5 Mosebok 8:17
Du må ikke si i ditt hjerte: 'Min egen kraft og min hånds styrke har skaffet meg denne rikdom.'
Du må ikke si i ditt hjerte: 'Min egen kraft og min hånds styrke har skaffet meg denne rikdom.'
så dere ikke sier i hjertet deres: Min egen kraft og min hånds styrke har skaffet meg denne rikdommen.
Da kan du si i ditt hjerte: «Min egen kraft og min hånds styrke har skaffet meg denne rikdommen.»
Du kan si i ditt hjerte: Min egen kraft og min sterke hånd har skaffet meg denne rikdommen.
Du kan si i hjertet ditt: 'Min styrke og min hånds arbeid har skaffet meg denne rikdommen.'
Og du sier i ditt hjerte: 'Min makt og min hånds styrke har skaffet meg denne rikdommen.'
Og du skal si i ditt hjerte: Min makt og kraften i min hånd har fått meg denne rikdommen.
så du ikke sier i ditt hjerte: Min egen styrke og kraften i min hånd har skaffet meg denne rikdommen.
Og du sier kanskje i ditt hjerte: 'Min egen kraft og min hånds styrke har skaffet meg denne rikdommen.'
Og du deretter sier i ditt hjerte: 'Min styrke og min hånds kraft har skaffet meg denne rikdommen.'
Og du vil tenke i ditt hjerte: 'Min kraft og styrken i min hånd har skaffet meg denne rikdommen.'
Og du deretter sier i ditt hjerte: 'Min styrke og min hånds kraft har skaffet meg denne rikdommen.'
Og du sier i ditt hjerte: "Min kraft og min hånds styrke har skaffet meg denne rike eiendommen."
You may say in your heart, 'My power and the strength of my hand have produced this wealth for me.'
og du maatte sige i dit Hjerte: Min Kraft og min Haands Styrke har udrettet mig disse mægtige (Gjerninger).
And thou say in thine heart, My power and the might of mine hand hath gotten me this wealth.
Så skal du ikke si i ditt hjerte: 'Min styrke og min hånds kraft har skaffet meg denne rikdommen.'
And you say in your heart, My power and the might of my hand has gotten me this wealth.
And thou say in thine heart, My power and the might of mine hand hath gotten me this wealth.
Ikke si i ditt hjerte: Min egen kraft og min hånds styrke har skaffet meg denne rikdommen.
Da må du ikke si i ditt hjerte: Min styrke og kraften i min hånd har skaffet meg denne rikdommen.
så du ikke skal si i hjertet ditt: Min egen kraft og min egen hånds styrke har skaffet meg denne rikdommen.
Si ikke i ditt hjerte: Min egen kraft og styrken av mine hender har skaffet meg denne rikdommen.
And beware that thou saye not in thine herte, my power and the might of myne awne hade hath done me all these actes:
and lest thou saye in thine hert: My power and the mighte of myne awne hande hath done me all this good:
Beware least thou say in thine heart, My power, and the strength of mine owne hand hath prepared me this abundance.
Lest thou shouldest say in thine heart, my power and the myght of myne owne hande hath prepared me this aboundaunce:
And thou say in thine heart, My power and the might of [mine] hand hath gotten me this wealth.
and [lest] you say in your heart, My power and the might of my hand has gotten me this wealth.
and thou hast said in thy heart, My power, and the might of my hand, hath made for me this wealth:
and `lest' thou say in thy heart, My power and the might of my hand hath gotten me this wealth.
and [lest] thou say in thy heart, My power and the might of my hand hath gotten me this wealth.
Say not then, in your hearts, My power and the strength of my hands have got me this wealth.
and [lest] you say in your heart, "My power and the might of my hand has gotten me this wealth."
Be careful not to say,“My own ability and skill have gotten me this wealth.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Men du skal huske Herren din Gud, for det er han som gir deg kraft til å skaffe deg rikdom, for å stadfeste sin pakt som han sverget til dine fedre, slik det er i dag.
10Når du har spist og er mett, skal du prise Herren din Gud for det gode land han har gitt deg.
11Vær på vakt så du ikke glemmer Herren din Gud ved å unnlate å holde hans bud, hans lover og forskrifter som jeg gir deg i dag.
12Når du har spist deg mett og har bygd gode hus og bor i dem,
13når dine storfe og småfe blir mange og ditt sølv og gull øker, ja, alt det du har, florerer,
14da skal du vokte ditt hjerte, så du ikke glemmer Herren din Gud som førte deg ut av Egypt, fra slavehuset.
4Ved din visdom og din forstand har du skaffet deg rikdom og samlet gull og sølv i dine skattkamre.
5Ved din store visdom i din handel har du økt rikdommen din, og hjertet ditt er blitt hovmodig på grunn av rikdommen.
6Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har gjort ditt hjerte som en guds hjerte,
16Han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, slik at han kunne gjøre vel mot deg i din senere tid.
8Herren skal befale velsignelsen å være med deg i dine slagskurver og i alt du setter din hånd til, og han skal velsigne deg i det landet som Herren din Gud gir deg.
12Rikdom og ære kommer fra deg, du hersker over alle ting. I din hånd er makt og styrke og å forstørre og styrke alle.
25hvis jeg gledet meg fordi min rikdom var stor, og fordi min hånd hadde vunnet mye,
9For at jeg ikke skal bli mett og fornekte deg og si: 'Hvem er Herren?' Eller bli fattig og stjele, og vanhellige min Guds navn.
11Herren skal gi deg overflod av gode ting i livets frukt og i frukten av ditt husdyr og i frukten av din jord, i det landet som Herren sverget til dine fedre å gi deg.
12Herren skal åpne for deg sitt gode skattkammer, himmelen, til å gi ditt land regn i rett tid og til å velsigne alt ditt henders arbeid. Du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke låne.
10Du stolte på din ondskap. Du sa: 'Ingen ser meg.' Din visdom og din kunnskap har forledet deg, og du sa i ditt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg.'
6Hvorfor skulle jeg frykte i onde dager, når urettferdighet omgir meg?
11Den rikes rikdom er hans festningsby og en høy mur i hans fantasi.
10For at fremmede ikke skal bli mette av din kraft, og dine arbeid skal være i en fremmeds hus.
2Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
11hus fulle av alle slags gode ting som du ikke har fylt, uthogde brønner som du ikke har hugget ut, vingårder og oljetrær som du ikke har plantet – og når du da eter og blir mett,
9Herren din Gud vil da gi deg overflod i alt arbeid du gjør, i barnets frukt og i din buskap og i dine avlinger. For Herren vil igjen glede seg over deg til din gagn, slik han gledet seg over dine fedre,
8Kanaan har en løgnaktig vekt i sin hånd, han elsker å bedra.
10Men mennesker er bare et pust; mennesker er en løgn. Når de legges i vektskålen, er de lettere enn et pust sammen.
8Hør nå dette, du som lever i overflod, som dweller trygt, som sier i ditt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.'
17Har du ikke selv påført deg dette ved å forlate Herren din Gud da han ledet deg på veien?
17Hvis du i ditt hjerte sier: «Disse folkeslagene er større enn jeg; hvordan kan jeg drive dem ut?»
7Også Gud skal rive deg ned for alltid, Han skal gripe deg og dra deg ut av ditt telt og rykke deg opp med roten fra de levendes land. Sela.
11Rikdom oppnådd på uærlig vis vil minske, men den som samler litt etter litt, får det til å øke.
10Gi ham villig, og la ikke ditt hjerte være ondt når du gir ham, for på grunn av dette vil Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt du foretar deg.
21For å gi rikdom til dem som elsker meg, og deres skatter fyller jeg opp.
18Rikdom og ære er med meg, varige rikdommer og rettferdighet.
4Når Herren din Gud driver dem bort foran deg, skal du ikke si i ditt hjerte: 'På grunn av min rettferdighet har Herren ført meg inn for å eie dette landet.' Nei, Herren driver dem ut på grunn av disse folkenes ondskap.
23Men den som roser seg, skal rose seg av dette: At han har forstand og kjenner meg, at jeg er Herren, som gjør barmhjertighet, rett og rettferdighet på jorden. For i disse tingene har jeg behag, sier Herren.
8Dere skal åpne deres hånd og låne ham det han mangler.
11Som en rapphøne som ruger over egg hun ikke har lagt, slik er den som skaffer seg rikdom urettmessig. Midt i sine dager må han forlate dem, og til slutt skal han være en narr.
22Har jeg sagt, Gi meg noe, eller skaff meg noe fra deres rikdom?
7Det finnes den som later som han er rik, men ikke har noen ting, og den som later som han er fattig, men har stor rikdom.
19For han husker ikke så mye dagene av sitt liv, fordi Gud holder ham opptatt med gleden i sitt hjerte.
2Du skal spise frukten av dine henders arbeid; lykkelig er du, og det vil gå deg godt.
4Slapp hånd gjør en fattig, men flittige hender gjør en rik.
16Herre, vår Gud, alt dette rike mangfoldet vi har forberedt for å bygge deg et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og alt er ditt.
13Dere gleder dere over tomme ting og sier: Har vi ikke ved vår egen styrke skaffet oss horn?
12Derfor er visdom og kunnskap gitt deg. Jeg vil også gi deg rikdom, eiendeler og ære, slik ingen av kongene før deg har hatt, og ingen etter deg skal ha.'
7For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid. Han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen. I disse førti år har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.
4Gjør deg ikke møye for å bli rik, bruk din klokskap og slutt med det.
13For han sier: 'Ved min egen kraft har jeg gjort dette, og ved min visdom, for jeg er klok. Jeg har fjernet folkets grenser, og deres skatter har jeg plyndret. Som en mektig har jeg ført de bostedsløse ned.'
4Det vil ikke finnes noen fattige blant dere, for Herren vil velsigne dere i landet som Herren deres Gud gir dere til eiendom.
8Den som øker sin rikdom ved rente og overpris, samler for den som viser barmhjertighet mot de fattige.