5 Mosebok 20:8
Offiserene skal tale videre til folket og si: 'Hvem er det som er redd og har et motløst hjerte? La ham gå hjem igjen, så han ikke får sine brødres hjerter til å smelte som hans eget.'
Offiserene skal tale videre til folket og si: 'Hvem er det som er redd og har et motløst hjerte? La ham gå hjem igjen, så han ikke får sine brødres hjerter til å smelte som hans eget.'
Og offiserene skal tale videre til folket og si: Hvem er det som er redd og motløs? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så ikke hans brødres hjerter blir like motløse som hans eget.
Offiserene skal også tale videre til folket og si: Hvem er redd og motløs? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke får brødrene sine til å miste motet, slik som han selv.
Videre skal offiserene tale til folket og si: Hvem er redd og motløs i hjertet? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke får brødrene til å miste motet slik som han selv.
Og hvem er mannen som er redd og har et fryktfullt hjerte? La ham gå tilbake til sitt hus, så ikke hans brødres hjerter blir like svake som hans eget.
Og offiserene skal tale videre til folket og si: Hvem er mannen som er redd og svak i hjertet? La ham gå og vende tilbake til sitt hus, for at ikke brødrenes hjerter også skal svikte slik som hans.
Og offiserene skal si videre til folket: Hvilken mann er redd og modløs? La ham gå hjem, ellers kan brødrene hans bli like redde som han.
Og lederne skal fortsette å tale til folket og si: Hvem er den mannen som er redd og lite modig? Han kan gå hjem og vende tilbake til huset sitt, så han ikke gjør brødrenes hjerter motløse som hans eget.
Deretter skal offiserene tale til folket og si: Hvis det er noen som er redd eller skjelvende av hjerte, la ham gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke får sine brødres hjerter til å smelte av frykt.
Offiserene skal tale videre til folket og si: Er det en mann som er redd og motløs? La ham dra hjem, for at ikke hans brødres hjerter også skal miste motet som hans eget.
Og offiserene skal videre tale til folket og si: «Hvem der er redd eller sviktet? La ham gå tilbake til sitt hus, så hans hjerte ikke svikter sammen med brødrenes.»
Offiserene skal tale videre til folket og si: Er det en mann som er redd og motløs? La ham dra hjem, for at ikke hans brødres hjerter også skal miste motet som hans eget.
Offiserene skal igjen tale til folket og si: «Er det noen som er redd eller motløs i hjertet? La han gå tilbake til huset sitt, for at han ikke skal gjøre sine brødres hjerter svake som hans eget.»
The officers shall continue to speak to the people, saying: 'Is anyone afraid or fainthearted? Let him go back to his house, so he does not cause his brothers' hearts to melt like his own.'
Og Fogederne skulle blive ved at tale til Folket og sige: Hvo er den Mand, som er frygtagtig og blødhjertig? han gaae hen og vende tilbage til sit Huus, at han ikke skal gjøre sine Brødres Hjerte mistrøstigt, som hans Hjerte er.
And the officers shall speak further unto the people, and they shall say, What man is there that is fearful and fainthearted? let him go and return unto his house, lest his brethren's heart faint as well as his heart.
Og offiserene skal videre tale til folket og si: Er det noen mann som er redd og motløs? La ham gå hjem, slik at hans brødre ikke også mister motet.
And the officers shall speak further to the people, and they shall say, What man is there who is fearful and fainthearted? let him go and return to his house, lest his brethren's heart faint as well as his heart.
And the officers shall speak further unto the people, and they shall say, What man is there that is fearful and fainthearted? let him go and return unto his house, lest his brethren's heart faint as well as his heart.
Offiserene skal også tale til folket og si: Er det noen som er redd og motløs? La ham dra hjem igjen, for at han ikke skal gjøre sine brødres hjerte like motløst som sitt eget.
Myndighetene skal fortsette å tale til folket og si: Hvem er den mannen som er redd og har et svakt hjerte? La ham gå og vende tilbake til sitt hus, så ikke hjertet til hans brødre smelter bort som hans hjerte.
Lederne skal tale videre til folket og si: Er det noen som er redd og motløs? La ham gå hjem igjen, så ikke hans brødres hjerter blir motløse som hans eget.
Og la lederne fortsette og si til folket: Hvis det er noen som har hjerter fylt med frykt, la ham vende hjem før han fyller sine landsmenns hjerter med frykt.
And let the officers speake further vnto the people and saye. Yf any man feare and be faynte herted, let him goo and returne vnto his housse, lest his brothers hert be made faynte as well as his.
And the captaines shal speake further vnto the people, and saye: He that feareth and hath a faynte hert, lett him go, and byde at home, that he make not his brethrens hert fainte also, like as his hert is.
And let the officers speake further vnto the people, and say, Whosoeuer is afrayde and faynt hearted, let him go & returne vnto his house, least his brethrens heart faynt like his heart.
And let the officers speake further vnto the people, and say: If any man feare and be faynt hearted, let hym go & returne vnto his house, lest he make his brothers heart faynt as well as his.
And the officers shall speak further unto the people, and they shall say, What man [is there that is] fearful and fainthearted? let him go and return unto his house, lest his brethren's heart faint as well as his heart.
The officers shall speak further to the people, and they shall say, What man is there who is fearful and faint-hearted? let him go and return to his house, lest his brother's heart melt as his heart.
`And the authorities have added to speak unto the people, and said, Who `is' the man that is afraid and tender of heart? -- let him go and turn back to his house, and the heart of his brethren doth not melt like his heart;
And the officers shall speak further unto the people, and they shall say, What man is there that is fearful and faint-hearted? let him go and return unto his house, lest his brethren's heart melt as his heart.
And the officers shall speak further unto the people, and they shall say, What man is there that is fearful and faint-hearted? let him go and return unto his house, lest his brethren's heart melt as his heart.
And let the overseers go on to say to the people, If there is any man whose heart is feeble with fear, let him go back to his house before he makes the hearts of his countrymen feeble.
The officers shall speak further to the people, and they shall say, "What man is there who is fearful and fainthearted? Let him go and return to his house, lest his brother's heart melt as his heart."
In addition, the officers are to say to the troops,“Who among you is afraid and fainthearted? He may go home so that he will not make his fellow soldier’s heart as fearful as his own.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Når offiserene er ferdige med å tale til folket, skal de utpeke hærførere til å føre folket.
1Når du går ut i krigen mot dine fiender og ser hester, vogner og et folk som er større enn deg, skal du ikke frykte dem, for Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra landet Egypt.
2Når dere nærmer dere krigen, skal presten tre frem og tale til folket,
3og han skal si til dem: 'Hør, Israel! Dere nærmer dere i dag krig mot fiendene deres. La ikke hjertet bli motløst. Frykt ikke, vær ikke redde eller skjelv for dem.
4For Herren deres Gud går med dere for å kjempe for dere mot fiendene deres og gi dere seier.'
5Så skal offiserene tale til folket og si: 'Hvem er det som har bygget et nytt hus og ikke innviet det? La ham gå hjem igjen, for at han ikke skal dø i krigen og en annen innvie det.
6Hvem er det som har plantet en vingård og ikke tatt den i bruk? La ham gå hjem igjen, for at han ikke skal dø i krigen og en annen ta den i bruk.
7Hvem er det som har forlovet seg med en kvinne og ikke giftet seg med henne? La ham gå hjem igjen, for at han ikke skal dø i krigen og en annen gifte seg med henne.'
3Rop derfor nå ut for ørene av folket: 'Den som er redd og skjelver, kan vende tilbake og skynde seg bort fra Gilead-fjellet!'» Da vendte 22 000 av folket tilbake, mens 10 000 ble igjen.
10Selv de modigste, som har et hjerte som en løve, vil bli motløse. For hele Israel vet at din far er en mektig kriger og de som er med ham, modige menn.'
5'Jeg og alt folket som er med meg kommer til å nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som de gjorde første gangen, skal vi flykte for dem.'
6'De kommer til å jage etter oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: ‘De flykter for oss som de gjorde før’, så vi vil flykte for dem.'
6Vær sterke og modige, frykt ikke og vær ikke redde for dem, for Herren din Gud går med deg. Han vil ikke forlate deg eller svikte deg.»
25Josva sa til dem: 'Vær ikke redde og ikke motløse, vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle deres fiender dere kjemper mot.'
28Hvor skal vi dra? Våre brødre har fått vår styrke til å svikte ved å si: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestede til himmelen, og vi har til og med sett Anakittenes barn der.
29Da sa jeg til dere: Frykt ikke! Vær ikke redde for dem.
10Men hvis du er redd for å gå ned, så gå ned til leiren med din tjener Pura.
11Og lytt til hva de sier. Etter det vil dine hender bli styrket, så du kan gå ned til leiren.» Så gikk han med sin tjener Pura ned til utkanten av væpnerne som var i leiren.
14Når dere hører lyden av hornet, skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
13Vær sterk, og la oss være sterke for vårt folk og for våre Guds byer! Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne.
7Derfor blir alle hender svake og hvert menneskehjerte smelter.
9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! Frykt ikke og bli ikke motløs, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.
10Så befalte Josva folkets ledere og sa:
8Herren selv går foran deg og skal være med deg. Han vil ikke forlate deg eller svikte deg. Frykt ikke og vær ikke motløs.»
12Vær modige og la oss være sterke for vårt folk og for byene til vår Gud. Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
8Men om du drar ut og handler modig i kamp, vil Gud få deg til å falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å styrte.
25Gå ikke ut på markene og slå deg ikke inn på veiene, for fienden har et sverd; det er fare rundt omkring.
32David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
3Men Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda. Hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærer?'
20Så sa Moses til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere væpner dere for Herrens åsyn til krigen,
11Da vi hørte dette, smeltet våre hjerter bort, og ingen mann har lenger mot til å stå imot dere. For Herren deres Gud er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.
15og han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
18Enhver som setter seg opp mot dine befalinger og ikke adlyder dine ord i alt du befaler ham, skal dø. Bare vær sterk og modig!
3Men folket sa: 'Du må ikke gå ut, for om vi flykter, vil de ikke legge merke til oss, og om halvparten av oss dør, vil de heller ikke bry seg. Men du er verdt ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du er klar til å hjelpe oss fra byen.'
9Vær sterke, filistere! Vær menn, ellers må dere tjene hebreerne slik de har tjent dere. Vær menn og kjemp!»
42Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke blant dere, ellers blir dere slått av deres fiender.
8Herren sa til Josva: 'Vær ikke redd for dem, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne stå imot deg.'
24Hvem vil lytte til dere i denne saken? Den del som faller på den som gikk i kamp, skal være den samme som den delen som faller på den som ble igjen ved utstyret. De skal dele likt.
36Dem av dere som blir igjen, vil jeg fylle med angst i deres fienders land. Lyden av et flyktende blad skal jage dem, så de flykter som for et sverd, og de faller selv om ingen forfølger dem.
27men dine tjenere, alle som er væpnet til krig, vil gå over for Herrens åsyn, til kampen, akkurat som vår herre sier.
6Vær sterk og modig, for du skal gi dette folket landet jeg lovte deres forfedre at jeg skulle gi dem.
16Selv den modigste blant krigerne skal flykte naken den dagen, sier Herren.
7De løper som helter, opp på muren går de som krigsfolk. Hver av dem går sin vei, og de vingler ikke fra sine stier.
5Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne? De trekker seg tilbake, deres kjemper blir slått ned. De flykter i panikk uten å snu seg. Frykt er rundt dem, sier Herren.
10Når du drar ut i krig mot dine fiender, og Herren din Gud overgir dem i dine hender, og du tar noen til fange,
13Da vil du ha fremgang hvis du omhyggelig følger de forskrifter og lover som Herren befalte Moses å gi Israel. Vær sterk og modig, frykt ikke og bli ikke motløs.
22Men folket, Israels menn, tok mot til seg og stilte seg opp igjen i slagorden på samme sted som de hadde gjort den første dagen.
24Da Israels menn så mannen, flyktet de alle fra ham og var meget redde.
17Dere skal ikke trenge å kjempe i dette slaget. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse som han gir dere, Juda og Jerusalem! Frykt ikke og bli ikke motløse. Gå ut imot dem i morgen, for Herren er med dere.’
2Folkets ledere, alle stammene i Israel, stilte seg frem i Guds menighet: fire hundre tusen menn, fotfolk, væpnet med sverd.