2 Samuelsbok 1:21
Høyder i Gilboa, la det ikke regne eller dugge på dere, la det ikke være åkrer som bærer offergaver! For der ble de veldiges skjold vraket, Sauls skjold, som ikke lenger blir salvet med olje.
Høyder i Gilboa, la det ikke regne eller dugge på dere, la det ikke være åkrer som bærer offergaver! For der ble de veldiges skjold vraket, Sauls skjold, som ikke lenger blir salvet med olje.
Dere, Gilboas fjell, la det ikke komme dugg eller regn over dere, heller ikke marker som gir offergrøde; for der ble de mektiges skjold skammelig kastet bort, Sauls skjold, som om det ikke var salvet med olje.
Gilboafjellene! Ingen dugg og intet regn komme over dere, heller ikke markene som gir grøde! For der ble heltenes skjold vanæret, Sauls skjold – ikke lenger salvet med olje.
Fjellene på Gilboa! Må det ikke falle dugg eller regn over dere, og heller ikke være fruktbare marker. For der ble heltenes skjold vanæret, Sauls skjold, som ikke mer blir salvet med olje.
Fjellene i Gilboa, la det ikke være dugg eller regn over dere, eller åker med offergaver! For der ble heltenes skjold vanæret, Sauls skjold, uten olje.
Dere Gilboas fjell, la det ikke komme dugg eller regn på dere, heller ikke offermarker, for der ble de mektiges skjold vanæret, Sauls skjold, som om han ikke var salvet med olje.
Dere fjell i Gilboa, la det ikke være dugg eller regn over dere, ikke over offermarkene; for den sterke sitt skjold er avskyelig kastet bort, Sauls skjold, som om han ikke hadde vært salvet med olje.
Fjellene på Gilboa, må dere aldri få teknisk dugg eller regn eller marker som gir ofre til Herren! For der ble de mektiges skjold kastet bort, Sauls skjold, som om han ikke var salvet med olje.
Dere Gilboas fjell, la det ikke være dugg eller regn på dere, heller ikke fruktbare marker, for der ble de mektiges skjold vanæret, Sauls skjold ble ikke salvet med olje.
Dere Gilboafjellene, la det ikke være dugg eller regn på dere, ingen marker avkasting; for der ble heltenes skjold forkastet, Sauls skjold, ikke salvet med olje.
O fjellene på Gilboa, la verken dugg eller regn falle over dere, ei heller over stedene for offer, for der er den mektiges skjold vanæret kastet bort – Sauls skjold, som om han aldri hadde blitt salvet med olje.
Dere Gilboafjellene, la det ikke være dugg eller regn på dere, ingen marker avkasting; for der ble heltenes skjold forkastet, Sauls skjold, ikke salvet med olje.
Dere, Gilboas fjell, la det ikke falle dugg eller regn på dere, marker av offergaver, for der ble de mektiges skjold forkastet, Sauls skjold, uten olje.
O mountains of Gilboa, may you have no dew or rain, nor fields of offerings! For there the shield of the mighty was defiled—the shield of Saul, no longer anointed with oil.
I Bjerge udi Gilboa, der skal ikke Dug, ei heller Regn (komme) paa eder, eller (være) Agre, (af hvilke) Opløftelsesoffere (komme); thi der er de Vældiges Skjold bortkastet, Sauls Skjold, (som havde han) ikke (været) salvet med Olie.
Ye mountains of Gilboa, let there be no dew, neither let there be rain, upon you, nor fields of offerings: for there the shield of the mighty is vilely cast away, the shield of Saul, as though he had not been anointed with oil.
Gilboas fjell, la det ikke være dugg eller regn på dere, ei heller åkrer med offergaver; for der ble de mektiges skjold kastet bort, Sauls skjold, som om han ikke var salvet med olje.
You mountains of Gilboa, let there be no dew, neither let there be rain upon you, nor fields of offerings: for there the shield of the mighty is disdainfully cast away, the shield of Saul, as though he had not been anointed with oil.
Ye mountains of Gilboa, let there be no dew, neither let there be rain, upon you, nor fields of offerings: for there the shield of the mighty is vilely cast away, the shield of Saul, as though he had not been anointed with oil.
Dere Gilboas fjell, måtte det ikke falle dugg eller regn på dere, heller ikke markenes avlinger: For der ble de mektiges skjold foraktet, Sauls skjold, ikke salvet med olje.
Fjellene i Gilboa, ingen dugg eller regn på dere, ei heller marker med offergaver, for der har de mektiges skjold blitt forkastet, Sauls skjold, uten at det ble salvet med olje.
Dere Gilboa-fjell, la det ikke falle dugg eller regn over dere, ikke rike marker! Der ble de mektiges skjold forkastet, Sauls skjold, uten olje.
Å, Gilboafjellene, la det ikke være dugg eller regn over dere, dere dødens marker: for der ble de mektiges våpen vanæret, Sauls våpen, som om han ikke var salvet av Herren.
Ye mountaynes of Gelboa, nether dew ner rayne come vpo you, nether lode be wherof commeth Heueofferynges: for there is ye shylde of the Worthies smytten downe, the shylde of Saul, as though he had not bene anoynted with oyle.
Ye mountaines of Gilboa, vpon you be neither dewe nor raine, nor be there fieldes of offrings: for there the shielde of the mightie is cast downe, the shielde of Saul, as though he had not bene anointed with oyle.
Ye mountaynes of Gilboa, vpon you be neither deawe nor raine, nor fieldes of offeringes: For there the shield of the mightie is cast downe, the shielde of Saul, as though he had not ben annoynted with oyle.
Ye mountains of Gilboa, [let there be] no dew, neither [let there be] rain, upon you, nor fields of offerings: for there the shield of the mighty is vilely cast away, the shield of Saul, [as though he had] not [been] anointed with oil.
You mountains of Gilboa, Let there be no dew nor rain on you, neither fields of offerings: For there the shield of the mighty was vilely cast away, The shield of Saul, not anointed with oil.
Mountains of Gilboa! No dew nor rain be on you, And fields of heave-offerings! For there hath become loathsome The shield of the mighty, The shield of Saul -- without the anointed with oil.
Ye mountains of Gilboa, Let there be no dew nor rain upon you, neither fields of offerings: For there the shield of the mighty was vilely cast away, The shield of Saul, not anointed with oil.
Ye mountains of Gilboa, Let there be no dew nor rain upon you, neither fields of offerings: For there the shield of the mighty was vilely cast away, The shield of Saul, not anointed with oil.
O mountains of Gilboa, let there be no dew or rain on you, you fields of death: for there the arms of the strong have been shamed, the arms of Saul, as if he had not been marked with the holy oil.
You mountains of Gilboa, let there be no dew nor rain on you, neither fields of offerings; For there the shield of the mighty was vilely cast away, The shield of Saul was not anointed with oil.
O mountains of Gilboa, may there be no dew or rain on you, nor fields of grain offerings! For it was there that the shield of warriors was defiled; the shield of Saul lies neglected without oil.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Fra de drepte og mektiges blod vendte Jonatans bue aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.
23Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, døde de var heller ikke atskilt. De var raskere enn ørner og sterkere enn løver.
24Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i purpur og pynt, som satte gullsmykker på deres klær.
25Hvordan er de veldige falt midt i slaget! Jonatan ligger drept på dine høyder.
19«Din prakt, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er de veldige falt!
20Forkynn det ikke i Gat, meld det ikke i Askelons gater, ellers vil filisternes døtre glede seg, de uomskårne datter jubler.
1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet fra filisterne og falt døde på Gilboa-fjellet.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
7Da alle Israels menn som var i dalen så at de hadde flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de sine byer og flyktet, og filisterne kom og bosatte seg i dem.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboafjellet.
9De tok klærne av ham, tok hans hode og hans våpen og sendte dem rundt i filisternes land for å spre nyheten til sine avguder og til folket.
1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne, og mange falt døde på Gilboafjellet.
7Da Israels menn som var på den andre siden av dalen og på den andre siden av Jordan så at Israels menn hadde flyktet og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet. Filisterne kom da og bosatte seg i dem.
8Neste dag kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans tre sønner falt på Gilboa-fjellet.
9De hogget hodet av ham, tok hans våpen og sendte dem rundt om i filisterland for å bringe bud til deres avgudshus og folket.
16David sa til ham: «Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: ‘Jeg har drept Herrens salvede.’»
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn,
27Hvordan er de veldige falt, og kampens våpen omkommet!
20La derfor ikke mitt blod falle til jorden langt borte fra Herrens ansikt. For Israels konge har dratt ut for å lete etter en loppe, som når en jager rapphøns på fjellene."
22Og på stridens dag var det verken sverd eller spyd å finne i hendene på alle de folk som var med Saul og Jonatan. Men for Saul og Jonatan, hans sønn, fantes det.
4Filistrene samlet seg og kom og slo leir i Shunem, mens Saul samlet hele Israel og slo leir i Gilboa.
11Måtte Herren forby meg å legge hånd på Herrens salvede! Ta nå spydet ved hans hode og vannkrukken, og la oss gå herfra."
12Da sa jeg: 'Nå kommer filistrene ned mot meg til Gilgal, og jeg har ikke inntrengt fram for Herrens ansikt,' så jeg tok mot til meg og ofret brennofferet.'
6Den unge mannen svarte: «Jeg tilfeldigvis fant meg selv på Gilboa-fjellet, og Saul støttet seg på sin spyd. Fiendens stridsvogner og ryttere hadde innhentet ham.»
11Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
16Dette du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hans hode."
11Da alle i Jabesj-Gilead hørte alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
12reiste alle de sterke menn seg, tok Sauls lik og hans sønners lik og brakte dem til Jabesj, og de begravde deres ben under eiketreet i Jabesj og fastet i syv dager.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
12Så gikk David og hentet Sauls ben og hans sønn Jonatans ben fra borgermesteren i Jabesj i Gilead. De hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjan, hvor filistrene hadde hengt dem opp den dagen de slo Saul på Gilboa.
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, skal ikke du og ditt kongedømme bestå. Så send bud og før ham hit til meg, for han fortjener å dø.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: 'Trekk ditt sverd og stikk meg ned, så ikke disse uomskårne kommer og dreper meg og håner meg.' Men våpenbæreren ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.
37Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned og forfølge filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
4David spurte: «Hva har skjedd? Fortell meg.» Han svarte: «Folket flyktet fra slaget, og mange falt og døde. Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.»
4Da sa Saul til sin våpenbærer: 'Trekk ditt sverd og gjennombor meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og mishandle meg.' Men våpenbæreren nektet, for han var meget redd. Da tok Saul sitt sverd og kastet seg på det.
14David sa til ham: «Hvordan våget du å rekke ut din hånd for å drepe Herrens salvede?»
4Hele Israel hørte meldingen: 'Saul har slått filisternes garnison, og nå er Israel blitt avskydd av filistrene.' Folket ble samlet for å følge Saul til Gilgal.
10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: 'Se, David søker din undergang?'
13David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte, og det var et stort avstand mellom dem.
6Men etterpå slo hans hjerte, fordi han hadde skåret av en flik av Sauls kappe.
3Filisterne sto på den ene fjellsiden, mens Israelittene sto på den andre fjellsiden, med en dal mellom dem.
5Han våget sitt eget liv og slo filisteren, og Herren ga en stor seier for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
14Han søkte ikke råd hos Herren, derfor drepte Han ham og overga kongeriket til David, Isais sønn.
16Saul, Jonatan hans sønn, og folket som var med dem, bodde i Geba i Benjamins land, mens filistrene lå i leir ved Mikmas.
25Saul sa: «Si til David at kongen ikke krever noen brudepris, men bare hundre forhud fra filistrene, så han kan få hevn over kongens fiender.» Saul håpet å få David drept av filistrene.
4Gibeonittene svarte ham: «Vi har ingen rett til sølv eller gull fra Saul og hans hus, og vi har ingen rett til å drepe noen i Israel.» David spurte: «Hva ønsker dere at jeg skal gjøre for dere?»
12Tidlig neste morgen gikk Samuel for å møte Saul. Samuel fikk høre at Saul hadde kommet til Karmel. Der hadde han satt opp et monument for seg selv, snudd om og gått videre ned til Gilgal.
9David sa til Ahimelek: ‘Har du ikke et spyd eller et sverd her for hånden? For jeg tok verken mitt sverd eller mine våpen med meg, på grunn av kongens oppdrag som hastet.’
39For så sant Herren, Israels Frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
3Saul slo leir på Hakhila-høyden foran Jesjimon ved veien. David var i ørkenen og så at Saul kom etter ham ut i ørkenen.