2 Krønikebok 34:19
Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine.
Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine.
Da kongen hørte ordene i loven, flengte han klærne sine.
Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han klærne sine.
Da kongen hørte ordene i loven, rev han klærne sine.
Da kongen hørte ordene i loven, rev han i stykker klærne sine.
Da kongen hørte ordene fra lovboken, flerret han klærne sine.
Og det skjedde, da kongen hørte lovens ord, at han rev klærne sine.
Da kongen hørte lovens ord, rev han i stykker klærne sine.
Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine.
Da kongen hørte ordene fra loven, rev han i stykker klærne sine.
Da kongen hørte lovens ord, rev han sine klær i sorg.
Da kongen hørte ordene fra loven, rev han i stykker klærne sine.
Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine.
When the king heard the words of the Law, he tore his clothes in distress.
Og det skede, der Kongen hørte Lovens Ord, da sønderrev han sine Klæder.
And it came to pass, when the king had heard the words of the law, that he rent his clothes.
Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine i sorg.
And it happened, when the king had heard the words of the law, that he tore his clothes.
And it came to pass, when the king had heard the words of the law, that he rent his clothes.
Da kongen hørte ordene i loven, rev han sine klær.
Da kongen hørte ordene i loven, flerret han klærne sine.
Da kongen hørte ordene i loven, rev han sine klær.
Da kongen hørte ordene i loven, rev han klærne sine i sorg.
And whan the kynge herde the wordes of the lawe, he rente his clothes.
And when the King had heard the wordes of the Lawe, he tare his clothes.
And it fortuned, that when the king had heard the wordes of the lawe, he tare his clothes:
And it came to pass, when the king had heard the words of the law, that he rent his clothes.
It happened, when the king had heard the words of the law, that he tore his clothes.
And it cometh to pass, at the king's hearing the words of the law, that he rendeth his garments,
And it came to pass, when the king had heard the words of the law, that he rent his clothes.
And it came to pass, when the king had heard the words of the law, that he rent his clothes.
And the king, hearing the words of the law, took his robe in his hands, violently parting it as a sign of his grief.
It happened, when the king had heard the words of the law, that he tore his clothes.
When the king heard the words of the law, he tore his clothes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Ypperstepresten Hilkia sa til sekretæren Safan: 'Jeg har funnet lovboken i Herrens hus.' Hilkia ga boken til Safan, og han leste den.
9Sekretæren Safan kom da til kongen og avla rapport og sa: 'Dine tjenere har tømt pengene som ble funnet i huset og overlevert dem til dem som har tilsyn med arbeidet på Herrens hus.'
10Sekretæren Safan fortalte også kongen: 'Hilkia, presten, har gitt meg en bok.' Og Safan leste den høyt for kongen.
11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han i stykker klærne sine.
12Kongen befalte presten Hilkia, Ahikam, sønn av Safan, Akbor, sønn av Mikaja, sekretæren Safan og kongens tjener Asaja:
13"Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda, angående ordene i denne boken som er funnet. For Herrens vrede er stor mot oss fordi våre fedre ikke har adlydt ordene i denne boken og ikke har handlet i samsvar med alt det som er skrevet der.
18Deretter fortalte skriveren Sjafan kongen: "Presten Hilkia har gitt meg en bok." Og Sjafan leste den for kongen.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han sine klær og kledde seg i sekkestrie. Deretter gikk han inn i Herrens hus.
2Han sendte Eljakim, som var over huset, og skriveren Sjebna, samt de eldste av prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, Amos' sønn.
1Da kong Esekias hørte dette, rev han sine klær, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han bar sekkelerret under klærne sine, inntil kroppen.
20Kongen ga ordre til Hilkia og Ahikam, sønn av Sjafan, Abdon, sønn av Mika, Sjafan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa:
21"Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda om innholdet i denne boken som er funnet. For Herrens vrede som har blitt utøst over oss, er stor, fordi våre fedre ikke har fulgt Herrens ord og ikke har handlet i samsvar med det som er skrevet i denne boken."
31Kongen reiste seg, flerret klærne sine og kastet seg på jorden. Alle hans tjenere stod rundt ham med sønderrevne klær.
7Da Israels konge leste brevet, flerret han klærne sine og sa: 'Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv? Hvorfor sender denne mannen noen til meg for å bli helbredet fra spedalskhet? Se nå hvordan han prøver å finne anledning til å kjempe mot meg!'
8Men da Guds mann Elisja fikk høre at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: 'Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel.'
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
19Fordi ditt hjerte var følsomt og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skal bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker dine klær og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å få råd fra Herren, så skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt,
27fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere. Du har ydmyket deg for meg, revet dine klær og grått for meg. Derfor har også jeg hørt deg,' sier Herren.
29Kongen sendte bud og samlet alle eldste i Juda og Jerusalem.
30Kongen gikk opp til Herrens hus, og sammen med ham gikk alle mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem, prestene og levittene, og alt folket, fra den minste til den største. Han leste opp for dem alle ordene i paktsboken som var funnet i Herrens hus.
31Kongen stod på sin plass og inngikk en pakt for Herrens åsyn: å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, og å holde ordene i paktsboken som var skrevet i denne boken.
23Så snart Jehudi hadde lest tre eller fire spalter, skar kongen det av med sekretærens kniv og kastet det inn i ilden på kaminen inntil hele bokrullen var fortært av ilden på kaminen.
24Verken kongen eller noen av tjenerne som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
27Da Akab hørte disse ordene, flerret han sine klær, kledde seg i sekk, fastet, sov i sekk og gikk ydmyk.
22Da kom Eljakim, Hilkias sønn, slottshøvdingen, sammen med Shebna sekretæren og Joah, Asafs sønn, historieskriveren, til Hiskia med frynsete klær og rapporterte til ham ordene fra Rabshake.
3Da jeg hørte dette, flerret jeg klærne og kappen min, rev hår fra hodet og skjegget mitt og satte meg ned, full av sorg.
11Da tok David tak i sine klær og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
14Da de tok ut pengene som var kommet inn i Gud Herrens hus, fant prest Hilkia lovboken til Herren gitt gjennom Moses.
15Hilkia svarte og sa til sjefen Sjafan: "Jeg har funnet lovboken i Herrens hus." Og Hilkia ga bokrullen til Sjafan.
16Sjafan brakte boken til kongen og rapporterte også til kongen: "Dine tjenere utfører alt som er pålagt dem.
37Så kom Eljakim, Hilkias sønn, hoffsjefen, og skriveren Sjebna og Joak, Asafs sønn, rikshoffmesteren, til Esekias med klærne revet i stykker, og fortalte ham hva overmunnskjenken hadde sagt.
20De gikk så inn til kongen på gårdsplassen, men de hadde lagt bokrullen til side i sekretær Elisjamaa’s rom, og de fortalte alle ordene til kongen.
21Kongen sendte Jehudi for å hente bokrullen, og han tok den fra sekretær Elisjamaa’s rom. Jehudi leste den for kongen og for alle lederne som sto ved siden av kongen.
30Akia grep tak i den nye kappen han hadde på seg, rev den i tolv stykker,
1Kongen sendte bud og samlet til seg alle de eldste av Juda og Jerusalem.
2Så gikk kongen opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem var med ham, samt prestene, profetene og hele folket, fra den minste til den største. Og han leste for dem alle ordene i paktsboken som var funnet i Herrens hus.
1Mordekai fikk vite om alt som hadde skjedd, og han rev i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, gikk ut blant byens gater og ropte høyt og bittert.
2Han kom fram til kongens port, men man har ikke lov til å gå inn til kongens port kledd i sekkestrie.
27Da vendte Samuel seg for å gå. Men Saul grep fatt i kanten av hans kappe, og den revnet.
6Budskapet nådde også kongen i Ninive. Han stod opp fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere - alt det som står skrevet i boken som Judas konge har lest.
18Når han sitter på sin kongelige trone, skal han skrive en kopi av denne loven i en bok for seg, etter mønster av det som prestene, levittene, har.
3I det attende året av kong Josjias regjering sendte kongen sekretæren Safan, sønn av Asalja, sønn av Mesjullam, til Herrens hus med denne beskjed:
29Reuben vendte tilbake til brønnen, men se, Josef var ikke der. Han rev i stykker sine klær.
14Hun så og se, der sto kongen ved søylen, slik det var skikk, med lederne og trompetene ved siden av ham, og hele landets folk gledet seg og blåste i trompetene. Atalja flerret klærne sine og ropte: "Forræderi! Forræderi!"
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.
14Hiskia tok imot brevet fra budbringerne og leste det, og han gikk opp til Herrens hus, bredte det ut foran Herren,
13Da flerret de klærne sine, lastet hver sin esel og vendte tilbake til byen.