2 Samuelsbok 11:10
De fortalte David: 'Uria gikk ikke ned til sitt hus.' David sa til Uria: 'Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?'
De fortalte David: 'Uria gikk ikke ned til sitt hus.' David sa til Uria: 'Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?'
Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kom du ikke nettopp fra reisen? Hvorfor gikk du da ikke hjem?
Da de fortalte David: Uria gikk ikke hjem, sa David til Uria: Kommer du ikke rett fra reisen? Hvorfor gikk du ikke hjem?
Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem til huset ditt?
Da de meldte til David at Uria ikke hadde gått hjem, spurte David Uria: «Har du ikke kommet hjem fra reisen? Hvorfor gikk du ikke hjem?»
Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, sa David til Uria: «Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?»
Og da David fikk vite at Uria ikke gikk hjem, sa David til Uria, Har du ikke nettopp kommet fra reisen din? Hvorfor gikk du da ikke hjem?
Da sa David til Uria: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt?
Da fortalte man David: 'Uria har ikke gått ned til sitt hus.' Da sa David til Uria: 'Er du ikke på en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?'
Da de fortalte David om dette og sa: "Uria gikk ikke ned til sitt hus," sa David til Uria: "Kom du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt?"
Da de fortalte David at Uriah ikke hadde gått hjem, spurte David ham: 'Kom du ikke fra felttoget? Hvorfor dro du da ikke hjem til ditt hus?'
Da de fortalte David om dette og sa: "Uria gikk ikke ned til sitt hus," sa David til Uria: "Kom du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt?"
Da ble det rapportert til David: Uria gikk ikke ned til sitt hus. David spurte Uria: Du kommer jo fra en reise, hvorfor gikk du da ikke ned til ditt hus?
When they told David, 'Uriah did not go down to his house,' David said to Uriah, 'Haven’t you just come from a journey? Why didn’t you go home?'
Og de gave David tilkjende og sagde: Uria gik ikke ned i sit Huus; da sagde David til Uria: Kommer du ikke fra Veien? hvi gik du ikke ned i dit Huus?
And when they had told David, saying, Uriah went not down unto his house, David said unto Uriah, Camest thou not from thy journey? why then didst thou not go down unto thine house?
Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, spurte David ham: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem?
When they told David, saying, Uriah did not go down to his house, David said to Uriah, Did you not come from a journey? Why did you not go down to your house?
And when they had told David, saying, Uriah went not down unto his house, David said unto Uriah, Camest thou not from thy journey? why then didst thou not go down unto thine house?
Da de fortalte David, «Uria gikk ikke ned til sitt hus,» sa David til Uria: «Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?»
Da fortalte de David og sa: 'Uria har ikke gått hjem til sitt hus.' David spurte Uria: 'Er ikke du kommet fra en reise? Hvorfor har du ikke gått hjem til ditt hus?'
Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått hjem, sa David til Uria: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem?
Da David fikk vite at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, spurte han Uria: "Har du ikke reist langt? Hvorfor gikk du ikke hjem?"
Whan worde came to Dauid: Vrias is not gone downe in to his house, Dauid sayde vnto him: Camest thou not ouer the felde? Why wentest thou not downe in to thy house?
Then they tolde Dauid, saying, Vriah went not downe to his house: and Dauid saide vnto Vriah, Commest thou not from thy iourney? why didst thou not go downe to thine house?
Which when they had tolde Dauid, saying, Urias went not downe vnto his house: Dauid saide vnto Urias, Camest thou not from thy iourney? why diddest thou not go downe then vnto thyne house?
And when they had told David, saying, Uriah went not down unto his house, David said unto Uriah, Camest thou not from [thy] journey? why [then] didst thou not go down unto thine house?
When they had told David, saying, Uriah didn't go down to his house, David said to Uriah, Haven't you come from a journey? why did you not go down to your house?
And they declare to David, saying, `Uriah hath not gone down unto his house;' and David saith unto Uriah, `Hast thou not come from a journey? wherefore hast thou not gone down unto thy house?'
And when they had told David, saying, Uriah went not down unto his house, David said unto Uriah, Art thou not come from a journey? wherefore didst thou not go down unto thy house?
And when they had told David, saying, Uriah went not down unto his house, David said unto Uriah, Art thou not come from a journey? wherefore didst thou not go down unto thy house?
And when word was given to David that Uriah had not gone down to his house, David said to Uriah, Have you not come from a journey? why did you not go down to your house?
When they had told David, saying, "Uriah didn't go down to his house," David said to Uriah, "Haven't you come from a journey? Why didn't you go down to your house?"
So they informed David,“Uriah has not gone down to his house.” So David said to Uriah,“Haven’t you just arrived from a journey? Why haven’t you gone down to your house?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det hendte ved årsskiftet, på den tid da kongene pleier å dra ut i krig, at David sendte Joab og sine tjenere med ham, og hele Israel. De herjet Ammons barn og beleiret Rabba. David selv ble i Jerusalem.
2En kveld stod David opp fra sitt leie og vandret rundt på taket av kongens hus. Fra taket så han en kvinne som badet, og kvinnen var meget vakker.
3David sendte bud og spurte om kvinnen, og noen sa: 'Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, Uria hetittens kone?'
4David sendte bud og hentet henne, og hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter sin urenhet. Så vendte hun tilbake til sitt hus.
5Kvinnen ble med barn, og hun sendte bud og fortalte David: 'Jeg er med barn.'
6David sendte bud til Joab og sa: 'Send Uria hetitten til meg.' Og Joab sendte Uria til David.
7Da Uria kom til ham, spurte David hvordan det sto til med Joab og med folket og med krigen.
8David sa til Uria: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uria gikk ut fra kongens hus, og det ble sendt en gave etter ham fra kongen.
9Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
11Uria svarte David: 'Arken og Israel og Juda bor i hytter, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret på marken. Skulle da jeg gå inn i mitt hus for å spise og drikke og ligge sammen med min kone? Så sant du lever og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre dette!'
12David sa til Uria: 'Bli her enda i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen.' Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den følgende.
13David kalte ham til seg og han spiste og drakk foran ham, og David gjorde ham drukken. Ved kveldstid gikk Uria ut og la seg på leiet sammen med sin herres tjenere, men gikk ikke ned til sitt hus.
14Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: 'Sett Uria i forreste rekke hvor kampen er hardest, og dra dere tilbake fra ham, så han blir slått og dør.'
16Joab som voktet byen, satte Uria på det stedet hvor han visste at de tapreste kjempene var.
17Og mennene fra byen drog ut og kjempet mot Joab, og noen av Davids tjenere falt. Uria hetitten døde også.
18Joab sendte bud og fortalte David om alle krigshandlingene.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i hans øyne? Du slo ned Uria, hetitten, med sverdet og tok hans kone til din kvinne. Du drepte ham med ammonittenes sverd.
10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok Urias kone til din kvinne.
11Dette sier Herren: 'Jeg vil bringe ulykke over deg fra ditt eget hus. Rett foran dine øyne vil jeg ta dine koner og gi dem til en annen mann, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.'
20kan hende kongen blir vred og sier til deg: Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
21Hvem var det som drepte Abimelek, Jerubbeshets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein på ham fra muren i Tebes, så han døde der? Hvorfor gikk dere så nær muren? Så skal du si: Også din tjener Uria hetitten er død.'
22Sendebudet gikk og kom og fortalte David alt det Joab hadde sendt ham for å si.
23Sendebudet sa til David: 'Mennene vant over oss og kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake like til portens inngang.
24Bueskytterne skjøt fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere døde. Din tjener Uria hetitten er også død.'
25David sa til sendebudet: 'Slik skal du si til Joab: La dette ikke være ondt i dine øyne, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Forsterk kampen mot byen, ødelegg den!'
26Da Uria's hustru hørte at hennes mann, Uria, var død, holdt hun klage over sin ektemann.
27Da sorgen var over, sendte David bud og tok henne hjem til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
15Natan dro hjem. Herren slo gutten som Urias kone hadde født til David, og han ble alvorlig syk.
27Kongen svarte og sa: 'Kall Batseba inn til meg.' Hun kom inn og sto for kongen.
28Kongen sverget og sa: 'Så sant Herren lever, som har befridd meg fra all nød,'
24Joab gikk inn til kongen og sa: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor lot du ham gå, slik at han er borte?»
17I samsvar med alle disse ordene og hele dette synet, talte Natan til David.
18Da trådte kong David frem for Herren, satte seg ned og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus siden du har brakt meg så langt?
5For David hadde gjort det som var rett i Herrens øyne og hadde ikke veket fra noe av det Han hadde befalt ham alle hans levedager, unntatt i saken med Uria, hetitten.
26Joab dro ut fra David og sendte bud etter Abner, og de brakte ham tilbake fra brønnen ved Sira, uten at David visste det.
41Uria, hetitten, Zabad, Ahlai’s sønn,
1Da David satt i sitt hus, sa han til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktkiste står under teltduker.»
16Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
29David svarte: "Hva har jeg gjort nå? Er det ikke bare en sak?"
4«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge hus for meg å bo i.
12Da vendte Davids unge menn tilbake, kom og fortalte ham alt dette.
3Da David kom hjem til Jerusalem, tok han de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og satte dem i et hus under vakt. Han sørget for deres underholdning, men gikk ikke til dem. De levde i isolasjon som enker til sin død.
11Absalom, som vi salvet til å være vår konge, er død i striden. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?'
7Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av krigere.
4Men den natten kom Herrens ord til Natan og sa:
20Du kom i går, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss? Jeg må vandre dit jeg drar. Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg. Måtte Herren vise deg godhet og trofasthet.'
11Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: 'Har du hørt at Adonja, Haggits sønn, har blitt konge uten at vår herre David vet om det?'
39Uria, Hetitten. Det var i alt trettisju.
25Mefibosjet, Sauls sønn, kom også ned for å møte kongen. Han hadde verken stelt føttene sine eller pleiet barten sin eller vasket klærne sine fra den dagen kongen dro til den dag han kom hjem i fred.