1 Mosebok 18:32
Da sa han: 'La ikke Herren bli vred, og jeg vil tale kun denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.'
Da sa han: 'La ikke Herren bli vred, og jeg vil tale kun denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.'
Han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så skal jeg tale bare denne ene gangen til. Kanskje det finnes ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
Han sa: Herre, bli ikke harm, så jeg får tale bare denne gangen. Kanskje det finnes ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de ti skyld.
Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg bare tale denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
Så sa han: 'Ikke la Herren bli harm, men la meg tale bare en gang til. Hva om det finnes ti der?' Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge for de tis skyld.'
Og han sa: Herre, bli ikke vred, og jeg vil tale bare denne ene gangen: Forvent at det er ti funnet der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for tis skyld.
Og han sa: Åh, la ikke Herren bli sint, og jeg vil tale enda bare én gang: Kanskje ti skal finnes der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for ti's skyld.
Da sa han: Vær så snill, bli ikke sint, Herre, så vil jeg tale én gang til: Hva om det finnes ti der? Og han svarte: Jeg vil ikke ødelegge byen for de tis skyld.
Da sa han: 'Må ikke Herren bli vred, så taler jeg bare én gang til: Kanskje finnes det ti der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.'
Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale bare denne gang til: Kanskje finnes det ti der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for ti skyld.
Så sa Abraham: «La Herren ikke bli sint, og la meg tale én gang til: Hva om det finnes ti der?» Og han sa: «Jeg vil ikke ødelegge den for tioms skyld.»
Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale bare denne gang til: Kanskje finnes det ti der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for ti skyld.
Da sa han: "Herre, bli ikke vred, men la meg tale bare denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der." Han svarte: "Jeg vil ikke ødelegge den for de ti skyld."
Finally, he said, 'May the Lord not be angry, but let me speak just once more. What if ten are found there?' He answered, 'For the sake of ten, I will not destroy it.'
Og han sagde: Kjære, Herren blive ikke vred, saa vil jeg tale aleneste denne Gang: Der maatte maaskee findes ti; og han sagde: Jeg vil ikke fordærve den for de Ti's Skyld.
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak yet but this once: Peradventure ten shall be found there. And he said, I will not destroy it for ten's sake.
Da sa han: Måtte ikke Herren bli vred, og jeg vil tale bare denne ene gangen: Hva om det finnes ti der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for de ti sin skyld.
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak but this once; suppose ten should be found there. And he said, I will not destroy it for the sake of ten.
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak yet but this once: Peradventure ten shall be found there. And he said, I will not destroy it for ten's sake.
Han sa: "Men, la ikke Herren bli vred, og jeg vil tale enda denne ene gang. Om det finnes ti der?" Han sa: "Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld."
Og han sa: 'La ikke Herren bli vred, og jeg taler bare denne gangen: Kanskje finnes det ti der?' Og han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.'
Han sa: La ikke Herren bli sint, men jeg vil tale bare denne ene gangen: Hva om det finnes ti der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
Han sa: Må Herren ikke bli sint, og jeg spør denne ene gang til: Hva om det finnes ti der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
And he sayde: O let not my LORde be angrye that I speake yet but eue once more only. What yf ten be founde there?. And he sayde: I will not destroy the for.x. sake.
And sayde: O let not my LORDE be angrie, that I speake yet once more. Peraduenture there might be ten founde therin. He saide: I wil not destroye them for those ten sake.
Then he saide, Let not my Lord be nowe angrie, and I will speake but this once, What if tenne be found there? And he answered, I will not destroy it for tennes sake.
And he sayde: O let not my Lorde be angry, and I wyll speake yet but this once: What if ten shalbe found there? He aunswered, I wil not destroy them for tennes sake.
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak yet but this once: Peradventure ten shall be found there. And he said, I will not destroy [it] for ten's sake.
He said, "Oh don't let the Lord be angry, and I will speak yet but this once. What if ten are found there?" He said, "I will not destroy it for the ten's sake."
And he saith, `Let it not be, I pray Thee, displeasing to the Lord, and I speak only this time: peradventure there are found there ten?' and He saith, `I do not destroy `it', because of the ten.'
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak yet but this once: peradventure ten shall be found there. And he said, I will not destroy it for the ten's sake.
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak yet but this once: peradventure ten shall be found there. And he said, I will not destroy it for the ten's sake.
And he said, O let not the Lord be angry and I will say only one word more: by chance there may be ten there. And he said, I will have mercy because of the ten.
He said, "Oh don't let the Lord be angry, and I will speak just once more. What if ten are found there?" He said, "I will not destroy it for the ten's sake."
Finally Abraham said,“May the Lord not be angry so that I may speak just once more. What if ten are found there?” He replied,“I will not destroy it for the sake of the ten.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Men Sara nektet og sa: 'Jeg lo ikke,' for hun var redd. Men han sa: 'Nei, du lo.'
16Da brøt mennene opp derfra og så ut over Sodom. Abraham gikk sammen med dem for å følge dem på vei.
17Herren sa: 'Skal jeg skjule for Abraham hva jeg er i ferd med å gjøre?'
18Abraham skal visselig bli en stor og mektig nasjon, og i ham skal alle jordens nasjoner velsignes.
19For jeg har kjent ham, slik at han skal befale sine sønner og sitt hus etter seg om å holde Herrens vei, å gjøre rettferdighet og rett, slik at Herren kan bringe over Abraham hva han har lovet ham.
20Så sa Herren: 'Ropet fra Sodom og Gomorra er virkelig stort, og deres synd er meget tung.'
21Jeg vil gå ned og se om de virkelig har gjort alt etter ropet som har nådd meg; hvis ikke, vil jeg vite det.
22Mennene vendte seg bort og dro mot Sodom, men Abraham sto fortsatt for Herren.
23Abraham trådte fram og sa: 'Vil du virkelig ødelegge den rettferdige sammen med den urettferdige?'
24Kanskje finnes det femti rettferdige i byen. Vil du virkelig ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?
25Langt derifra for deg å gjøre noe slikt, som å la den rettferdige omkomme sammen med den urettferdige, og at den rettferdige skal være som den urettferdige! Langt derifra! Skal ikke hele jordens Dommer gjøre rett?
26Så sa Herren: 'Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoms by, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.'
27Abraham svarte og sa: 'Se nå, jeg har tatt meg på å tale til Herren, enda jeg er støv og aske.'
28Kanskje mangler det fem av de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen for mangel av fem? Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge den hvis jeg finner førtifem der.'
29Han talte videre til ham og sa: 'Kanskje finnes det førti der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.'
30Så sa han: 'La ikke Herren bli vred, men jeg vil tale. Kanskje finnes det tretti der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.'
31Så sa han: 'Se nå, jeg har tatt meg på å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.'
17Da de hadde ført dem ut, sa en: 'Flykt for ditt liv. Ikke se deg tilbake og ikke stans noe sted i sletten. Flykt til fjellene, for at du ikke skal bli ødelagt.'
18Lot sa til dem: 'Ikke så, min herre!
19Din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist meg stor godhet ved å spare mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene; ulykken vil innhente meg og jeg vil dø.
20Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit - er den ikke liten? - så min sjel kan leve.'
21Han sa til ham: 'Se, jeg har gitt deg tillatelse til dette også; jeg vil ikke ødelegge den byen du taler om.
22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du når frem dit.' Derfor ble byen kalt Soar.
33Så gikk Herren bort, da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
3Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vennligst gå ikke forbi din tjener.'
7og sa: 'Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ille ting.'
8Se, jeg har to døtre som ikke har kjent en mann. La meg få føre dem ut til dere, og gjør med dem som det synes godt i øynene deres. Men ikke gjør noe mot disse mennene, for de er kommet under skyggen av mitt tak.'
9Om det blir ti menn igjen i ett hus, skal de dø.
9Hvem vet? Kanskje vil Gud igjen vende om, angre seg og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.»
10Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei. Da angret Gud på det onde han hadde truet med å gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
10La meg nå være, så min vrede kan brenne mot dem og fortære dem. Men deg vil jeg gjøre til et stort folk.»
28Han så ned mot Sodoma og Gomorra og på hele sletten, og se, røken steg opp fra landet som røken fra en smelteovn.
29Så skjedde det, da Gud ødela byene på sletten, at Gud husket Abraham, og han sendte Lot ut fra ødeleggelsen da han ødela byene der Lot hadde bodd.
11Abraham svarte: 'Jeg tenkte: 'Det er sikkert ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min kone.'
12Han sa: «Herre, min herre Abrahams Gud, la det skje for meg i dag og vis miskunn mot min herre Abraham.
14Så angret Herren på den onden som han hadde truet med å gjøre mot sitt folk.
13for vi vil ødelegge dette stedet. Herrens rop mot det har blitt så stort at Herren har sendt oss for å ødelegge det.'
10Men hvis det gjør det onde i mine øyne og ikke hører på min røst, da vil jeg angre den gode hensikten som jeg hadde med å gjøre vel mot dem.
8Men hvis det folket som jeg har talt om vender om fra sin ondskap, da vil jeg angre det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
17Da sier Gideon til ham: Om jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det virkelig er du som taler med meg.
18Og Abraham sa til Gud: 'Måtte Ismael leve for ditt åsyn!'
2Han sa: 'Mine herrer, vær så snill og ta inn i deres tjeners hus, og overnatt der og vask føttene deres. Så kan dere stå opp tidlig og fortsette på veien deres.' Men de sa: 'Nei, vi skal overnatte på torget.'
3Herren angret dette og sa: "Det skal ikke skje," sier Herren.
17Tilgi min synd denne ene gangen og be Herren deres Gud om å fjerne bare denne døden fra meg.»
3Da sa Herren: Min Ånd skal ikke forbli i mennesket for alltid, for de er kjøtt. Deres dager skal være hundre og tjue år.
3Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa: