Esra 9:8
Men nå har vår Gud gitt oss en kort tid med nåde, så noen av oss har blitt spart og fått en fotfeste på hans hellige sted, for at vår Gud kunne lyse opp våre øyne og gi oss litt liv under vår trelldom.
Men nå har vår Gud gitt oss en kort tid med nåde, så noen av oss har blitt spart og fått en fotfeste på hans hellige sted, for at vår Gud kunne lyse opp våre øyne og gi oss litt liv under vår trelldom.
Men nå er det i en kort stund vist nåde fra HERREN vår Gud: Han har latt en rest bli igjen som kan slippe unna, og gitt oss et fast feste, som en nagle, i hans hellige sted, så vår Gud kan la våre øyne få lys og gi oss en liten oppreisning i vår trelldom.
Men nå, for en kort stund, har det vært nåde fra Herren vår Gud: Han har latt det bli igjen en rest for oss og gitt oss en støtte i hans hellige sted, så han kunne la våre øyne lyse og gi oss litt liv i vår trelldom.
Men nå har det for en kort stund vært nåde fra Herren, vår Gud: Han lot det bli igjen en rest for oss og ga oss et feste på hans hellige sted, så vår Gud lot våre øyne få lys og ga oss litt liv midt i vår trelldom.
Men nå, for en kort stund, har Herren vår Gud vist oss nåde ved å la noen av oss slippe unna og gi oss et trygt sted i sitt hellige hus, for å gi oss en ny forståelse og liv midt i vårt slaveri.
Og nå, for en kort stund, har nåde blitt vist fra Herren vår Gud, for å gi oss en rest som har unnsluppet, og for å gi oss et holdepunkt i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss en liten fornyelse i vårt fangenskap.
Og nå har Herren vår Gud vist oss nåde for en kort tid, ved å la oss forlate en rest for å unnslippe, og gi oss en støtte i sitt hellige hus, så vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss litt oppmuntring i vårt fangenskap.
Men nå har Herren vår Gud vist oss sin nåde for en liten stund, og latt noen av oss slippes fri, og gitt oss en liten fot å stå på i sitt hellige sted, for å la oss få lys i øynene våre og gir oss en liten oppgangstid i vår slavetid.
Men nå, for en liten stund har nåde kommet fra Herren vår Gud som har latt noen få av oss unnslippe, og gitt oss en fotfeste på sitt hellige sted, for å opplyse våre øyne, og for å gi oss en liten fornyelse i vår fangenskap.
Men nå har vi for en kort tid fått nåde fra Herren vår Gud, så det er en levning som har sluppet unna, og for å gi oss en bolt i hans hellige sted, så vår Gud kan få våre øyne til å se lyset igjen og gi oss litt liv i vår trelldom.
Og nå, et kort øyeblikk, har HERREN, vår Gud, vist oss nåde ved å la en rest overleve som kan unnslippe og gi oss et feste i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss en oppvåkning midt i vårt fangenskap.
Men nå har vi for en kort tid fått nåde fra Herren vår Gud, så det er en levning som har sluppet unna, og for å gi oss en bolt i hans hellige sted, så vår Gud kan få våre øyne til å se lyset igjen og gi oss litt liv i vår trelldom.
Men nå har Herren vår Gud i et lite øyeblikk gitt oss nåde for å la oss ha en rest og gi oss et fast sted i hans hellige sted, for å opplyse våre øyne og gi oss litt livskraft i vår trelldom.
'But now, for a brief moment, the Lord our God has shown us grace by leaving us a remnant and giving us a secure footing in His holy place, so our God may enlighten our eyes and give us a little relief in our bondage.'
Men nu er for et lidet Øieblik skeet os Naade af Herren vor Gud, at han haver ladet os (nogle) Undkomne blive tilovers og givet os en Nagle i sit hellige Sted, at vor Gud vilde oplyse vore Øine og give os et lidet Livsophold i vor Tjeneste.
And now for a little space grace hath been shewed from the LORD our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.
Men nå har en liten nåde blitt vist fra Herren vår Gud, som har latt en rest av oss slippe unna, og gitt oss en plass i sin hellige bolig, så vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss litt oppreisning i vårt fangenskap.
And now for a little while grace has been shown from the LORD our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a peg in His holy place, that our God may enlighten our eyes and give us a little reviving in our bondage.
And now for a little space grace hath been shewed from the LORD our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.
Men nå er det for en liten stund blitt vist oss nåde fra Herren vår Gud, for å etterlate oss en rest som har unnsluppet, og å gi oss en nagle i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss noe liv i vår slaveri.
Men nå, en kort stund, har Herren vår Gud vist nåde, så vi kan få en flukt og gi oss en fast plass i hans hellige sted, ved at vår Gud opplyser våre øyne og gir oss en liten pust i vår trelldom.
Men nå har Herren vår Gud vist oss nåde for en liten stund, for å la oss få en rest til å unnslippe, og for å gi oss en bolt i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss litt liv i vår trelldom.
Og nå, for en kort stund, har nåde kommet til oss fra Herren vår Gud, for å la et lite antall av oss slippe fri og gi oss en plass i hans hellige sted, slik at vår Gud kan gi lys til våre øyne og litt nytt liv mens vi fortsatt er i lenker.
But now is there a litle and sodane graciousnes come from the LORDE oure God, so that some of vs are escaped, that he maie geue vs a nayle in his holy place, that oure God maye lighte oure eyes, and geue vs a litle lyfe in oure bondage.
And now for a litle space grace hath bene shewed from the Lord our God, in causing a remnant to escape, & in giuing vs a nayle in his holy place, that our God may light our eyes, & giue vs a litle reuiuing in our seruitude.
And nowe for a litle space grace hath ben shewed from the Lorde our God, in causing a remnaunt to escape, and in geuing vs a nayle in his holy place, that our God may light our eyes, and geue vs a litle lyfe to take breath in our bondage:
And now for a little space grace hath been [shewed] from the LORD our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.
Now for a little moment grace has been shown from Yahweh our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.
`And now, as a small moment hath grace been from Jehovah our God, to leave to us an escape, and to give to us a nail in His holy place, by our God's enlightening our eyes, and by giving us a little quickening in our servitude;
And now for a little moment grace hath been showed from Jehovah our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.
And now for a little moment grace hath been showed from Jehovah our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.
And now for a little time grace has come to us from the Lord our God, to let a small band of us get free and to give us a nail in his holy place, so that our God may give light to our eyes and a measure of new life in our prison chains.
Now for a little moment grace has been shown from Yahweh our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.
“But now briefly we have received mercy from the LORD our God, in that he has left us a remnant and has given us a secure position in his holy place. Thus our God has enlightened our eyes and has given us a little relief in our time of servitude.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For selv om vi er treller, har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom, men har gitt oss velvilje i kongene av Persias øyne, så de har gitt oss liv til å gjenreise vår Guds hus, gjenoppbygge ruinene og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
10Hva skal vi da si etter dette, vår Gud? For vi har forlatt dine bud.
13Etter alt som har kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og store skyld, har du, vår Gud, straffet oss mindre enn våre synder fortjener og har latt en levning slippe unna som dette.
14Må vi igjen bryte dine bud og gifte oss med disse avskyelige folkene? Vil du ikke da bli så vred på oss at du ville utslette oss fullstendig, uten noen rest eller overlevende?
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er blitt spart som en levning som dette. Se, vi står for deg med våre synder, selv om ingen kan stå for deg på grunn av dette.
6Jeg sa: 'Min Gud, jeg skammer meg og er forlegen for å løfte mitt ansikt til deg, min Gud, for våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd opp til himmelen.'
7Fra våre fedres dager til denne dag er vi i stor synd, og på grunn av våre synder er vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene på kongene i landene, å bli drept, røvet, bortført i fangenskap og å bli til skamme, som det er i dag.
31Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem, ei heller forlot du dem, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
32Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn, måtte ikke all den lidelse som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden assyrkonget tiden til i dag, synes for liten for deg.
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast mens vi har handlet ondt.
31Den tolvte dagen i den første måneden dro vi ut fra Ahava-elven for å dra til Jerusalem. Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiender og dem som lå i bakhold på veien.
17Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inntrengende bønn, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din skyld, Herre.
18Vend ditt øre, min Gud, og hør! Åpn dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over! For vi ber ikke våre bønner for ditt åsyn på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet.
12Han har oppfylt sitt ord mot oss og mot våre dommere som dømte oss ved å føre en stor ulykke over oss. Det har aldri under hele himmelen skjedd noe likt den som ble gjort mot Jerusalem.
13Som det står skrevet i Moses' lov, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bedt om nåde fra Herren vår Gud ved å vende oss bort fra våre misgjerninger og gi akt på din sannhet.
14Herren våket over ulykken og førte den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alt det han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og gjorde deg et navn, som den dag i dag, vi har syndet og handlet ugudelig.
21Da utropte jeg en faste der ved Ahava-elven, for å ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg reise for oss selv, våre barn og alt vi eide.
22For jeg skammet meg over å be kongen om soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fiender på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker ham til deres gode, men hans makt og vrede er mot alle som forlater ham.'
23Så vi fastet og ba til vår Gud om dette, og han hørte oss.
36Se, vi er i dag slaver. Landet du ga våre fedre til å nyte dets frukt og dets gode gaver, se, vi er slaver i det.
37Dets rike grøde følger med på grunn av våre synder. Den går til de kongene du har satt over oss. Våre kropper og vår buskap er under deres makt, og vi er i stor nød.
9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har vært opprørske mot ham.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har gitt kongen et hjerte til å ære Herrens hus i Jerusalem.
28Og han har vist meg nåde foran kongen, hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Så jeg tok mot til meg, for Herrens, min Guds, hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å dra opp med meg.
2Herre, vår Gud, vær oss nådig! Vi har ventet på deg. Vær vår styrke hver morgen, ja, vår frelse i trengselstiden.
8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til redsler, et øde og en hån, slik dere ser med egne øyne.
9Se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
10Nå har jeg hjertesett meg å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
4Juda sa: Kraften til bærerne er svekket, og det er for mye grus; vi kan ikke bygge på muren.
3De sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems mur er nedbrutt, og portene er brent opp med ild.
2De sa til Jeremía, profeten: 'La våre bønner komme for ditt ansikt, og be for oss til Herren, din Gud, for hele denne resten av folket. For vi er bare noen få igjen av mange, slik som dine øyne nå ser oss.'
17Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken nød vi er i; Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være i vanære.
18Da fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg og også de ord kongen hadde sagt til meg. De sa: La oss stå opp og bygge! Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
8Og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, så han vil gi meg tømmer til å lage bjelker til portene i borgen ved tempelet, til byens mur og til huset jeg skal bo i. Så gav kongen meg det, ettersom min Guds gode hånd var over meg.
8Minnes ikke våre forfedres synder. Skynd deg, la dine barmhjertigheter komme oss i møte, for vi er blitt svært nedbrutte.
28Men når de fikk ro, gjorde de igjen ondt for ditt åsyn, og du overlot dem i fiendens hender, så de hersket over dem. Men da de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen. Mange ganger frelste du dem etter din barmhjertighet.
9For alle skremte oss, og sa: «Deres hender vil bli slappe fra arbeidet, og det vil ikke bli utført.» Men nå, styrk mine hender!
12Men fordi våre fedre gjorde himmelens Gud vred, overgav han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket i eksil til Babylon.
17Vi ser enda etter hjelp, det er forgjeves. I vår overvåking har vi ventet på en nasjon som ikke kan frelse.
8Slaver hersker over oss, og ingen kan redde oss.
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vent ryggen til.
5Nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre barn som deres barn. Men vi må gjøre våre sønner og døtre til slaver, og noen av døtrene våre har allerede blitt slaver. Vi har ingen midler til å forhindre det, og våre marker og vingårder tilhører andre.'
18For en klagende røst høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er blitt sterkt skamfulle, for vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.
8La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Juda, til den store Guds hus, som blir bygd av store steiner, og tre blir lagt i veggene. Arbeidet utføres flittig og går fremover under deres ledelse.
9Så spurte vi disse eldste, og vi sa til dem: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre disse veggene?