Jeremia 2:17
Har du ikke selv påført deg dette ved å forlate Herren din Gud da han ledet deg på veien?
Har du ikke selv påført deg dette ved å forlate Herren din Gud da han ledet deg på veien?
Har du ikke påført deg dette selv ved at du forlot Herren din Gud da han ledet deg på veien?
Er ikke dette gjort mot deg fordi du forlot Herren din Gud, den gang han ledet deg på veien?
Gjorde ikke du dette mot deg selv ved at du forlot Herren din Gud, mens han ledet deg på veien?
Har du ikke selv gjort dette ved å forlate Herren din Gud, da han ledet deg på veien?
Har du ikke forårsaket dette selv ved å forlate Herren din Gud, da han ledet deg på veien?
Har du ikke brakt dette over deg selv, ved å forlate Herren din Gud, mens han ledet deg på veien?
Har du ikke påført deg dette selv ved å forlate Herren din Gud, på den tid han førte deg på veien?
Har du ikke gjort dette mot deg selv ved å forlate Herren din Gud når han førte deg på veien?
Har du ikke brakt dette over deg selv ved å forlate Herren din Gud, da han ledet deg på veien?
Har du ikke påført deg dette, fordi du forlot Herren din Gud, som ledet deg på din vei?
Har du ikke brakt dette over deg selv ved å forlate Herren din Gud, da han ledet deg på veien?
Har du ikke selv påført deg dette, ved å forlate Herren din Gud da han ledet deg på veien?
Have you not brought this upon yourself by forsaking the LORD your God when he led you in the way?
Mon du ikke gjør dig dette (selv), idet du forlader Herren din Gud, til den Tid, (naar) han leder dig paa Veien?
Hast thou not procured this unto thyself, in that thou hast forsaken the LORD thy God, when he led thee by the way?
Har du ikke skaffet deg dette selv, ved at du har forlatt Herren din Gud, da han ledet deg på veien?
Have you not brought this upon yourself, in that you have forsaken the LORD your God, when he led you in the way?
Hast thou not procured this unto thyself, in that thou hast forsaken the LORD thy God, when he led thee by the way?
Har du ikke skaffet dette til deg selv, ved at du har forlatt Yahweh din Gud, da han ledet deg på veien?
Har du ikke gjort dette mot deg selv ved å forlate Herren din Gud, da han førte deg på veien?
Har du ikke brakt dette over deg selv, fordi du forlot Herren din Gud da han ledet deg på veien?
Har ikke dette kommet over deg fordi du har forlatt Herren din Gud, som var din veileder på veien?
Cometh not this vnto the, because thou hast forsaken the LORDE thy God, euer sence he led the by the waye?
Hast not thou procured this vnto thy selfe, because thou hast forsaken the Lorde thy God, when he led thee by the way?
Commeth not this vnto thee because thou hast forsaken the Lorde thy God, euen when he led thee by the way?
Hast thou not procured this unto thyself, in that thou hast forsaken the LORD thy God, when he led thee by the way?
Haven't you procured this to yourself, in that you have forsaken Yahweh your God, when he led you by the way?
Dost thou not do this to thyself? `By' thy forsaking Jehovah thy God, At the time He is leading thee in the way?
Hast thou not procured this unto thyself, in that thou hast forsaken Jehovah thy God, when he led thee by the way?
Hast thou not procured this unto thyself, in that thou hast forsaken Jehovah thy God, when he led thee by the way?
Has not this come on you because you have given up the Lord your God, who was your guide by the way?
"Haven't you procured this to yourself, in that you have forsaken Yahweh your God, when he led you by the way?
You have brought all this on yourself, Israel, by deserting the LORD your God when he was leading you along the right path.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Og nå, hvorfor vil du dra til Egypt for å drikke Nilens vann? Eller hvorfor drar du til Assyria for å drikke elvens vann?
19Din ondskap vil refse deg, og ditt frafall vil straffe deg. Vit og se at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud, og frykten for meg er ikke i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20For for lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine lenker; men du sa: Jeg vil ikke tjene. På hver høyde og under hvert grønt tre lå du og drev hor.
36Hvorfor svinger du så meget? Du skal også skuffes av Egypt, som du ble skuffet av Assyria.
37Fra dem skal du også gå med hendene over hodet; for Herren har forkastet dem som du stoler på, og du skal ikke ha fremgang gjennom dem.
19Når dere da spør: 'Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?' Skal du svare dem: 'Likesom dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres eget land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.'
5Så sier Herren: Hva urett fant deres fedre i meg siden de vendte seg bort fra meg, fulgte tomhet og ble tomme?
6De spurte ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørkter og groper, et land med tørke og dødens skygge, et land hvor ingen vandrer og ingen bor?
7Jeg førte dere til et fruktbart land for å ete dets frukt og dets godhet. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
18Dine veier og dine gjerninger har skaffet deg dette. Dette er din ondskap, for den er bitter, den berører ditt hjerte. Sela.
14da skal du vokte ditt hjerte, så du ikke glemmer Herren din Gud som førte deg ut av Egypt, fra slavehuset.
15Han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen med giftige slanger og skorpioner, et tørt land uten vann. Han som lot vann strømme ut av den harde klippen for deg.
16Han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, slik at han kunne gjøre vel mot deg i din senere tid.
17Du må ikke si i ditt hjerte: 'Min egen kraft og min hånds styrke har skaffet meg denne rikdom.'
25De gikk bort og begynte å tjene andre guder og dyrket dem, guder som de ikke kjente og som han ikke hadde gitt dem.
17som forlater ungdommens venn og glemmer sin Guds pakt.
25Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke; nei, for jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
7Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen. Fra den dag du dro ut av Egypt til dere kom frem til dette stedet, har dere vært trassige mot Herren.
16Også mennene fra Nof og Tahpanhes har knekt hodet ditt.
6Er dette måten dere lønner Herren på, dere dåraktige og uforstandige folk? Er han ikke din far, som skapte deg, som dannet og grunnfestet deg?
33Hvor godt du retter din vei for å søke kjærlighet! Derfor har du også lært dine veier til det onde.
9Da vil de svare: 'Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av Egyptens land, og holdt seg til andre guder, tilbad og tjente dem. Derfor har Herren latt denne ulykken ramme dem.'
11Da skal du si til dem: ‘Fordi deres fedre forlot Meg, sier Herren. De fulgte andre guder, tjente dem og tilba dem. De forlot Meg og holdt ikke Min lov.’
2De drar ned til Egypt uten å rådspørre meg, de søker tilflukt i Faraos beskyttelse og søker ly under Egypts skygge.
22Da skal de svare: Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som førte dem ut av landet Egypt, og holdt seg til andre guder, tilbad dem og tjente dem. Derfor har han ført all denne ulykken over dem.
35Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak ryggen din, så bær også din utroskap og din skamløshet.
2Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
9'Du har gjort verre ondt enn alle som var før deg. Du har gått og laget deg andre guder og støpte bilder for å vekke min harme. Meg har du kastet bak ryggen.'
25Dette er din lodd, den delen jeg har målt ut til deg, sier Herren, fordi du har glemt meg og stolte på løgn.
18Du har glemt Klippen som fødte deg, og du glemte Gud som dannet deg.
3Herren har brakt det til virkelighet og gjort som han har sagt. Dette skjedde fordi dere syndet mot Herren og ikke hørte på hans røst. Så dette har skjedd med dere.
3Derfor er regn blitt holdt tilbake, og det har ikke falt noe senregn. Du har hatt en uanstendig kvinnes panne; du nektet å kjenne skam.
8Dere gjør meg rasende med gjerningene deres ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, hvor dere har kommet for å bo. Dere vil bli til en forbannelse og til skam blant alle folkene på jorden.
32Men i dette nektet dere å tro på Herren deres Gud
17Du tok dine vakre smykker laget av gull og sølv som jeg hadde gitt deg, og du lagde mannlige bilder av dem og drev hor med dem.
23Hvordan kan du si: Jeg er ikke uren, jeg har ikke gått etter Ba'aler? Se din vei i dalen, forstå hva du har gjort. Du er som en rask hunnkamel som løper hit og dit.
10Av din lange vei er du blitt trette, men du sa ikke: 'Det nytter ikke.' Din hånd fant styrke; derfor ble du ikke syk.
29Hvorfor vil dere trekke meg for retten? Dere har alle falt fra meg, sier Herren.
25På hvert veikryss bygde du ditt opphøyde sted og vanhelliget din skjønnhet, du spredte bena dine til hver som gikk forbi og økte horeriene dine.
19Men i dag har dere forkastet deres Gud, som reddet dere fra alle deres ulykker og trengsler, og sagt til ham: Sett en konge over oss. Nå still dere fram for Herren etter deres stammer og tusener.'
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypten', og dermed gjorde store krenkelser.
7For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid. Han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen. I disse førti år har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.
20Men som en kvinnes svik mot sin venn, slik har dere sviktet meg, Israels hus,' sier Herren.
15Hvis dere vender bort fra å følge ham, vil han igjen etterlate dem i ørkenen, og dere vil bringe ødeleggelse over hele dette folket.
12vokt deg da så du ikke glemmer Herren som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.
10For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som er din styrke. Derfor planter du nydelige planter og setter vinranker av fremmed slag.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du går baklengs. Derfor vil jeg løfte min hånd mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å vise barmhjertighet.
31O generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land med mørke skygger? Hvorfor sier mitt folk: Vi har revet løs, vi vil ikke lenger komme til deg?
10Så sier Herren om dette folket: De elsker å vandre, de holder ikke føttene tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem. Nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
13De har fulgt sitt eget hardnakkede hjerte og fulgt Baal-avgudene, slik deres fedre lærte dem.