2 Krønikebok 34:27
fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere. Du har ydmyket deg for meg, revet dine klær og grått for meg. Derfor har også jeg hørt deg,' sier Herren.
fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere. Du har ydmyket deg for meg, revet dine klær og grått for meg. Derfor har også jeg hørt deg,' sier Herren.
Fordi hjertet ditt var mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og fordi du ydmyket deg for meg, flenget klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
Fordi hjertet ditt var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt og rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt, sier Herren.
Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og mot dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt, rev klærne dine og gråt for meg, så har også jeg hørt deg, sier Herren.
'Fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg og rev dine klær og gråt for meg, har jeg hørt deg,' sier Herren.
Fordi ditt hjerte var mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg, flerret klærne dine og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
Fordi hjertet ditt var følsomt, og du ydmyket deg selv for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet, og mot innbyggerne der, og ydmyket deg for meg, og rev klærne dine, og gråt for mitt ansikt; jeg har også hørt deg, sier Herren.
«Fordi ditt hjerte ble mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord om dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt, rev i stykker klærne dine og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
Fordi du var myk om hjertet og ydmyket deg for Gud da du hørte Hans ord mot dette stedet og mot innbyggerne, og ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har jeg hørt deg, sier Herren.
Fordi du var ydmyk i hjertet og bøyde deg for Gud da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere, fordi du ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
«Fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg hørt deg, sier Herren.»
Fordi du var ydmyk i hjertet og bøyde deg for Gud da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere, fordi du ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og fordi du ydmyket deg for meg, rev klærne dine og gråt for meg, så har også jeg hørt deg, sier Herren.
Because your heart was responsive and you humbled yourself before God when you heard His words against this place and its inhabitants, and because you tore your clothes and wept in My presence, I have heard you,' declares the LORD.
Fordi dit Hjerte er blevet blødt, og du ydmygede dig for Guds Ansigt, der du hørte hans Ord imod dette Sted og imod dets Indbyggere, ja du ydmygede dig for mit Ansigt og sønderrev dine Klæder og græd for mit Ansigt, saa haver jeg ogsaa hørt dig, siger Herren.
Because thine heart was tender, and thou didst humble thyself before God, when thou heardest his words against this place, and against the inhabitants thereof, and humbledst thyself before me, and didst rend thy clothes, and weep before me; I have even heard thee also, saith the LORD.
Fordi ditt hjerte har vært ydmykt, og du har ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du har ydmyket deg for meg, og revet klærne dine i sorg og grått for meg, har jeg hørt deg, sier Herren.
Because your heart was tender, and you humbled yourself before God, when you heard his words against this place and against the inhabitants of it, and humbled yourself before me, and tore your clothes, and wept before me; I have even heard you also, says the LORD.
Because thine heart was tender, and thou didst humble thyself before God, when thou heardest his words against this place, and against the inhabitants thereof, and humbledst thyself before me, and didst rend thy clothes, and weep before me; I have even heard thee also, saith the LORD.
fordi ditt hjerte var bløtt, og du ydmyket deg for Gud, da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg; så har jeg også hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte er ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord om dette sted og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg, flerret klærne dine og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren."
og ditt hjerte var mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord om dette stedet og dets folk, og du gråt og viser tegn på sorg, har jeg hørt deg, sier Herren.
because thy heart was tender, and thou didst humble thyself before God, when thou heardest his words against this place, and against the inhabitants thereof, and hast humbled thyself before me, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard thee, saith Jehovah.
Because thine heart was tender, and thou didst humble thyself before God, when thou heardest his words against this place, and against the inhabitants thereof, and humbledst thyself before me, and didst rend thy clothes, and weep before me; I have even heard thee also, saith the LORD.
Because thine hert is moued, and because thou hast humbled thy selfe in the sighte of God, whan thou herdest his wordes agaynst this place and the inhabiters therof, and hast submytted thy selfe before me, and rent thy clothes, and wepte before me, therfore haue I herde the, sayeth ye LORDE.
But because thine heart did melt, and thou didest humble thy selfe before God, when thou heardest his wordes against this place and against the inhabitantes thereof, and humbledst thy selfe before mee and tarest thy clothes, and weptest before mee, I haue also heard it, sayth the Lorde.
Because thyne heart did melt, and thou diddest meeke thy selfe before God when thou heardest his wordes against this place, and against the inhabiters thereof, and humbledst thy selfe before me, and tarest thy clothes, and weepedst before me: that haue I heard also, sayth the Lorde.
Because thine heart was tender, and thou didst humble thyself before God, when thou heardest his words against this place, and against the inhabitants thereof, and humbledst thyself before me, and didst rend thy clothes, and weep before me; I have even heard [thee] also, saith the LORD.
because your heart was tender, and you did humble yourself before God, when you heard his words against this place, and against the inhabitants of it, and have humbled yourself before me, and have torn your clothes, and wept before me; I also have heard you, says Yahweh.
Because thy heart `is' tender, and thou art humbled before God in thy hearing His words concerning this place, and concerning its inhabitants, and art humbled before Me, and dost rend thy garments, and weep before Me: even I also have heard -- the affirmation of Jehovah.
because thy heart was tender, and thou didst humble thyself before God, when thou heardest his words against this place, and against the inhabitants thereof, and hast humbled thyself before me, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard thee, saith Jehovah.
because thy heart was tender, and thou didst humble thyself before God, when thou heardest his words against this place, and against the inhabitants thereof, and hast humbled thyself before me, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard thee, saith Jehovah.
And your heart was soft, and you made yourself low before God, on hearing his words about this place and its people, and with weeping and signs of grief have made yourself low before me, I have given ear to you, says the Lord God.
because your heart was tender, and you humbled yourself before God, when you heard his words against this place, and against its inhabitants, and have humbled yourself before me, and have torn your clothes, and wept before me; I also have heard you," says Yahweh.
‘You displayed a sensitive spirit and humbled yourself before God when you heard his words concerning this place and its residents. You humbled yourself before me, tore your clothes and wept before me, and I have heard you,’ says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
19Fordi ditt hjerte var følsomt og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skal bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker dine klær og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
20Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se den ulykken jeg vil føre over dette stedet.'" Så vendte de tilbake til kongen med svar.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å få råd fra Herren, så skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt,
12Selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og sorg.
13Riv hjertene deres, ikke klærne. Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og han angrer det onde.
19Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine.
1Da kong Esekias hørte dette, rev han sine klær, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han i stykker klærne sine.
13Så forbedre deres veier og deres gjerninger og hør på Herrens røst, deres Gud, så vil Herren angre det onde han har talt mot dere.
6Israel, lederne og kongen ydmyket seg og sa: 'Herren er rettferdig.'
7Da Herren så at de ydmyket seg, kom det et ord fra Herren til Sjemaja som sa: 'De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke utrydde dem, men jeg skal gi dem en liten redning, og min vrede skal ikke velle over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.'
3Han sa: Å Herre, husk, jeg ber deg, at jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt med stor gråt.
27Da Akab hørte disse ordene, flerret han sine klær, kledde seg i sekk, fastet, sov i sekk og gikk ydmyk.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han sine klær og kledde seg i sekkestrie. Deretter gikk han inn i Herrens hus.
28'Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred. Øynene dine skal ikke se all den ulykken jeg vil føre over dette stedet og dets innbyggere.'" Og de brakte svaret tilbake til kongen.
20Jesaja, Amos' sønn, sendte da bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Det du har bedt til meg angående Sankerib, kongen av Assyria, har jeg hørt.
7Likevel, hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene til hele folket:
30så hør fra himmelen, ditt boligsted, og tilgi; gi hver mann etter hans veier, du som kjenner hans hjerte. For du alene kjenner menneskenes hjerter,
8Men du har sagt i mine ører; jeg hørte lyden av ordene:
18Dine veier og dine gjerninger har skaffet deg dette. Dette er din ondskap, for den er bitter, den berører ditt hjerte. Sela.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan kjenne at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerter tilbake.
21"Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda om innholdet i denne boken som er funnet. For Herrens vrede som har blitt utøst over oss, er stor, fordi våre fedre ikke har fulgt Herrens ord og ikke har handlet i samsvar med det som er skrevet i denne boken."
12Da skal dere påkalle meg og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre dere.
39hør da fra himmelen, ditt boligsted, deres bønn og bønnfall, håndhev deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
8Men da Guds mann Elisja fikk høre at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: 'Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel.'
3Og han sa: «Å, Herre, kom i hu hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt høyt.
9Han sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud, som dere har sendt meg til for å legge frem deres bønner for ham:'
28Herren hørte deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: 'Jeg har hørt de ord som dette folket har talt til deg; de har talt vel i alt de har sagt.'
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han bar sekkelerret under klærne sine, inntil kroppen.
6La ditt øre være oppmerksom og dine øyne åpne for å høre bønnen til din tjener, som jeg ber for ditt ansikt dag og natt for Israels barn, dine tjenere. Jeg bekjenner syndene som Israels barn, inkludert jeg og min fars hus, har begått mot deg.
4Jeremía, profeten, svarte dem: 'Jeg hører dere. Jeg skal be til Herren, deres Gud, slik dere har sagt, og jeg skal fortelle dere alt Herren svarer, uten å holde noe tilbake.'
11Og til Judas konges hus skal dere høre Herrens ord:
13"Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda, angående ordene i denne boken som er funnet. For Herrens vrede er stor mot oss fordi våre fedre ikke har adlydt ordene i denne boken og ikke har handlet i samsvar med alt det som er skrevet der.
35Når himmelen er lukket, og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette sted og bekjenner ditt navn og vender om fra sine synder fordi du har plaget dem,
2Alt dette har min hånd skapt, og slik er alt dette blitt til, sier Herren. Men den jeg ser til, er den som er ydmyk, sønderknust i ånden og skjelver for mitt ord.
30Kongen gikk opp til Herrens hus, og sammen med ham gikk alle mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem, prestene og levittene, og alt folket, fra den minste til den største. Han leste opp for dem alle ordene i paktsboken som var funnet i Herrens hus.
13Dette er også det andre dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, slik at han ikke lenger akter offergaven eller tar imot noe med glede fra deres hender.
12Fordi han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, så han ikke helt ødela ham. Og det var godhet i Juda.
18Vend ditt øre, min Gud, og hør! Åpn dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over! For vi ber ikke våre bønner for ditt åsyn på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet.
19Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og handle! Dryg ikke for din egen skyld, min Gud, fordi ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.
3Herren har brakt det til virkelighet og gjort som han har sagt. Dette skjedde fordi dere syndet mot Herren og ikke hørte på hans røst. Så dette har skjedd med dere.
32Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn, måtte ikke all den lidelse som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden assyrkonget tiden til i dag, synes for liten for deg.
21På grunn av ditt ord og ifølge ditt hjerte har du gjort alle disse store tingene for å gjøre din tjener kjent.
19Etter å ha vendt om, følte jeg anger, og etter å ha blitt vist, slo jeg min lår i skam. Jeg var skamfull og ydmyket, for jeg bar ungdommens skyld.
26Når himmelen lukkes og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, hvis de ber mot dette stedet, bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd når du tukter dem,
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere - alt det som står skrevet i boken som Judas konge har lest.
15Nå skal mine øyne være åpne og mine ører lytte til bønnen på dette stedet.