Esters bok 4:2
Han kom fram til kongens port, men man har ikke lov til å gå inn til kongens port kledd i sekkestrie.
Han kom fram til kongens port, men man har ikke lov til å gå inn til kongens port kledd i sekkestrie.
Han kom helt fram til kongens port, for ingen kunne gå inn gjennom kongens port iført sekkestrie.
Han kom fram til foran kongens port, for ingen hadde lov til å gå inn i kongens port kledd i sekk.
Han kom helt fram til kongens port; for ingen hadde lov til å gå inn i kongens port kledd i sekk.
Han gikk helt fram til kongens port, for ingen fikk lov til å gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
Han kom helt til foran kongens port, for ingen kunne gå inn i kongens port iført sekkestrie.
Og han kom helt til kongens port; for ingen kunne gå inn i kongens port iført sekkeklær.
Han kom så langt som til kongens port, men man fikk ikke gå inn i kongens port iført sekk.
Han kom helt frem til kongens port, for det var ikke tillatt å komme inn i kongens port kledd i sekk.
Han kom helt fram til kongens port, for ingen kunne gå inn der kledd i sekkestrie.
Han kom også frem foran kongens port, for ingen kunne tre inn i porten kledd i sekkeklær.
Han kom helt fram til kongens port, for ingen kunne gå inn der kledd i sekkestrie.
Han kom til kongens port, for det var ikke tillatt å gå inn i kongens port i sekkestrie.
He went as far as the king’s gate, but no one was allowed to enter the king's gate wearing sackcloth.
Og han kom indtil foran Kongens Port; thi man maatte ikke gaae ind ad Kongens Port, iført med en Sæk.
And came even before the king's gate: for none might enter into the king's gate clothed with sackcloth.
Han kom helt frem til kongens port; for ingen kunne gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
And came even before the king's gate, for no one might enter the king's gate clothed with sackcloth.
And came even before the king's gate: for none might enter into the king's gate clothed with sackcloth.
Han kom foran kongens port, for ingen kunne gå inn gjennom kongens port kledd i sekkestrie.
Han gikk helt til kongens port, men ingen fikk lov til å gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
Han kom helt til kongens port, for ingen kunne gå inn i kongens port kledd i sekk.
Han gikk helt frem til kongens port, for ingen fikk gå inn i kongens palass iført sekkestrie.
and he came even before the king's gate: for none might enter within the king's gate clothed with sackcloth.
and came before the kynges gate: for there might no man entre within the kynges gate, that had a sack cloth on.
And he came euen before the Kings gate, but he might not enter within the Kings gate, being clothed with sackecloth.
And came before the kinges gate: but he might not enter within the kinges gate, because he had sackcloth on.
And came even before the king's gate: for none [might] enter into the king's gate clothed with sackcloth.
and he came even before the king's gate: for none might enter within the king's gate clothed with sackcloth.
and he cometh in unto the front of the gate of the king, but none is to come in unto the gate of the king with a sackcloth-garment.
and he came even before the king's gate: for none might enter within the king's gate clothed with sackcloth.
and he came even before the king's gate: for none might enter within the king's gate clothed with sackcloth.
And he came even before the king's doorway; for no one might come inside the king's door clothed in haircloth.
He came even before the king's gate, for no one is allowed inside the king's gate clothed with sackcloth.
But he went no further than the king’s gate, for no one was permitted to enter the king’s gate clothed in sackcloth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Mordekai fikk vite om alt som hadde skjedd, og han rev i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, gikk ut blant byens gater og ropte høyt og bittert.
3I hver provins hvor kongens ord og dekret nådde fram, sørget jødene stort, fastet, gråt og bar sekkestrie og aske. Mange la seg ned i sorgens plagg.
4Esters tjenestepiker og hoffmenn kom og fortalte henne om det, og dronningen ble dypt rystet. Hun sendte klær for å kle på Mordekai og ta bort sekkestriet hans, men han ville ikke ta imot dem.
5Da kalte Ester til seg Hatak, en av kongens hoffmenn som stod til hennes tjeneste, og befalte ham å gå ut til Mordekai for å finne ut hva dette dreide seg om og hvorfor.
6Hatak gikk ut til Mordekai på byens torg foran kongens port.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om pengesummen Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å få jødene utryddet.
8Han ga ham også en kopi av dekretet som var utstedt i Susa for å ødelegge dem, og ba ham vise det til Ester og forklare det for henne, og be henne gå inn for kongen og trygle ham om nåde for folket sitt.
9Hatak kom tilbake og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt.
10Da ba Ester Hatak gå tilbake til Mordekai med denne beskjeden:
11Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være tilkalt, er underlagt én lov: døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til ham eller henne. Jeg har ikke vært tilkalt til kongen på tretti dager.
12De fikk Esters ord fram til Mordekai.
10Kongen sa til Haman: 'Skynd deg, ta kledningen og hesten, som du har sagt, og gjør slik med Mordekai, jøden, som sitter i kongens port. Ikke la noe av det du har sagt utebli.'
11Så tok Haman kledningen og hesten, kledde Mordekai, førte ham gjennom byens gater, og ropte foran ham: 'Slik gjøres for mannen som kongen ønsker å hedre!'
12Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman gikk hjem bedrøvet, med dekket hode.
15Mordekai gikk ut fra kongens nærvær kledd i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor gullkrone og en kappe av fint lin og purpur. Borgen Susan jublet og var glad.
1Da kong Esekias hørte dette, rev han sine klær, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
19Da jomfruene for annen gang ble samlet, satt Mordekai i kongens port.
4Kongen spurte: 'Hvem er i forgården?' Hamans sto i den ytre forgården av kongens hus for å snakke til kongen om å henge Mordekai på treet han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere svarte: 'Haman står i forgården.' Og kongen sa: 'La ham komme inn.'
2Alle kongens tjenere som var i kongens port, bøyde seg og tilba Haman, for slik hadde kongen befalt det for ham. Men Mordekai bøyde seg ikke og tilba ham ikke.
3Kongens tjenere som var i kongens port, spurte Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
4Da de sa dette til ham dag etter dag og han ikke lyttet til dem, rapporterte de det til Haman for å se om Mordekais utsagn ville stå fast, siden han hadde fortalt dem at han var en jøde.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han sine klær og kledde seg i sekkestrie. Deretter gikk han inn i Herrens hus.
1Det skjedde på den tredje dagen at Ester, kledd i kongelige klær, sto i den indre forgården til kongens hus, rett foran kongens hus, mens kongen satt på sin kongelige trone i det kongelige hus, vendt mot inngangen til huset.
15Da ga Ester dem dette svaret til Mordekai:
16Gå og samle alle jødene som finnes i Susa, og hold faste for meg. Ikke spis og drikk på tre dager, natt eller dag. Jeg og mine piker vil også faste på samme måte. Så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er mot loven. Hvis jeg da skal omkomme, så får jeg omkomme.
17Mordekai gikk bort og gjorde alt som Ester hadde pålagt ham.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han bar sekkelerret under klærne sine, inntil kroppen.
6Budskapet nådde også kongen i Ninive. Han stod opp fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
21I de dager da Mordekai satt i kongens port, ble Bigtan og Teresj, to av kongens evnukker som voktet inngangen, sinte og søkte å legge hånd på kong Ahasverus.
22Men saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester, og Ester fortalte det til kongen i Mordekais navn.
11Hver dag vandret Mordekai foran forgården til kvinnenes hus for å få vite hvordan Ester hadde det og hvordan de behandlet henne.
1På den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels barn seg til faste, iført sekkestrie og med jord på hodene.
13Men alt dette gir meg ingen glede så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
19Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.
11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han i stykker klærne sine.
9Haman gikk lykkelig og med et godt hjerte den dagen. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og han hverken reiste seg eller bevegde seg for ham, ble Haman fylt med vrede mot Mordekai.
1På den dagen ga kong Ahasverus til dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
3Ester talte igjen til kongen, falt ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å oppheve det onde som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
4Kongen rakte ut gullsepteret mot Ester, og hun reiste seg og sto foran kongen.
2I de dagene da kong Ahasverus satt på sin trone i borgen Susa.
31Kongen reiste seg, flerret klærne sine og kastet seg på jorden. Alle hans tjenere stod rundt ham med sønderrevne klær.
4For Mordekai var stor i kongens hus, og ryktet om ham spredte seg over alle provinsene, fordi mannen Mordekai ble stadig større.
3Så vendte jeg mitt ansikt til Herren Gud for å søke ham med bønn og inntrengende bønner, med faste, i sekk og aske.
8Kle dere i sekk, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss. Sela.
27Da Akab hørte disse ordene, flerret han sine klær, kledde seg i sekk, fastet, sov i sekk og gikk ydmyk.
2Kongen spurte meg: Hvorfor ser du så trist ut, når du ikke er syk? Dette må være på grunn av sorg i ditt hjerte. Da ble jeg veldig redd.
2Det ble funnet skrevet at Mordekai hadde fortalt om Bigtana og Teresj, to av kongens hoffmenn, voktere ved døren, som hadde planlagt å legge hånd på kong Ahasveros.
8Da kongen kom tilbake fra slottsparken for å gå inn i vinfestens hus, lå Haman på sofaen der Ester satt. Kongen sa: «Vil han endog voldta dronningen i mitt eget hus?» Da dekket de over Hamans ansikt.