2 Krønikebok 34:19

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 7:6 : 6 Josva rev sine klær og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens ark, helt til kvelden, med Israels eldste, og de strødde jord på hodene sine.
  • 2 Kong 19:1 : 1 Da kong Hiskia hørte dette, rev han sine klær og kledde seg i sekkestrie. Deretter gikk han inn i Herrens hus.
  • 2 Kong 22:11 : 11 Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han i stykker klærne sine.
  • 2 Kong 22:19 : 19 Fordi ditt hjerte var følsomt og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skal bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker dine klær og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
  • Jer 36:22-24 : 22 Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og en ild brant i kaminen foran ham. 23 Så snart Jehudi hadde lest tre eller fire spalter, skar kongen det av med sekretærens kniv og kastet det inn i ilden på kaminen inntil hele bokrullen var fortært av ilden på kaminen. 24 Verken kongen eller noen av tjenerne som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
  • Joel 2:13 : 13 Riv hjertene deres, ikke klærne. Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og han angrer det onde.
  • 5 Mos 28:3-9 : 3 Velsignet skal du være i byen, og velsignet skal du være på marken. 4 Velsignet være ditt livs frukt og frukten av din jord og frukten av ditt husdyr, kalvene av ditt storfe og lammene av din hjord. 5 Velsignet være din kurv og ditt deigtrau. 6 Velsignet skal du være når du går inn, og velsignet skal du være når du går ut. 7 Herren skal la dine fiender som reiser seg mot deg bli slått foran deg; på én vei skal de komme ut mot deg, men på sju veier skal de flykte for deg. 8 Herren skal befale velsignelsen å være med deg i dine slagskurver og i alt du setter din hånd til, og han skal velsigne deg i det landet som Herren din Gud gir deg. 9 Herren skal oppreise deg til et hellig folk for seg selv, som han sverget til deg, hvis du holder Herrens, din Guds bud og vandrer på hans veier. 10 Alle folk på jorden skal se at du er kalt ved Herrens navn, og de skal frykte deg. 11 Herren skal gi deg overflod av gode ting i livets frukt og i frukten av ditt husdyr og i frukten av din jord, i det landet som Herren sverget til dine fedre å gi deg. 12 Herren skal åpne for deg sitt gode skattkammer, himmelen, til å gi ditt land regn i rett tid og til å velsigne alt ditt henders arbeid. Du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke låne. 13 Herren skal gjøre deg til hode og ikke hale, du skal alltid være øverst og aldri nederst, hvis du lytter til Herrens, din Guds bud som jeg byr deg i dag, så du passer på å gjøre dem. 14 Og du skal ikke vike av fra noen av de ord jeg befaler deg i dag, verken til høyre eller til venstre, så du følger andre guder og dyrker dem. 15 Men det skal skje, hvis du ikke lytter til Herrens, din Guds røst, så du holder alle hans bud og forskrifter som jeg befaler deg i dag, da skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg. 16 Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være på marken. 17 Forbannet skal din kurv og ditt deigtrau være. 18 Forbannet være ditt livs frukt og frukten av ditt land, kalvene av ditt storfe og lammene av din hjord. 19 Forbannet skal du være når du går inn, og forbannet skal du være når du går ut. 20 Herren skal sende forbannelsen, omveltingen og straffen mot deg i alt du setter din hånd til, til du blir utryddet og går fortapelsen i møte på grunn av dine onde gjerninger, fordi du har forlatt meg. 21 Herren skal la pest henge ved deg inntil han har utryddet deg fra landet som du går inn til for å erobre. 22 Herren skal slå deg med kraftig sykdom, feber, betennelse, brennende hete, tørke, kornrust og kornmugg, som skal forfølge deg til du går til grunne. 23 Himmelen over ditt hode skal være som bronse, og jorden under deg skal være som jern. 24 Herren skal gi landet ditt støv og sand som regn; det skal falle ned over deg til du blir utryddet. 25 Herren skal la deg bli slått ned foran dine fiender; på én vei skal du dra ut mot dem, men på sju veier skal du flykte for dem, og du skal være til skrekk for alle kongedømmene på jorden. 26 Din døde kropp skal bli mat for alle himmelens fugler og markens dyr, og ingen skal skremme dem bort. 27 Herren skal slå deg med Egyptens byller, hemoroider, utslett og skabb, som ingen kan helbrede. 28 Herren skal slå deg med galskap, blindhet og sinnsforvirring. 29 Du skal famle omkring midt på dagen som den blinde famler i mørket, og du skal ikke lykkes på dine veier; du skal bare være undertrykt og ranet alle dager, og ingen skal redde deg. 30 Du skal forlove deg med en kvinne, men en annen mann skal voldta henne; du skal bygge et hus, men du skal ikke bo i det; du skal plante en vingård, men du skal ikke høste dens frukt. 31 Din okse skal slaktes for dine øyne, men du skal ikke spise av den; din esel skal bli ranet bort fra deg og ikke vende tilbake til deg; dine sauer skal bli gitt til dine fiender, og det skal ikke være noen som redder deg. 32 Dine sønner og døtre skal bli gitt til et annet folk, og dine øyne skal se det og vansmekte etter dem hele dagen, men du vil være maktesløs. 33 En nasjon som du ikke kjenner, skal spise av landet ditt og dine arbeids frukter, og du skal bare være undertrykt og knust alle dager. 34 Du skal bli gal av det du vil se med dine egne øyne. 35 Herren skal slå deg med vonde byller på knærne og lårene, som du ikke kan bli helbredet for, fra fotsålen til isse. 36 Herren skal føre deg og din konge som du setter over deg til et folk som verken du eller dine fedre har kjent, og der skal du dyrke andre guder, tre og stein. 37 Du skal bli til skrekk, til et ordtak og til en spott blant alle folkene som Herren fører deg til. 38 Du skal ta mange frø ut på marken, men lite skal du samle inn, for gresshoppene skal fortære det. 39 Du skal plante vingårder og arbeide dem, men du skal ikke drikke vin eller samle inn druer, for markens ormer skal fortære dem. 40 Du skal ha oliventrær over hele ditt land, men du skal ikke salve deg med olje, for olivene dine skal falle av. 41 Du skal få sønner og døtre, men de skal ikke være dine, for de skal gå i fangenskap. 42 Alle dine trær og frukten av ditt land skal gresshoppene ta. 43 Den fremmede som er blant deg, skal stige høyt over deg opp, og du skal synke lavt ned. 44 Han skal låne til deg, men du skal ikke låne til ham; han skal være hodet, og du skal være halen. 45 Og alle disse forbannelsene skal komme over deg, forfølge deg og nå deg til du blir utryddet, fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst til å holde hans bud og forskrifter som han bød deg. 46 De skal være et tegn og et under på deg og på dine etterkommere for evig. 47 Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og et godt hjerte, når du hadde overflod av alt. 48 Da skal du tjene dine fiender som Herren skal sende mot deg, i sult og tørst og nakenhet og i mangel på alt, og han skal legge et jernåket på din nakke til han har ødelagt deg. 49 Herren skal føre over deg et folk fra lang avstand, fra jordens ende, som en ørn flyr, et folk hvis språk du ikke forstår. 50 Et folk med harde ansikter som ikke skal vise hensyn til de gamle og ikke spare de unge. 51 De skal ete av fruktene av ditt husdyr og fruktene av ditt land inntil du blir ødelagt. De skal ikke etterlate deg korn, ny vin eller olje, kalvene av ditt storfe og lammene av din hjord inntil de har utslettet deg. 52 De skal beleire deg i alle dine byer til dine høye og sterke murer som du stoler på, faller over hele ditt land, og de skal beleire deg i alle dine byer over hele landet som Herren din Gud har gitt deg. 53 Du skal spise frukten av ditt eget livs frukt, kjøttet av dine sønner og døtre, som Herren din Gud har gitt deg, i beleiringen og i nødens trengsel som dine fiender skal plage deg med. 54 Den mykeste og mest bortskjemte mann blant dere skal bli grusom mot sin bror, mot kvinnen som ligger ved hans bryst og mot de barna han ennå har tilbake. 55 Han vil ikke dele med noen av dem kjøttet av sine barn som han skal ete, fordi han ikke har noe igjen selv i beleiringen og i nødens trengsel som dine fiender skal plage deg med i alle dine byer. 56 Den mest ømhjertede og bortskjemte kvinne blant dere som aldri har prøvd å sette sin fot på jorden på grunn av sin bortskjemthet og ømhet, skal bli grusom mot mannen som ligger ved hennes bryst, mot sin sønn og datter. 57 Hun vil holde sitt etebarn som kommer ut mellom hennes føtter, og hennes barn som hun føder, i skjul og spise dem på grunn av mangel på alt i beleiringen og i nødens trengsel som dine fiender skal plage deg med i alle dine byer. 58 Hvis du ikke er omhyggelig med å holde alle ordene i denne loven som er skrevet i denne bok, så du frykter dette herlige og forferdelige navnet, Herren din Gud, 59 da skal Herren sende forferdelige plager over deg og dine etterkommere, store og vedvarende plager og alvorlige og varige sykdommer. 60 Han skal bringe tilbake over deg alle Egyptens sykdommer som du fryktet for, og de skal klamre seg til deg. 61 Også alle sykdommer og plager som ikke er skrevet i denne lovens bok, skal Herren sende over deg til du blir utryddet. 62 Dere skal bli igjen, fåtallige i antall, etter at dere var som himmelens stjerner i mengde, fordi du ikke lød Herrens, din Guds røst. 63 Det skal skje, som Herren gledet seg over å gjøre godt mot dere og å formere dere, slik skal Herren glede seg over å ødelegge dere og å utrydde dere, og dere skal bli revet bort fra landet som du går inn i for å erobre. 64 Herren skal spre deg blant alle folkeslag fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du tjene andre guder som verken du eller dine fedre har kjent, tre og stein. 65 Blant disse folkeslagene skal du finne ingen ro, og der skal det ikke være noen hvile for din fotsåle; Herren skal gi deg et skjelvende hjerte, sløvede øyne og en slått sjel. 66 Dine liv skal henge som i en tråd for ditt ansikt; dag og natt skal du frykte, og du skal ikke være trygg på ditt liv. 67 Om morgenen skal du si: Å, om det var kveld! Og om kvelden skal du si: Å, om det var morgen! På grunn av den frykt som skremmer ditt hjerte, og på grunn av de syn dine øyne ser. 68 Herren skal føre deg tilbake til Egypten med skip, på den veien som jeg sa til deg: Du skal aldri se den igjen. Dere skal byddes som slaver og slavekvinner til deres fiender, men ingen skal kjøpe dere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 96%

    8Ypperstepresten Hilkia sa til sekretæren Safan: 'Jeg har funnet lovboken i Herrens hus.' Hilkia ga boken til Safan, og han leste den.

    9Sekretæren Safan kom da til kongen og avla rapport og sa: 'Dine tjenere har tømt pengene som ble funnet i huset og overlevert dem til dem som har tilsyn med arbeidet på Herrens hus.'

    10Sekretæren Safan fortalte også kongen: 'Hilkia, presten, har gitt meg en bok.' Og Safan leste den høyt for kongen.

    11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han i stykker klærne sine.

    12Kongen befalte presten Hilkia, Ahikam, sønn av Safan, Akbor, sønn av Mikaja, sekretæren Safan og kongens tjener Asaja:

    13"Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda, angående ordene i denne boken som er funnet. For Herrens vrede er stor mot oss fordi våre fedre ikke har adlydt ordene i denne boken og ikke har handlet i samsvar med alt det som er skrevet der.

  • 18Deretter fortalte skriveren Sjafan kongen: "Presten Hilkia har gitt meg en bok." Og Sjafan leste den for kongen.

  • 83%

    1Da kong Hiskia hørte dette, rev han sine klær og kledde seg i sekkestrie. Deretter gikk han inn i Herrens hus.

    2Han sendte Eljakim, som var over huset, og skriveren Sjebna, samt de eldste av prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, Amos' sønn.

  • 1Da kong Esekias hørte dette, rev han sine klær, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • 30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han bar sekkelerret under klærne sine, inntil kroppen.

  • 20Kongen ga ordre til Hilkia og Ahikam, sønn av Sjafan, Abdon, sønn av Mika, Sjafan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa:

    21"Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda om innholdet i denne boken som er funnet. For Herrens vrede som har blitt utøst over oss, er stor, fordi våre fedre ikke har fulgt Herrens ord og ikke har handlet i samsvar med det som er skrevet i denne boken."

  • 31Kongen reiste seg, flerret klærne sine og kastet seg på jorden. Alle hans tjenere stod rundt ham med sønderrevne klær.

  • 77%

    7Da Israels konge leste brevet, flerret han klærne sine og sa: 'Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv? Hvorfor sender denne mannen noen til meg for å bli helbredet fra spedalskhet? Se nå hvordan han prøver å finne anledning til å kjempe mot meg!'

    8Men da Guds mann Elisja fikk høre at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: 'Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel.'

  • 76%

    18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:

    19Fordi ditt hjerte var følsomt og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skal bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker dine klær og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.

  • 26Men til Judas konge, som sendte dere for å få råd fra Herren, så skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt,

    27fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere. Du har ydmyket deg for meg, revet dine klær og grått for meg. Derfor har også jeg hørt deg,' sier Herren.

  • 29Kongen sendte bud og samlet alle eldste i Juda og Jerusalem.

    30Kongen gikk opp til Herrens hus, og sammen med ham gikk alle mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem, prestene og levittene, og alt folket, fra den minste til den største. Han leste opp for dem alle ordene i paktsboken som var funnet i Herrens hus.

    31Kongen stod på sin plass og inngikk en pakt for Herrens åsyn: å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, og å holde ordene i paktsboken som var skrevet i denne boken.

  • 75%

    23Så snart Jehudi hadde lest tre eller fire spalter, skar kongen det av med sekretærens kniv og kastet det inn i ilden på kaminen inntil hele bokrullen var fortært av ilden på kaminen.

    24Verken kongen eller noen av tjenerne som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.

  • 27Da Akab hørte disse ordene, flerret han sine klær, kledde seg i sekk, fastet, sov i sekk og gikk ydmyk.

  • 22Da kom Eljakim, Hilkias sønn, slottshøvdingen, sammen med Shebna sekretæren og Joah, Asafs sønn, historieskriveren, til Hiskia med frynsete klær og rapporterte til ham ordene fra Rabshake.

  • 3Da jeg hørte dette, flerret jeg klærne og kappen min, rev hår fra hodet og skjegget mitt og satte meg ned, full av sorg.

  • 11Da tok David tak i sine klær og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.

  • 14Da de tok ut pengene som var kommet inn i Gud Herrens hus, fant prest Hilkia lovboken til Herren gitt gjennom Moses.

    15Hilkia svarte og sa til sjefen Sjafan: "Jeg har funnet lovboken i Herrens hus." Og Hilkia ga bokrullen til Sjafan.

    16Sjafan brakte boken til kongen og rapporterte også til kongen: "Dine tjenere utfører alt som er pålagt dem.

  • 37Så kom Eljakim, Hilkias sønn, hoffsjefen, og skriveren Sjebna og Joak, Asafs sønn, rikshoffmesteren, til Esekias med klærne revet i stykker, og fortalte ham hva overmunnskjenken hadde sagt.

  • 73%

    20De gikk så inn til kongen på gårdsplassen, men de hadde lagt bokrullen til side i sekretær Elisjamaa’s rom, og de fortalte alle ordene til kongen.

    21Kongen sendte Jehudi for å hente bokrullen, og han tok den fra sekretær Elisjamaa’s rom. Jehudi leste den for kongen og for alle lederne som sto ved siden av kongen.

  • 30Akia grep tak i den nye kappen han hadde på seg, rev den i tolv stykker,

  • 72%

    1Kongen sendte bud og samlet til seg alle de eldste av Juda og Jerusalem.

    2Så gikk kongen opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem var med ham, samt prestene, profetene og hele folket, fra den minste til den største. Og han leste for dem alle ordene i paktsboken som var funnet i Herrens hus.

  • Est 4:1-2
    2 vers
    72%

    1Mordekai fikk vite om alt som hadde skjedd, og han rev i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, gikk ut blant byens gater og ropte høyt og bittert.

    2Han kom fram til kongens port, men man har ikke lov til å gå inn til kongens port kledd i sekkestrie.

  • 27Da vendte Samuel seg for å gå. Men Saul grep fatt i kanten av hans kappe, og den revnet.

  • 6Budskapet nådde også kongen i Ninive. Han stod opp fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.

  • 16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere - alt det som står skrevet i boken som Judas konge har lest.

  • 18Når han sitter på sin kongelige trone, skal han skrive en kopi av denne loven i en bok for seg, etter mønster av det som prestene, levittene, har.

  • 3I det attende året av kong Josjias regjering sendte kongen sekretæren Safan, sønn av Asalja, sønn av Mesjullam, til Herrens hus med denne beskjed:

  • 29Reuben vendte tilbake til brønnen, men se, Josef var ikke der. Han rev i stykker sine klær.

  • 14Hun så og se, der sto kongen ved søylen, slik det var skikk, med lederne og trompetene ved siden av ham, og hele landets folk gledet seg og blåste i trompetene. Atalja flerret klærne sine og ropte: "Forræderi! Forræderi!"

  • 4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.

  • 14Hiskia tok imot brevet fra budbringerne og leste det, og han gikk opp til Herrens hus, bredte det ut foran Herren,

  • 13Da flerret de klærne sine, lastet hver sin esel og vendte tilbake til byen.