Jesaja 50:6

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Jeg ga min rygg til dem som slo, og mine kinn til dem som rev av meg skjegget. Jeg skjulte ikke mitt ansikt for hån og spytt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 53:5 : 5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.
  • Neh 13:25 : 25 Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem og dro dem i håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, ikke ta døtrenes deres til deres sønner eller for dere selv.
  • Klag 3:30 : 30 La ham gi den som slår ham sin kinn, la ham mettes med skam.
  • Mika 5:1 : 1 Men du, Betlehem Efrata, selv om du er liten blant Judas slekter, skal det fra deg komme en som skal være hersker i Israel. Hans opphav er fra gammel tid, fra evighetens dager.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 7Men Herren Gud hjelper meg; derfor ble jeg ikke til skamme. Derfor satte jeg mitt ansikt som en flinthard stein, og jeg vet at jeg ikke vil bli til skamme.

  • 5Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg trakk ikke tilbake, jeg vendte meg ikke bort.

  • 30La ham gi den som slår ham sin kinn, la ham mettes med skam.

  • 7La ikke dem som håper på deg bli skamfulle på grunn av meg, Herre, hærskarenes Gud. La ikke dem som søker deg bli vanæret på grunn av meg, Israels Gud.

  • 10De har vidåpnet munnen mot meg, slått meg på kinnene i hån. De samles mot meg.

  • 73%

    2Mange ganger har de angrepet meg fra min ungdom, men de har ikke vunnet over meg.

    3På ryggen min har pløyere pløyd; de har laget lange furer.

  • 10De avskyr meg, holder seg langt unna meg, og spytter meg i ansiktet uten å nøle.

  • 72%

    6De ropte til deg og ble reddet, de stolte på deg og ble ikke til skamme.

    7Men jeg er en orm og ikke et menneske, hånet av folk og foraktet av mennesker.

  • 72%

    3Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann av lidelse og vel kjent med sykdom. Som en som man skjuler sitt ansikt for, var han foraktet, og vi regnet ham for intet.

    4Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Men vi regnet ham som plaget, slått av Gud og rammet.

    5Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

    6Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til sin vei, men Herren lot straffen ramme ham som lå på oss alle.

    7Han ble mishandlet, men han lot seg ydmyke og åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort til slakt, og som en sau som er stum for sine klippere, slik åpnet han ikke sin munn.

  • 12Ondskap er innen i den, undertrykkelse og svik viker ikke fra dens gater.

  • 71%

    14Som mange ble forferdet over deg, så ille ble han tilredt, hans utseende var mer ødelagt enn noe menneskes og hans skikkelse mer enn menneskenes barn.

    15Slik skal han bestænke mange folk. Foran ham skal konger lukke sin munn; for det som ikke ble fortalt dem, skal de se, og det de ikke har hørt, skal de forstå.

  • 25Jeg har blitt til skjensel for dem; de ser meg, og de rister på hodet.

  • 35«De slo meg, men jeg følte det ikke, de banket meg, men jeg visste det ikke. Når skal jeg våkne, så jeg kan få mer å drikke?»

  • 69%

    15Du gjør oss til en lignelse blant folkeslagene, og folk rister på hodet over oss.

    16Hele dagen er min vanære foran meg, og min skam dekker mitt ansikt,

  • 10For jeg hørte mange hviske: «Frykt fra alle kanter! Angi ham, og vi skal angi ham!» Alle mine venner som venter på mitt fall, sier: «Kanskje han vil la seg forføre, så vi kan overvinne ham og ta hevn over ham.»

  • 6Han har satt meg til et ordtak blant folkeslagene, jeg er blitt et åpenbarende eksempel for dem.

  • 26La dem alle bli til skamme og vanære som gleder seg over min ulykke. La dem kle seg i skam og forvirring som opphøyer seg over meg.

  • 19Etter å ha vendt om, følte jeg anger, og etter å ha blitt vist, slo jeg min lår i skam. Jeg var skamfull og ydmyket, for jeg bar ungdommens skyld.

  • 2Han gjorde min munn lik en skarp sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en smidd pil, i sitt pilekogger gjemte han meg.

  • 15Men når jeg snublet, gledet de seg og samlet seg. Mot meg samlet de seg, uten at jeg visste om det. De rev og slet i meg uten å holde opp.

  • 8Hver gang jeg taler, må jeg rope ut og kunngjøre vold og ødeleggelse. For Herrens ord har blitt til spott og hån for meg dagen lang.

  • 43Jeg knuste dem som støv på jorden, malte dem som søle på gatene og trampet dem ned.

  • 24Jeg gjorde med dem etter deres urenhet og deres overtredelser, og jeg skjulte mitt ansikt for dem.

  • 17På grunn av deres urettferdige grådighet ble jeg vred og slo dem. Jeg skjulte meg og var vred, men de fortsatte påfallende på sin egen vei.

  • 20Du kjenner min hån, min skam og min vanære. Alle mine fiender er foran deg.

  • 8Se, jeg har gjort ditt ansikt hardt mot deres ansikter og din panne hard mot deres panner.

  • 10For nidkjærheten for ditt hus har fortært meg, og hånen fra dem som håner deg har falt på meg.

  • 14Herre, vær villig til å redde meg! Herre, skynd deg å hjelpe meg!

  • 4Jeg er trett av å rope; halsen min er tørr; øynene mine svikter mens jeg husker på min Gud.

  • 2Gud, frels meg! Herre, kom meg raskt til hjelp!

  • 1Men du, Betlehem Efrata, selv om du er liten blant Judas slekter, skal det fra deg komme en som skal være hersker i Israel. Hans opphav er fra gammel tid, fra evighetens dager.

  • 13Fra det høye sendte Han ild i mine ben og den hersket over dem. Han bredte et nett for mine føtter, han førte meg tilbake. Han har gjort meg øde og syk hele dagen.

  • 6Hvis noen spør ham: 'Hva er disse sårene mellom hendene dine?' skal han svare: 'Jeg ble såret i mine venners hus.'