Nehemja 5:1
Og folkets og deres kvinners rop var stort mot deres jødiske brødre.
Og folkets og deres kvinners rop var stort mot deres jødiske brødre.
Det lød et stort klagerop fra folket og deres hustruer mot sine jødiske landsmenn.
Det oppsto et stort klagerop fra folket og konene deres mot deres jødiske brødre.
Det kom et stort klagerop fra folket og hustruene deres mot deres jødiske brødre.
Folket og deres koner ropte med høy stemme mot sine jødiske brødre.
Det ble et stort rop fra folket og deres kvinner mot deres medjøder.
Og det var et stort rop fra folket og deres koner mot sine slektninger, jødene.
Det var et stort rop fra folket og deres koner mot deres brødre, jødene.
Folket og deres koner ropte i nød mot sine jødiske brødre.
Det var et stort klagerop fra folket, både menn og kvinner, mot deres brødre, jødene.
Og et stort rop lød fra folket og deres hustruer mot sine brødre, jødene.
Det var et stort klagerop fra folket, både menn og kvinner, mot deres brødre, jødene.
Det oppsto stor klage blant folket og deres koner mot deres brødre, jødene.
There arose a great outcry from the people and their wives against their fellow Jews.
Og der var et stort Skrig af Folket og deres Hustruer imod deres Brødre, Jøderne.
And there was a great cry of the people and of their wives against their brethren the Jews.
Og det var et stort rop fra folket og deres koner mot deres brødre, jødene.
And there was a great outcry of the people and their wives against their fellow Jews.
And there was a great cry of the people and of their wives against their brethren the Jews.
Da oppsto det et stort rop fra folket og deres hustruer mot deres brødre, jødene.
Det var et stort rop fra folket og deres koner angående deres brødre, jødene,
Da oppsto det et stort rop fra folket og deres kvinner mot sine brødre, jødene.
Da kom det en stor klage fra folket og deres hustruer mot sine landsmenn, jødene.
And there arose a greate complaynte of ye people, & of their wyues against their brethren the Iewes.
Nowe there was a great crie of the people, and of their wiues against their brethren the Iewes.
And there arose a great complaynt of the people and their wyues against their brethre the Iewes.
¶ And there was a great cry of the people and of their wives against their brethren the Jews.
Then there arose a great cry of the people and of their wives against their brothers the Jews.
And there is a great cry of the people and their wives, concerning their brethren the Jews,
Then there arose a great cry of the people and of their wives against their brethren the Jews.
Then there arose a great cry of the people and of their wives against their brethren the Jews.
Then there was a great outcry from the people and their wives against their countrymen the Jews.
Then there arose a great cry of the people and of their wives against their brothers the Jews.
Nehemiah Intervenes on behalf of the Oppressed Then there was a great outcry from the people and their wives against their fellow Jews.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Noen sa: 'Vi er mange med våre sønner og døtre. Vi trenger korn for å spise og overleve.'
3Andre sa: 'Vi må pantsatte våre marker, vingårder og hus for å få korn på grunn av hungersnøden.'
4Noen sa også: 'Vi har lånt penger til å betale kongens skatt med våre marker og vingårder som sikkerhet.'
5Nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre barn som deres barn. Men vi må gjøre våre sønner og døtre til slaver, og noen av døtrene våre har allerede blitt slaver. Vi har ingen midler til å forhindre det, og våre marker og vingårder tilhører andre.'
6Jeg ble svært opprørt da jeg hørte deres rop og disse ordene.
7Jeg tenkte over saken, og deretter utfordret jeg de adelige og lederne og sa til dem: 'Dere tar rente av hverandre!' Jeg samlet en stor forsamling mot dem.
8Og jeg sa til dem: 'Vi har kjøpt våre jødiske brødre som hadde blitt solgt til nasjonene etter vår evne, og vil dere selge deres brødre, for at de skal bli solgt tilbake til oss?' Da var de tause og kunne ikke finne noe å svare.
12Men mange av prestene, levittene og overhodene for familiene, de eldre som hadde sett det første tempelet, gråt høyt da de så at grunnvollene til dette huset var lagt. Mange ropte høyt av glede.
13Ingen kunne skille lyden av gledesskrikene fra lyden av folkets gråt, for folket ropte med høy røst, og lyden hørtes langt borte.
12Hver av bygningsarbeiderne hadde sverdet spent ved sin side mens de bygde, og hornblåseren sto ved min side.
13Jeg sa til de edle, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.
14Når dere hører lyden av hornet, skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
18De ropte høyt på jødiske til folket i Jerusalem som var på muren for å skremme og forvirre dem, slik at de kunne innta byen.
1Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at reparasjonen av Jerusalems murer skred frem og at de ødelagte delene begynte å bli tettet, ble de meget rasende.
1Og hele folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten, og de ba Esra, den skriftlærde, om å hente Mose lovbok som Herren hadde gitt Israel.
1Mens Esra ba og bekjente sine synder, gråt han og lå foran Guds hus. En stor folkemengde fra Israel, menn, kvinner og barn, samlet seg rundt ham, og folket gråt meget voldsomt.
2Da svarte Sjekanja, sønn av Jehiel, av Elams etterkommere, og sa til Esra: 'Vi har vært utro mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra folkeslagene rundt oss. Men nå er det fortsatt håp for Israel i denne saken.'
2Jødene samlet seg i sine byer i alle kong Ahasverus' provinser for å legge hånd på dem som ønsket dem ondt, og ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem hadde falt over alle folkeslagene.
13Men folket er mange, og det er regntid; vi kan ikke stå ute, og arbeidet kan ikke gjøres på en dag eller to, for vi har i stort antall syndet i denne saken.
14La våre ledere handle på vegne av hele forsamlingen. La alle i våre byer som har tatt fremmede kvinner, møte til fastsatte tider sammen med byens eldste og dommere, til vår Guds vredes glød over denne saken har gått bort fra oss.
11Kvinner er blitt vanæret i Sion, jomfruer i byene av Juda.
8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til redsler, et øde og en hån, slik dere ser med egne øyne.
9Se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
11I skrivelsene tillot kongen jødene i hver by å samles og forsvare seg til å ødelegge, drepe og utrydde enhver væpnet styrke fra hvilket som helst folk eller provins som skulle angripe dem, inkludert barn og kvinner, og å plyndre deres eiendom.
18For en klagende røst høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er blitt sterkt skamfulle, for vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.
27Skal vi da høre om dere gjør all denne store ondskapen og er utro mot vår Gud ved å gifte dere med utenlandske kvinner?
11Hør derfor på meg, og send fangenes kvinner, sønner og døtre tilbake, for Herrens vrede er over dere.
5Jødene slo alle sine fiender med sverdslag, drap og tilintetgjørelse, og de behandlet sine fiender som de ønsket.
7Så satte jeg folket på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene, etter familier med sine sverd, spyd og buer.
11Returner straks deres marker, vingårder, oliventrær og hus til dem, og den prosentdelen av pengene, kornet, vinen og oljen som dere har krevd av dem.'
1Så løftet hele menigheten sin stemme og ropte høyt, og folket gråt den natten.
1Da den sjuende måneden kom og Israels barn var i byene, samlet folket seg som en mann til Jerusalem.
15Folket sørget over Benjamin, fordi Herren hadde laget et hull i Israels stammer.
43Den dagen ofret de store ofre og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, og folkets glede i Jerusalem ble hørt langt borte.
10Presten Esra reiste seg og sa til dem: 'Dere har vært utro og giftet dere med fremmede kvinner og økt Israels skyld.'
9Folk klager på undertrykkelsen de lider, de roper om hjelp på grunn av overmaktens arm.
30De vil løfte stemmen om deg og skrike bittert; de vil strø støv på hodene sine og rulle seg i asken.
2Folket kom til Betel og ble der til kvelden for Herrens ansikt. De ropte høyt og gråt bittert.
10På den dagen skal det lyde et rop fra Fiskeporten og klage fra den andre bydelen og et stort brak fra haugene, sier Herren.
21Derfor skal du gi deres barn til sulten og overgi dem til sverdet. La deres koner bli enker og barnløse, og la deres menn bli drept, deres unge menn falle for sverdet i krigen.
1Og med høy røst ropte han i mine ører og sa: 'La tilsynsmennene for byen komme nær, hver med sitt ødeleggende våpen i hånden.'
1Da hørte fiendene av Juda og Benjamin at de som hadde vendt tilbake fra eksilet, bygget et tempel for Herren, Israels Gud.
24Halvparten av barna deres talte Asjdods språk, eller et av de andre folkenes språk, men kunne ikke tale jødefolkets språk.
25Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem og dro dem i håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, ikke ta døtrenes deres til deres sønner eller for dere selv.
17Og i hver provins og i hver by, overalt hvor kongens ord og hans lov kom, var det glede og fryd blant jødene, fest og en god dag. Og mange blant folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene hadde falt på dem.
22Når fedrene eller brødrene deres kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: 'Vis nåde for dem, for vi har ikke gitt dem noen kone i krigen, og dere har ikke skyld her heller.'
8På samme tid kom noen kaldeere frem og anklaget jødene.
5I de tidene var det ingen fred for dem som kom og gikk, fordi det var store uroligheter blant alle landets innbyggere.