Esra 9:3

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Da jeg hørte dette, flerret jeg klærne og kappen min, rev hår fra hodet og skjegget mitt og satte meg ned, full av sorg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Neh 1:4 : 4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.
  • Jos 7:6 : 6 Josva rev sine klær og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens ark, helt til kvelden, med Israels eldste, og de strødde jord på hodene sine.
  • 2 Kong 18:37-19:1 : 37 Så kom Eljakim, Hilkias sønn, hoffsjefen, og skriveren Sjebna og Joak, Asafs sønn, rikshoffmesteren, til Esekias med klærne revet i stykker, og fortalte ham hva overmunnskjenken hadde sagt. 1 Da kong Hiskia hørte dette, rev han sine klær og kledde seg i sekkestrie. Deretter gikk han inn i Herrens hus.
  • 3 Mos 21:5 : 5 De skal ikke raksere hodebunnen eller barbere kanten av skjegget, og de skal ikke gjøre kutt merker på kroppen.
  • Neh 13:25 : 25 Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem og dro dem i håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, ikke ta døtrenes deres til deres sønner eller for dere selv.
  • Job 1:20 : 20 Da reiste Job seg, sønderrev kappen sin og klippet håret sitt. Så falt han til jorden og tilba.
  • Job 2:12-13 : 12 Da de løftet blikket på lang avstand, kjente de ham knapt igjen. De gråt høyt, rev sine kapper i stykker og kastet støv i været rundt hodene sine. 13 De satt hos ham på bakken i sju dager og netter uten å si et ord til ham. De så hvor stor hans smerte var.
  • Sal 66:3 : 3 Si til Gud: "Hvor skremmende er dine gjerninger! På grunn av din store styrke skal dine fiender underkaste seg deg.
  • Sal 143:4 : 4 Min ånd er motløs i meg, mitt hjerte er forferdet i mitt indre.
  • Jes 15:2 : 2 De går opp til tempelet, og til Dibon til de høye steder for å gråte. På Nebo og på Medeba gråter Moab; alle deres hoder er barbert, hvert skjegg er avskåret.
  • Jer 7:29 : 29 Klipp håret ditt og kast det bort, løft opp klagesang på de høye steder, for Herren har forkastet og forlatt sin vredes slekt.
  • Jer 36:24 : 24 Verken kongen eller noen av tjenerne som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
  • Jer 48:37-38 : 37 Hvert hode er skallet, hvert skjegg er klippet bort, på alle hender er det merker og på hoftene er det sekkestrie. 38 På alle Moabs hustak og gater er det klage, for jeg har knust Moab som et ubrukelig kar, sier Herren.
  • Esek 3:15 : 15 Så kom jeg til de bortførte ved Tel-Abib, som bodde ved Khebar-elven, og jeg satt der blant dem i syv dager, forbløffet blant dem.
  • Esek 7:18 : 18 De skal kle seg med sekker, og angst skal dekke dem. Skam skal være på alle ansikter, og håret deres skal være barbert av.
  • Dan 4:19 : 19 det er du, konge! Du har vokst og blitt sterk. Din storhet har økt og nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
  • Dan 8:27 : 27 Jeg, Daniel, ble helt utmattet og lå syk i flere dager. Deretter sto jeg opp og gjorde min tjeneste for kongen. Jeg var forundret over synet, men ingen forsto det.
  • Mika 1:16 : 16 Barber hodet og klipp håret for dine yndlingsbarn. Gjør din skallethet så stor som ørnen, for de er ført bort fra deg i eksil.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    4Alle som skalv for Israels Guds ord på grunn av de landflyktiges overtredelser, samlet seg om meg mens jeg satt full av sorg til kveldsofferets tid.

    5Ved kveldsofferets tid reiste jeg meg fra mitt faste, der jeg hadde flerret klærne og kappen min, bøyde meg på kne og rakte ut hendene til Herren min Gud.

    6Jeg sa: 'Min Gud, jeg skammer meg og er forlegen for å løfte mitt ansikt til deg, min Gud, for våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd opp til himmelen.'

    7Fra våre fedres dager til denne dag er vi i stor synd, og på grunn av våre synder er vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene på kongene i landene, å bli drept, røvet, bortført i fangenskap og å bli til skamme, som det er i dag.

  • Neh 1:3-4
    2 vers
    75%

    3De sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems mur er nedbrutt, og portene er brent opp med ild.

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.

  • 11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han i stykker klærne sine.

  • 19Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine.

  • 3Så vendte jeg mitt ansikt til Herren Gud for å søke ham med bønn og inntrengende bønner, med faste, i sekk og aske.

  • 1Da kong Esekias hørte dette, rev han sine klær, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • 1Da kong Hiskia hørte dette, rev han sine klær og kledde seg i sekkestrie. Deretter gikk han inn i Herrens hus.

  • 1Mordekai fikk vite om alt som hadde skjedd, og han rev i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, gikk ut blant byens gater og ropte høyt og bittert.

  • 1På den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels barn seg til faste, iført sekkestrie og med jord på hodene.

  • 6Jeg ble svært opprørt da jeg hørte deres rop og disse ordene.

  • 31Kongen reiste seg, flerret klærne sine og kastet seg på jorden. Alle hans tjenere stod rundt ham med sønderrevne klær.

  • 20Da reiste Job seg, sønderrev kappen sin og klippet håret sitt. Så falt han til jorden og tilba.

  • 30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han bar sekkelerret under klærne sine, inntil kroppen.

  • 11Da tok David tak i sine klær og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.

  • 18De skal kle seg med sekker, og angst skal dekke dem. Skam skal være på alle ansikter, og håret deres skal være barbert av.

  • 12Herren, hærskarenes Gud, kalte på den dagen til gråt og sorg, til barbering av hoder og til å bære sekkeklede.

  • 9Da samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden og den tyvende dagen i måneden. Hele folket satt på plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av saken og på grunn av regnet.

  • 69%

    1Da dette var fullført, nærmet lederne seg meg og sa: 'Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra folkene i landene omkring med deres avskyelige skikker, som kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.'

    2For de har tatt deres døtre til koner for seg selv og sine sønner, og den hellige ætten har blandet seg med folkene i landene omkring. Lederne og myndighetspersonene har vært de første til å begå denne overtredelsen.

  • 27Da Akab hørte disse ordene, flerret han sine klær, kledde seg i sekk, fastet, sov i sekk og gikk ydmyk.

  • 1Mens Esra ba og bekjente sine synder, gråt han og lå foran Guds hus. En stor folkemengde fra Israel, menn, kvinner og barn, samlet seg rundt ham, og folket gråt meget voldsomt.

  • 15Jeg har sydd sekkestrie på min hud og lagt mitt horn i støvet.

  • 19Fordi ditt hjerte var følsomt og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skal bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker dine klær og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.

  • 8Jeg ble meget opprørt, og jeg kastet alle Tobias husgeråd ut av kammeret.

  • 25Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem og dro dem i håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, ikke ta døtrenes deres til deres sønner eller for dere selv.

  • 29Klipp håret ditt og kast det bort, løft opp klagesang på de høye steder, for Herren har forkastet og forlatt sin vredes slekt.

  • 13Jeg ristet også ut min kappefold og sa: 'Slik må Gud riste ut enhver mann fra sitt hus og fra sitt arbeid som ikke oppfyller dette løftet. Slik må han bli ristet ut og stå tom.' Og hele menigheten sa: 'Amen,' og de lovpriste Herren. Og folket gjorde som lovet.

  • 3I hver provins hvor kongens ord og dekret nådde fram, sørget jødene stort, fastet, gråt og bar sekkestrie og aske. Mange la seg ned i sorgens plagg.

  • 27fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere. Du har ydmyket deg for meg, revet dine klær og grått for meg. Derfor har også jeg hørt deg,' sier Herren.

  • 15Mens han talte disse ord til meg, vendte jeg mitt ansikt mot jorden og var stum.

  • 8Mens de slo, ble jeg igjen og falt på mitt ansikt og ropte: 'Å, Herre Gud! Vil du tilintetgjøre hele resten av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?'

  • 6Budskapet nådde også kongen i Ninive. Han stod opp fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.

  • 3Derfor er mine hofter fulle av smerter; veer har grepet meg som fødselsveer. Jeg vrir meg i smerte ved å høre, jeg er forferdet ved å se.

  • 12Da de løftet blikket på lang avstand, kjente de ham knapt igjen. De gråt høyt, rev sine kapper i stykker og kastet støv i været rundt hodene sine.

  • 9Om profetene sier jeg: Mitt hjerte er knust i meg, og alle mine ben skjelver. Jeg er blitt som en drukken mann, som en mann overveldet av vin, på grunn av Herren og på grunn av hans hellige ord.

  • 9Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.

  • 24I stedet for vellukt, skal det være råte; i stedet for belte, tau; i stedet for fint hår, skallet hode; i stedet for rikt kledd kappe, sekkelerret klær; brannmerke i stedet for skjønnhet.

  • 24Verken kongen eller noen av tjenerne som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.

  • 10Eldrene fra Datteren av Sion sitter på jorden i taushet; de har strødd støv på hodene sine og kledt seg i sekk. Jerusalems jomfruer har senket hodene til bakken. Sela.

  • 3De spurte prestene i Herrens hærskarenes hus og profetene: Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?

  • 8Sørg som en jomfru kledd i sekkeklær for sin ungdoms brudgom.

  • 19Hør, kvinner, Herrens ord! Deres øre tar imot Hans ord. La deres døtre lære sorgsang, og én kvinne lære den andre en klagesang.

  • 18Men da jeg løftet min røst og ropte, lot han klærne bli igjen hos meg og løp ut.