1 Mosebok 35:10
Gud sa til ham: 'Ditt navn er Jakob, men fra nå av skal du ikke lenger hete Jakob. Israel skal være ditt navn.' Slik fikk han navnet Israel.
Gud sa til ham: 'Ditt navn er Jakob, men fra nå av skal du ikke lenger hete Jakob. Israel skal være ditt navn.' Slik fikk han navnet Israel.
Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Men du skal ikke lenger kalles Jakob; Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.
Gud sa til ham: Du heter Jakob, men du skal ikke lenger hete Jakob; Israel skal være navnet ditt. Så kalte han ham Israel.
Gud sa til ham: Du heter Jakob. Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.
Gud sa til ham: 'Ditt navn er Jakob. Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være ditt navn.' Så gav han ham navnet Israel.
Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob. Du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn." Og han kalte ham Israel.
Og Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob; du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn; og han kalte ham Israel.
Gud sa til ham: Navnet ditt er Jakob, men det skal ikke lenger være Jakob. Israel skal være navnet ditt, og han kalte ham Israel.
Gud sa til ham: «Ditt navn er Jakob, men fra nå av skal du ikke lenger hete Jakob. Israel skal være ditt navn.» Og han kalte ham Israel.
Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob, men du skal ikke lenger kalles Jakob. Israel skal være ditt navn." Han kalte ham Israel.
Gud sa til ham: «Ditt navn er Jakob, men fremover skal du ikke lenger kalles det. Navnet ditt skal være Israel.» Og han kalte ham Israel.
Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob, men du skal ikke lenger kalles Jakob. Israel skal være ditt navn." Han kalte ham Israel.
Gud sa til ham: 'Ditt navn er Jakob. Du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn.' Og han kalte ham Israel.
God said to him, "Your name is Jacob, but you will no longer be called Jacob; your name will be Israel." So He named him Israel.
Og Gud sagde til ham: Dit Navn er Jakob; dit Navn skal ikke ydermere kaldes Jakob, men Israel skal være dit Navn; og han kaldte hans Navn Israel.
And God said unto him, Thy name is Jacob: thy name shall not be called any more Jacob, but Israel shall be thy name: and he called his name Israel.
Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob; du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn. Og han kalte ham Israel.
And God said to him, Your name is Jacob: your name shall no longer be called Jacob, but Israel shall be your name: and he called his name Israel.
And God said unto him, Thy name is Jacob: thy name shall not be called any more Jacob, but Israel shall be thy name: and he called his name Israel.
Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob. Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være ditt navn." Så kalte han ham Israel.
Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob; du skal ikke mer kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn." Slik kalte han ham Israel.
Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob, men du skal ikke lenger kalles Jakob. Israelskal være ditt navn." Og han kalte ham Israel.
og sa til ham: «Jakob er ditt navn, men du skal ikke lenger hete Jakob; Israel skal bli ditt navn.» Så fikk han navnet Israel.
and sayde vnto him: thy name is Iacob. Notwithstondynge thou shalt be nomore called Iacob but Israel shalbe thy name. And so was his name called Israell.
& saide vnto him: Thou art called Iacob, neuertheles thou shalt nomore be called Iacob, but Israel shal be yi name. And so was he called Israel.
Moreouer God said vnto him, Thy name is Iaakob: thy name shalbe no more called Iaakob, but Israel shalbe thy name: and hee called his name Israel.
And God sayd vnto him: thy name is Iacob, notwithstanding thou shalt be no more called Iacob, but Israel shalbe thy name: & he called his name Israel.
And God said unto him, Thy name [is] Jacob: thy name shall not be called any more Jacob, but Israel shall be thy name: and he called his name Israel.
God said to him, "Your name is Jacob. Your name shall not be Jacob any more, but your name will be Israel." He named him Israel.
and God saith to him, `Thy name `is' Jacob: thy name is no more called Jacob, but Israel is thy name;' and He calleth his name Israel.
And God said unto him, Thy name is Jacob: thy name shall not be called any more Jacob, but Israel shall be thy name: and he called his name Israel.
And God said unto him, Thy name is Jacob: thy name shall not be called any more Jacob, but Israel shall be thy name: and he called his name Israel.
Jacob is your name, but it will be so no longer; from now your name will be Israel; so he was named Israel.
God said to him, "Your name is Jacob. Your name shall not be Jacob any more, but your name will be Israel." He named him Israel.
God said to him,“Your name is Jacob, but your name will no longer be called Jacob; Israel will be your name.” So God named him Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved Jakob’s hofteskål, så Jakob’s hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
27Mannen sa: 'La meg gå, for morgengryet stiger.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
28Mannen spurte: 'Hva heter du?' Jakob svarte: 'Jakob.'
29Da sa mannen: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'
30Jakob spurte: 'Si meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Så velsignet han ham der.
11Gud sa til ham: 'Jeg er Gud, Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange. Et folk, ja, en samling av folkeslag, skal komme fra deg, og konger skal stamme fra dine etterkommere.'
12Det landet jeg gav til Abraham og Isak, vil jeg gi til deg, og dine etterkommere etter deg vil jeg gi landet.'
9Gud åpenbarte seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
2Gud talte til Israel i nattsyner og sa: 'Jakob, Jakob!' Og han svarte: 'Her er jeg.'
3Så sa Gud: 'Jeg er Gud, din fars Gud. Frykt ikke for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folkeslag.'
5Navnet ditt skal ikke lenger være Abram, men Abraham, for jeg gjør deg til far for mange folkeslag.
9Han tenkte: Hvis Esau kommer til den første leiren og slår den, kan den resterende leiren komme seg unna.
15Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.
5En vil si: 'Jeg tilhører Herren', en annen skal kalle seg Jakob. En skal skrive på hånden: 'Til Herren' og ta Israels navn.
3Da sa Herren til Jakob: 'Vend tilbake til dine fedres land og din slekt, og jeg vil være med deg.'
4For min tjener Jakobs skyld, for Israels, min utvalgtes skyld, har jeg kalt deg ved navn og gitt deg en ærestittel, selv om du ikke kjente meg.
15Gud sa også til Abraham: 'Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai, men Sara skal være hennes navn.'
1Gud sa til Jakob: 'Stå opp, dra til Betel og bli der, og bygg et alter der til Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra Esau, din bror.'
13Jeg er Gud fra Betel, hvor du salvet en støtte og hvor du avla et løfte til meg. Nå reis deg, dra bort herfra og vend tilbake til ditt fedreland.'
13Og se, Herren stod over den og sa: «Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på, skal jeg gi til deg og din ætt.
15Gud sa også til Moses: ”Dette skal du si til israelittene: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud har sendt meg til dere.' Dette er mitt navn til evig tid, og dette er min tittel fra generasjon til generasjon.
16Gå, samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for meg og sagt: Jeg har sett til dere og sett det som har blitt gjort mot dere i Egypten.
34Abraham avlet Isak. Sela. Isaks sønner: Esau og Israel. Sela.
11Og Guds engel sa til meg i drømmen: 'Jakob!' Og jeg sa: 'Her er jeg.'
16Jakobs del er ikke som disse, for han er alle tings Skaper, og Israel er hans arv; Herren over hærskarene er hans navn.
19Han kalte stedet Betel, men tidligere het byen Luz.
1Men nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løskjøpt deg; jeg har kalt deg ved navn, du er min.
20Der reiste han et alter og kalte det El-Elohe-Israel.
2Og Herren viste seg for ham og sa: «Gå ikke ned til Egypt. Bli boende i det landet som jeg sier til deg.
19Men han som er Jakobs del, er ikke som disse; for han er altets skaper, og Israel er hans arvelodds stamme. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
24Han satte dem over elven og førte alt han hadde, på den andre siden.
10Han stadfestet den som en forskrift for Jakob, som en evig pakt for Israel,
1Da kalte Isak til seg Jakob, velsignet ham, og befalte ham og sa: «Du skal ikke ta en kone fra døtrene til kanaanittene.
31Elia tok tolv steiner, etter antall stammer til Jakobs sønner – han som Herrens ord kom til og sa: «Israel skal være ditt navn.»
4Og må han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, så du får arven som inkluderer landet hvor du nå bor, som Gud ga til Abraham.
2Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal være til velsignelse.