utseende, veldig fryktinngytende. Jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn.
7Han sa til meg: «Se, du skal bli gravid og føde en sønn. Nå, drikk ikke vin eller sterk drikk og spis ingenting urent, for gutten skal være en Guds nasireer fra mors liv til den dagen han dør.»
26Hanna sa: «Unnskyld meg, min herre. Så sant du lever, min herre, jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.
27Jeg ba om denne gutten, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
11Hun avla et løfte og sa: «Herren, hærskarenes Gud, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker på meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren for hele hans liv, og ingen barberkniv skal røre hans hode.»
20I rett tid ble Hanna gravid og fikk en sønn. Hun kalte ham Samuel, for, sa hun, «jeg har bedt Herren om ham.»
12Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du veldige kriger.
22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: «Jeg vil vente til gutten er avvent; da vil jeg ta ham med, så han kan bli fremstilt for Herren og bli der for alltid.»
23Elkana, hennes mann, sa til henne: «Gjør det du synes er best. Bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.» Så ble Hanna hjemme og ammet sin sønn til han var avvent.
13Han ba til ham, og Gud lot seg bevege av hans bønn, hørte hans anger og førte ham tilbake til Jerusalem og til hans rike. Da visste Manasse at Herren er Gud.
5Så sa de til ham: Spør nå Gud, så vi kan få vite om vår vei, som vi går på, vil lykkes.
36Hun svarte ham: 'Min far, du har avlagt et løfte til Herren. Gjør med meg som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'
18Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet hit for å minne meg om min synd og drepe min sønn?'
16Han sa: 'Neste år ved denne tiden skal du ha en sønn i dine armer.' Hun sa: 'Nei, min herre, Guds mann, lyv ikke for din tjenerinne!'
7Han spurte dem: 'Hvordan så mannen ut som kom opp mot dere og talte disse ordene til dere?'
22Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
28Hun sa: 'Ba jeg om en sønn av min herre? Sa jeg ikke: Ikke gi meg falske håp?'
17Kvinnen sa: 'La min herre kongens ord være til hvile for meg. For som en Guds engel er min herre kongen til å høre alt, både godt og vondt. Må Herren din Gud være med deg.'
8Herrens ord kom til ham,
17Eli svarte henne: «Gå i fred, og måtte Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.»
18Bli her, jeg ber deg, til jeg kommer tilbake og bringer min offergave og legger den foran deg. Han svarte: Jeg skal bli til du kommer tilbake.
12Kvinnen sa: 'La din tjenerinne få lov til å tale et ord til min herre kongen.' Han sa: 'Tal!'
23Så vi fastet og ba til vår Gud om dette, og han hørte oss.
12Deretter spurte faren dem hvilken vei gudsmannen hadde tatt. Hans sønner viste ham veien gudsmannen fra Juda hadde tatt.
3La Herren, din Gud, fortelle oss hvilken vei vi skal gå og hva vi skal gjøre.'
20Han ropte til Herren og sa: 'Herre, min Gud, har du også gjort denne enken, som jeg bor hos, ondt ved å la hennes sønn dø?'
15Da sa han til ham: 'Kom hjem med meg og få deg noe å spise.'
20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg etterkommere fra denne kvinnen i stedet for den sønn hun har bedt om. Så dro de hjem igjen.