Jesaja 50:5
Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg trakk ikke tilbake, jeg vendte meg ikke bort.
Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg trakk ikke tilbake, jeg vendte meg ikke bort.
Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke trassig; jeg vendte ikke ryggen til.
Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig; jeg trakk meg ikke tilbake.
Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke ulydig; jeg vek ikke tilbake.
Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke vrang; jeg trakk meg ikke unna.
Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, heller ikke snudde jeg meg bort.
Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke opprørsk, jeg snudde ikke ryggen til.
Herren har åpnet mitt øre, og jeg var ikke trassig, jeg vendte meg ikke bort.
Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg har ikke vært gjenstridig, jeg har ikke vendt meg bort.
Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vendte ikke ryggen til.
Herren, Gud, har åpnet mitt øre, og jeg var ikke opprørsk, jeg vendte ikke ryggen til.
Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vendte ikke ryggen til.
Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg trakk meg ikke unna.
The Sovereign LORD has opened my ear, and I was not rebellious; I did not turn away.
Den Herre Herre haver aabnet mig Øret, og jeg, jeg var ikke gjenstridig, jeg vendte mig ikke tilbage.
The Lord GOD hath opened mine ear, and I was not rebellious, neither turned away back.
Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke opprørsk, jeg vendte meg ikke bort.
The Lord GOD has opened my ear, and I was not rebellious, nor turned away back.
The Lord GOD hath opened mine ear, and I was not rebellious, neither turned away back.
Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke opprørsk, jeg vendte meg ikke bort.
Herren Gud åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg trakk meg ikke tilbake.
Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke opprørsk, vendte meg ikke bort.
Jeg har ikke satt meg imot ham, eller latt mitt hjerte snu seg bort fra ham.
The Lord Jehovah hath opened mine ear, and I was not rebellious, neither turned away backward.
The Lord GOD hath opened mine ear, and I was not rebellious, neither turned away back.
The LORDE God hath opened myne eare, therfore ca I not saye naye, ner wt drawe myself,
The Lord God hath opened mine eare and I was not rebellious, neither turned I backe.
The Lorde God hath opened myne eare, and I haue not gaynesayde nor withdrawen my selfe.
The Lord GOD hath opened mine ear, and I was not rebellious, neither turned away back.
The Lord Yahweh has opened my ear, and I was not rebellious, neither turned away backward.
The Lord Jehovah opened for me the ear, And I rebelled not -- backward I moved not.
The Lord Jehovah hath opened mine ear, and I was not rebellious, neither turned away backward.
The Lord Jehovah hath opened mine ear, and I was not rebellious, neither turned away backward.
And I have not put myself against him, or let my heart be turned back from him.
The Lord Yahweh has opened my ear, and I was not rebellious, neither turned away backward.
The Sovereign LORD has spoken to me clearly; I have not rebelled, I have not turned back.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Jeg ga min rygg til dem som slo, og mine kinn til dem som rev av meg skjegget. Jeg skjulte ikke mitt ansikt for hån og spytt.
7Men Herren Gud hjelper meg; derfor ble jeg ikke til skamme. Derfor satte jeg mitt ansikt som en flinthard stein, og jeg vet at jeg ikke vil bli til skamme.
4Herren Gud har gitt meg en lært tunge, slik at jeg kan styrke den trette med et ord. Hver morgen vekker han mitt øre, han vekker det til å høre som disipler hører.
6Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til sin vei, men Herren lot straffen ramme ham som lå på oss alle.
7Han ble mishandlet, men han lot seg ydmyke og åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort til slakt, og som en sau som er stum for sine klippere, slik åpnet han ikke sin munn.
13De som søker mitt liv, setter feller for meg; de som ønsker meg vondt, snakker om undergang og grunner hele dagen på svik.
14Men jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, jeg åpner ikke munnen.
18Hør, dere døve, og se, dere blinde, slik at dere kan se!
19Hvem er blind om ikke min tjener, og døv som min budbærer som jeg sender? Hvem er så blind som min fullkomne som min tjener?
20Du ser mye, men tar det ikke til deg; ørene er åpne, men ingen hører.
6Herren min Gud, mange underfulle ting har du gjort, og dine planer for oss er ingen som deg. Vil jeg fortelle om dem og tale om dem, er de for mange til å telles.
7Slaktoffer og matoffer ga du ikke glede i, ørene mine har du åpnet. Brennoffer og syndoffer krevde du ikke.
13Jeg hørte ikke på stemmen til mine lærere og vendte ikke øret mot mine instruktører.
9Fri meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til hån for dåren.
5Da skal blindes øyne åpnes, og døves ører skal åpnes.
1Hør på meg, dere øyer! Lytt, folk langt borte! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød nevnte han mitt navn.
2Han gjorde min munn lik en skarp sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en smidd pil, i sitt pilekogger gjemte han meg.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg skal jeg bli herliggjort.
22Og Herrens hånd var over meg om kvelden før han som var flyktet kom, og han åpnet min munn til han kom til meg om morgenen. Min munn ble åpnet, og jeg var ikke stum lenger.
15Jeg vil lære lovbryterne dine veier, og syndere skal vende tilbake til deg.
5Og nå sier Herren, som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, til å føre Jakob tilbake til ham og samle Israel til seg. Jeg skal bli æret i Herrens øyne, og min Gud har blitt min styrke.
12Ondskap er innen i den, undertrykkelse og svik viker ikke fra dens gater.
23Men de adlød ikke og vendte ikke øret til, men gjorde sin nakke stiv for ikke å høre og ta imot irettesettelse.
23Hør og lytt til min røst, vær oppmerksomme og hør mitt ord.
16Jeg har ikke skyndt meg bort fra å være en gjeter etter deg, og på den ulykksalige dagen har jeg ikke ønsket det. Du vet hva som kom fra mine lepper, det var foran ditt ansikt.
8Du har verken hørt eller visst, og din øre har ikke vært åpen fra før, for jeg visste at du ville handle svikefullt, og du har vært ulydig fra moders liv.
11Men de nektet å høre og ga en gjenstridig skulder, og de gjorde ørene tunge for ikke å høre.
11For når øret hørte meg, priste det meg, og når øyet så meg, vitnet det om meg.
21Jeg talte til deg i tiden for din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din holdning fra din ungdom av, at du ikke ville lytte til min røst.
23Hvem blant dere vil lytte til dette? Hvem vil gi akt og høre heretter?
18Herren lot meg vite, og jeg visste det. Da viste du meg deres gjerninger.
2Hør, himmel, og lytt, jord, for Herren har talt: 'Jeg har oppdratt og opphøyet barn, men de har gjort opprør mot meg.'
9Så rakte Herren ut hånden, rørte ved min munn og sa til meg: «Se, jeg har lagt mine ord i din munn.»
21Hør dette, dere tåpelige folk som ikke har forstand, som har øyne, men ikke ser, som har ører, men ikke hører.
1Herrens Ånds kraft er over meg, fordi Herren har salvet meg for å forkynne gode nyheter til de hjelpeløse. Han har sendt meg for å lege dem som har knust hjerte, for å rope ut frihet for fangene og frigjøring for de bundne.
12Og når man gir boken til en som ikke kan lese og sier: 'Les dette, vær så snill', svarer han: 'Jeg kan ikke lese.'
3På ryggen min har pløyere pløyd; de har laget lange furer.
17Lytt nøye til mine ord, og la mine uttalelser komme inn i deres ører.
24Dere som frykter Herren, pris ham! All Jakobs ætt, gi ham ære! Og stå i ærefrykt for ham, hele Israels ætt.
8Så sier Herren: På en tid med velvilje har jeg hørt deg. På frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil bevare deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og gi bortarvede arvsteder.
1Til korlederen. Av David. En salme.
10Han åpner deres ører for formaninger og sier at de skal vende om fra synd.
5Jeg hadde hørt om deg med ørene, men nå har mitt øye sett deg.
8Hver gang jeg taler, må jeg rope ut og kunngjøre vold og ødeleggelse. For Herrens ord har blitt til spott og hån for meg dagen lang.
8Men du har sagt i mine ører; jeg hørte lyden av ordene:
2Jeg sa: «Jeg vil våke over mine veier, så jeg ikke synder med min tunge. Jeg vil sette en munnkurv for min munn mens den onde er foran meg.»
12Jeg har ikke veket fra budene fra hans lepper; jeg har skjult ordene fra hans munn innen meg.
15Hør og gi akt, vær ikke stolte, for Herren har talt.
18Herren har hardt tuktet meg, men han overgav meg ikke til døden.