Nehemja 5:6
Jeg ble svært opprørt da jeg hørte deres rop og disse ordene.
Jeg ble svært opprørt da jeg hørte deres rop og disse ordene.
Jeg ble svært vred da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.
Jeg ble svært vred da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.
Jeg ble svært sint da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.
Da jeg hørte deres klager og disse ordene, ble jeg meget sint.
Da jeg hørte deres rop og disse ordene, ble jeg veldig sint.
Og jeg ble veldig sint da jeg hørte deres rop og disse ordene.
Jeg ble veldig sint da jeg hørte deres rop og disse ordene.
Jeg ble meget sint da jeg hørte deres klager og disse ordene.
Og jeg ble veldig sint da jeg hørte deres klagerop og disse ordene.
Og jeg ble meget sint da jeg hørte deres rop og disse ord.
Og jeg ble veldig sint da jeg hørte deres klagerop og disse ordene.
Da jeg hørte deres klager og disse ordene, ble jeg meget vred.
When I heard their outcry and these words, I became extremely angry.
Og min (Vrede) optændtes saare, der jeg hørte deres Skrig og disse Ord.
And I was very angry when I heard their cry and these words.
Og jeg ble svært sint da jeg hørte deres rop og disse ordene.
And I was very angry when I heard their cry and these words.
And I was very angry when I heard their cry and these words.
Jeg ble meget vred da jeg hørte deres rop og disse ordene.
Og jeg ble meget opprørt da jeg hørte deres skrik og disse ordene,
Da jeg hørte deres klage og disse ordene, ble jeg svært sint.
Og da jeg hørte deres klagesang og hva de sa, ble jeg svært sint.
But whan I herde their complaynte and soch wordes, it displeased me sore,
Then was I very angrie when I heard their crie and these wordes.
And when I heard their complaynt and such wordes, it displeased me sore.
¶ And I was very angry when I heard their cry and these words.
I was very angry when I heard their cry and these words.
And it is very displeasing to me when I have heard their cry and these words,
And I was very angry when I heard their cry and these words.
And I was very angry when I heard their cry and these words.
And on hearing their outcry and what they said I was very angry.
I was very angry when I heard their cry and these words.
I was very angry when I heard their outcry and these complaints.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Jeg tenkte over saken, og deretter utfordret jeg de adelige og lederne og sa til dem: 'Dere tar rente av hverandre!' Jeg samlet en stor forsamling mot dem.
8Og jeg sa til dem: 'Vi har kjøpt våre jødiske brødre som hadde blitt solgt til nasjonene etter vår evne, og vil dere selge deres brødre, for at de skal bli solgt tilbake til oss?' Da var de tause og kunne ikke finne noe å svare.
9Så sa jeg: 'Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre fiender, de andre nasjonene?'
10Også jeg og mine folk låner dem penger og korn. La oss avstå fra denne renten!
11Returner straks deres marker, vingårder, oliventrær og hus til dem, og den prosentdelen av pengene, kornet, vinen og oljen som dere har krevd av dem.'
12De sa: 'Vi vil returnere det og ikke kreve noe mer fra dem. Vi vil gjøre som du sier.' Så kalte jeg prestene og tok en ed av dem om å gjøre dette.
1Og folkets og deres kvinners rop var stort mot deres jødiske brødre.
2Noen sa: 'Vi er mange med våre sønner og døtre. Vi trenger korn for å spise og overleve.'
3Andre sa: 'Vi må pantsatte våre marker, vingårder og hus for å få korn på grunn av hungersnøden.'
4Noen sa også: 'Vi har lånt penger til å betale kongens skatt med våre marker og vingårder som sikkerhet.'
5Nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre barn som deres barn. Men vi må gjøre våre sønner og døtre til slaver, og noen av døtrene våre har allerede blitt slaver. Vi har ingen midler til å forhindre det, og våre marker og vingårder tilhører andre.'
3De sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems mur er nedbrutt, og portene er brent opp med ild.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.
15Jeg er meget vred på de selvsikre nasjonene, for jeg var bare litt vred, men de hjalp til med å gjøre ondt.
11Hør derfor på meg, og send fangenes kvinner, sønner og døtre tilbake, for Herrens vrede er over dere.
6Så min vrede og min harme ble utøst, og den flammet i Judas byer og Jerusalems gater, og de ble ødelagt og forlatt, slik de er den dag i dag.
1Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at reparasjonen av Jerusalems murer skred frem og at de ødelagte delene begynte å bli tettet, ble de meget rasende.
6Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og overgav dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; du la et tungt åk på de eldre.
11Da satte jeg de ansvarlige til rette og spurte: Hvorfor er Guds hus blitt forsømt? Jeg samlet dem sammen og satte dem på deres plikter.
7Så satte jeg folket på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene, etter familier med sine sverd, spyd og buer.
3Da jeg hørte dette, flerret jeg klærne og kappen min, rev hår fra hodet og skjegget mitt og satte meg ned, full av sorg.
4Alle som skalv for Israels Guds ord på grunn av de landflyktiges overtredelser, samlet seg om meg mens jeg satt full av sorg til kveldsofferets tid.
23Min vrede vil blusse opp, og jeg vil drepe dere med sverd, slik at deres koner blir enker og deres barn farløse.
24Hvis du låner penger til mitt folk, til den fattige blant deg, skal du ikke være som en pengeutlåner for ham; du skal ikke kreve renter av ham.
8Jeg ble meget opprørt, og jeg kastet alle Tobias husgeråd ut av kammeret.
17Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken nød vi er i; Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være i vanære.
6For hvordan kan jeg se på denne ulykke som vil ramme mitt folk? Og hvordan kan jeg se på mine slektningers ødeleggelse?
25Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem og dro dem i håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, ikke ta døtrenes deres til deres sønner eller for dere selv.
34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget:
10Nå har jeg hjertesett meg å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
11Men Herrens vrede fyller meg, jeg er trett av å holde den tilbake. Utøs den på barna i gatene og på den unge samlingen, for både mann og kone vil bli fanget, gammel og mettet av dagen.
5Våre fiender sa: De skal ikke vite om det eller se oss før vi er midt iblant dem. Da vil vi slå dem og stanse arbeidet.
18Derfor vil jeg også handle i vrede. Mitt øye skal ikke spare, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Selv om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.»
17Så irettesatte jeg Judas fornemme menn og sa til dem: Hva er det for en ond handling dere gjør? Dere vanhelliger sabbatsdagen!
8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til redsler, et øde og en hån, slik dere ser med egne øyne.
20Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han sa: 'Fordi dette folkeslag har overtrådt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
10Da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte dette, ble de meget forarget over at det hadde kommet en mann for å søke Israels barns velgang.
12Men fordi våre fedre gjorde himmelens Gud vred, overgav han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket i eksil til Babylon.
5Da taler Han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder Han dem.
31For denne by har vært til vrede og harme for meg fra den dag de bygde den og til denne dag, og den må fjernes fra mitt ansikt
32på grunn av all den ondskap som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke min vrede, dem selv, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
6Herren sa til meg: Proklamer alle disse ordene i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og si: Hør ordene i denne pakten og gjør dem.
5Og jeg har hørt israelittenes sukk fordi egypterne holder dem i trelldom, og jeg har husket min pakt.
9Herrens ord kom til meg og sa:
27Herren rykket dem opp fra deres land i vrede og harme og stort raseri og kastet dem til et annet land, som det er i dag.
16Jeg jobbet også på denne muren og kjøpte ikke selv noen mark. Alle mine menn var samlet der for arbeidet.
2Herren var meget vred på deres fedre.