Jesaja 50:6
Jeg ga min rygg til dem som slo, og mine kinn til dem som rev av meg skjegget. Jeg skjulte ikke mitt ansikt for hån og spytt.
Jeg ga min rygg til dem som slo, og mine kinn til dem som rev av meg skjegget. Jeg skjulte ikke mitt ansikt for hån og spytt.
Jeg bød ryggen til dem som slo, og kinnene til dem som rev av håret; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skam og spytt.
Jeg gav ryggen min til dem som slo, og kinnene til dem som dro i skjegget; jeg skjulte ikke ansiktet for hån og spytt.
Jeg ga ryggen til dem som slo, og kinnene til dem som rev av skjegget; jeg skjulte ikke ansiktet for hån og spytt.
Jeg ga min rygg til dem som slo meg, og mine kinn til dem som rev av meg skjegget; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for vanære og spytt.
Jeg ga min rygg til dem som slo, og mine kinn til dem som rykket ut håret. Jeg skjulte ikke mitt ansikt for skam og spytt.
Jeg gav ryggen min til dem som slo meg, og kinnene mine til dem som nappet håret mitt; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skam og spott.
Jeg gav min rygg til dem som slo meg, og mine kinn til dem som rykket meg i håret; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for hån og spytt.
Jeg ga min rygg til dem som slo meg, og mine kinn til de som rev skjegget. Jeg skjulte ikke ansiktet for skam og spytt.
Jeg lot dem slå meg på ryggen, og mine kinn til dem som dro ut skjegget: jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skam og spytt.
Jeg vendte ryggen til dem som slo meg, og ga kinnene til de som rev ut håret. Jeg løy ikke bak mitt ansikt for å unngå skam og spytt.
Jeg lot dem slå meg på ryggen, og mine kinn til dem som dro ut skjegget: jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skam og spytt.
Jeg ga ryggen til dem som slo meg, og kinnene til dem som rykket ut skjegget. Ansiktet mitt skjulte jeg ikke for skam og spytt.
I offered my back to those who beat me, my cheeks to those who pulled out my beard. I did not hide my face from insults and spitting.
Jeg hengav min Ryg for dem, som (mig) sloge, og mine Kindbeen til dem, som rykkede (Haar af mig), jeg skjulte ikke mit Ansigt fra Forsmædelser og Spyt.
I gave my back to the smiters, and my cheeks to them that plucked off the hair: I hid not my face from shame and spitting.
Jeg lot dem slå meg på ryggen, og jeg lot dem rive håret av kinnene mine; jeg skjulte ikke mitt ansikt for skam og spytt.
I gave my back to the smiters, and my cheeks to those that plucked off the hair: I did not hide my face from shame and spitting.
I gave my back to the smiters, and my cheeks to them that plucked off the hair: I hid not my face from shame and spitting.
Jeg ga ryggen til dem som slo, og kinnene til dem som rev av meg hår; jeg skjulte ikke ansiktet for skam og spytt.
Jeg ga min rygg til dem som slo, og mine kinn til dem som rykket ut håret. Jeg skjulte ikke ansiktet for skam og spytt.
Jeg ga min rygg til dem som slo og mine kinn til dem som rev av håret; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for hån og spytting.
Jeg ga min rygg til dem som slo meg, og mine kinn til dem som rykket ut mitt skjegg: jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skamens slag.
but I offre my backe vnto ye smyters, and my chees to the nyppers. I turne not my face fro shame ad spittinge,
I gaue my backe vnto the smiters, and my cheekes to the nippers: I hidde not my face from shame and spitting.
But I offred my backe vnto the smiters, and my cheekes to the nippers: I turned not my face from shame and spittinges.
I gave my back to the smiters, and my cheeks to them that plucked off the hair: I hid not my face from shame and spitting.
I gave my back to the strikers, and my cheeks to those who plucked off the hair; I didn't hide my face from shame and spitting.
My back I have given to those smiting, And my cheeks to those plucking out, My face I hid not from shame and spitting.
I gave my back to the smiters, and my cheeks to them that plucked off the hair; I hid not my face from shame and spitting.
I gave my back to the smiters, and my cheeks to them that plucked off the hair; I hid not my face from shame and spitting.
I was offering my back to those who gave me blows, and my face to those who were pulling out my hair: I did not keep my face covered from marks of shame.
I gave my back to the strikers, and my cheeks to those who plucked off the hair; I didn't hide my face from shame and spitting.
I offered my back to those who attacked, my jaws to those who tore out my beard; I did not hide my face from insults and spitting.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men Herren Gud hjelper meg; derfor ble jeg ikke til skamme. Derfor satte jeg mitt ansikt som en flinthard stein, og jeg vet at jeg ikke vil bli til skamme.
5Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg trakk ikke tilbake, jeg vendte meg ikke bort.
30La ham gi den som slår ham sin kinn, la ham mettes med skam.
7La ikke dem som håper på deg bli skamfulle på grunn av meg, Herre, hærskarenes Gud. La ikke dem som søker deg bli vanæret på grunn av meg, Israels Gud.
10De har vidåpnet munnen mot meg, slått meg på kinnene i hån. De samles mot meg.
2Mange ganger har de angrepet meg fra min ungdom, men de har ikke vunnet over meg.
3På ryggen min har pløyere pløyd; de har laget lange furer.
10De avskyr meg, holder seg langt unna meg, og spytter meg i ansiktet uten å nøle.
6De ropte til deg og ble reddet, de stolte på deg og ble ikke til skamme.
7Men jeg er en orm og ikke et menneske, hånet av folk og foraktet av mennesker.
3Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann av lidelse og vel kjent med sykdom. Som en som man skjuler sitt ansikt for, var han foraktet, og vi regnet ham for intet.
4Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Men vi regnet ham som plaget, slått av Gud og rammet.
5Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.
6Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til sin vei, men Herren lot straffen ramme ham som lå på oss alle.
7Han ble mishandlet, men han lot seg ydmyke og åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort til slakt, og som en sau som er stum for sine klippere, slik åpnet han ikke sin munn.
12Ondskap er innen i den, undertrykkelse og svik viker ikke fra dens gater.
14Som mange ble forferdet over deg, så ille ble han tilredt, hans utseende var mer ødelagt enn noe menneskes og hans skikkelse mer enn menneskenes barn.
15Slik skal han bestænke mange folk. Foran ham skal konger lukke sin munn; for det som ikke ble fortalt dem, skal de se, og det de ikke har hørt, skal de forstå.
25Jeg har blitt til skjensel for dem; de ser meg, og de rister på hodet.
35«De slo meg, men jeg følte det ikke, de banket meg, men jeg visste det ikke. Når skal jeg våkne, så jeg kan få mer å drikke?»
15Du gjør oss til en lignelse blant folkeslagene, og folk rister på hodet over oss.
16Hele dagen er min vanære foran meg, og min skam dekker mitt ansikt,
10For jeg hørte mange hviske: «Frykt fra alle kanter! Angi ham, og vi skal angi ham!» Alle mine venner som venter på mitt fall, sier: «Kanskje han vil la seg forføre, så vi kan overvinne ham og ta hevn over ham.»
6Han har satt meg til et ordtak blant folkeslagene, jeg er blitt et åpenbarende eksempel for dem.
26La dem alle bli til skamme og vanære som gleder seg over min ulykke. La dem kle seg i skam og forvirring som opphøyer seg over meg.
19Etter å ha vendt om, følte jeg anger, og etter å ha blitt vist, slo jeg min lår i skam. Jeg var skamfull og ydmyket, for jeg bar ungdommens skyld.
2Han gjorde min munn lik en skarp sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en smidd pil, i sitt pilekogger gjemte han meg.
15Men når jeg snublet, gledet de seg og samlet seg. Mot meg samlet de seg, uten at jeg visste om det. De rev og slet i meg uten å holde opp.
8Hver gang jeg taler, må jeg rope ut og kunngjøre vold og ødeleggelse. For Herrens ord har blitt til spott og hån for meg dagen lang.
43Jeg knuste dem som støv på jorden, malte dem som søle på gatene og trampet dem ned.
24Jeg gjorde med dem etter deres urenhet og deres overtredelser, og jeg skjulte mitt ansikt for dem.
17På grunn av deres urettferdige grådighet ble jeg vred og slo dem. Jeg skjulte meg og var vred, men de fortsatte påfallende på sin egen vei.
20Du kjenner min hån, min skam og min vanære. Alle mine fiender er foran deg.
8Se, jeg har gjort ditt ansikt hardt mot deres ansikter og din panne hard mot deres panner.
10For nidkjærheten for ditt hus har fortært meg, og hånen fra dem som håner deg har falt på meg.
14Herre, vær villig til å redde meg! Herre, skynd deg å hjelpe meg!
4Jeg er trett av å rope; halsen min er tørr; øynene mine svikter mens jeg husker på min Gud.
2Gud, frels meg! Herre, kom meg raskt til hjelp!
1Men du, Betlehem Efrata, selv om du er liten blant Judas slekter, skal det fra deg komme en som skal være hersker i Israel. Hans opphav er fra gammel tid, fra evighetens dager.
13Fra det høye sendte Han ild i mine ben og den hersket over dem. Han bredte et nett for mine føtter, han førte meg tilbake. Han har gjort meg øde og syk hele dagen.
6Hvis noen spør ham: 'Hva er disse sårene mellom hendene dine?' skal han svare: 'Jeg ble såret i mine venners hus.'