Salmenes bok 39:9
Fri meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til hån for dåren.
Fri meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til hån for dåren.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for det var du som gjorde det.
Fri meg fra alle mine overtredelser; gjør meg ikke til spott for dåren.
Fri meg fra alle mine overtredelser! Gjør meg ikke til spott for dåren.
Frels meg fra alle mine synder; la meg ikke bli til skam blant de onde.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for du har gjort det.
Jeg var stille, jeg åpnet ikke munnen min; fordi du gjorde det.
Fri meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til narr for dåren.
Redde meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til spott for dåren.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, fordi du handlet.
Jeg var taus og åpnet ikke min munn, for det var din vilje.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, fordi du handlet.
Fri meg fra alle mine overtedelser, la meg ikke bli hån for dåren!
Deliver me from all my transgressions; do not make me the scorn of fools.
Fri mig fra alle mine Overtrædelser, sæt mig ikke til en Daares Spot.
I was dumb, I opened not my mouth; because thou didst it.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for det var du som gjorde det.
I was silent, and did not open my mouth, because you did it.
I was dumb, I opened not my mouth; because thou didst it.
Jeg var stum. Jeg åpnet ikke munnen, fordi du gjorde det.
Jeg har vært stum, jeg har ikke åpnet min munn, for du har gjort det.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for du gjorde det.
Jeg var stille og holdt min munn lukket, for det var du som hadde gjort det.
I was dumb, I opened{H8799)} not my mouth; because thou didst{H8804)} it.
Delyuer me from all myne offences, and make me not a scorne vnto the foolish.
I should haue bene dumme, and not haue opened my mouth, because thou didest it.
I became dumbe, and opened not my mouth: for it was thy doyng.
I was dumb, I opened not my mouth; because thou didst [it].
I was mute. I didn't open my mouth, Because you did it.
I have been dumb, I open not my mouth, Because Thou -- Thou hast done `it'.
I was dumb, I opened not my mouth; Because thou didst it.
I was dumb, I opened not my mouth; Because thou didst it.
I was quiet, and kept my mouth shut; because you had done it.
I was mute. I didn't open my mouth, because you did it.
I am silent and cannot open my mouth because of what you have done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Til korlederen. En salme av David, til Jedutun.
2Jeg sa: «Jeg vil våke over mine veier, så jeg ikke synder med min tunge. Jeg vil sette en munnkurv for min munn mens den onde er foran meg.»
3Jeg var stum og stille, jeg tidde om det gode, men min smerte ble verre.
13De som søker mitt liv, setter feller for meg; de som ønsker meg vondt, snakker om undergang og grunner hele dagen på svik.
14Men jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, jeg åpner ikke munnen.
15Jeg er som en mann som ikke hører og i hvis munn det ikke er noen gjenmæle.
10Jeg er stum, jeg åpner ikke munnen, for det er du som har gjort det.
8Og nå, hva venter jeg på, Herre? Min forventning er til deg.
8Åpne din munn for den stumme, for alle dem som er plaget.
5Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg trakk ikke tilbake, jeg vendte meg ikke bort.
22så var jeg uforstandig og visste ingenting; jeg var som et dyr inn for deg.
21Dette har du gjort, og jeg har tiet; du tenkte at jeg var som deg. Men nå vil jeg irettesette deg og føre det fram for dine øyne.
4Se, jeg er uverdig, hva skal jeg svare deg? Jeg legger hånden på munnen.
15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg skal gå stille alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.
19Hvem er den som vil krangle med meg? For hvis jeg nå tier stille, vil jeg dø.
20Bare to ting skal du ikke gjøre mot meg, for så vil jeg ikke skjule meg for ditt ansikt.
15Mens han talte disse ord til meg, vendte jeg mitt ansikt mot jorden og var stum.
7Han ble mishandlet, men han lot seg ydmyke og åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort til slakt, og som en sau som er stum for sine klippere, slik åpnet han ikke sin munn.
22Velsignet være Herren, for han har vist meg sin underfulle miskunn i en beleiret by.
22Og Herrens hånd var over meg om kvelden før han som var flyktet kom, og han åpnet min munn til han kom til meg om morgenen. Min munn ble åpnet, og jeg var ikke stum lenger.
2Se, jeg åpner min munn, min tunge taler i min gane.
15Jeg vil lære lovbryterne dine veier, og syndere skal vende tilbake til deg.
8Men du har sagt i mine ører; jeg hørte lyden av ordene:
3Hvem er det som skjuler råd uten kunnskap? Derfor har jeg talt om ting jeg ikke forstår, underfulle ting som jeg ikke vet noe om.
3Når jeg tidde, ble mine ben utslitt, mens jeg stønnet hele dagen.
32Hvis du har handlet dumt ved opphøyelse av deg selv, eller hvis du har tenkt ut onde planer, legg hånden på munnen.
1Til korlederen. En salme av David. Min lovprisnings Gud, vær ikke stille.
14For jeg hører mange baktale, frykt fra alle kanter, de rådslår sammen mot meg og vil ta mitt liv.
9Stormennene stanset i sine ord og la hånden på munnen.
10De fornemmes stemme stilnet, og deres tunge klebet til ganen.
11For når øret hørte meg, priste det meg, og når øyet så meg, vitnet det om meg.
24Lær meg, så skal jeg tie, og få meg til å forstå hvor jeg har feilet.
7Du vet at jeg ikke er skyldig, men det er ingen som kan redde meg fra din hånd.
27La dem vite at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det.
5De som hater meg uten grunn er flere enn hårene på hodet mitt; de som vil utslette meg er mektige, mine falske fiender. Det jeg ikke har røvet, må jeg nå gi tilbake.
35Da ville jeg tale og ikke frykte Ham; men som det er nå, er jeg ikke slik i det minste.
19Men jeg var som et tamt lam som blir ført til slakt, og jeg visste ikke at de smidde planer mot meg og sa: La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss kutte ham av fra de levendes land, så hans navn ikke blir husket mer.
34fordi jeg fryktet den store mengden, og menneskers forakt skremte meg, så jeg tiet stille og ikke gikk ut?
63så du kan huske og bli ydmyket og aldri mer åpne munnen på grunn av skam når jeg soner for deg for alt du har gjort, sier Herren Gud.
26Jeg vil la tungen din klebe seg til ganen, og du skal bli stum og ikke være en tilretteviser for dem, for de er et opprørsk hus.
5Se på meg og bli forferdet, og legg hånden på munnen.
28La ham sitte alene og være taus, når han legger det på ham.
10Jeg trodde, derfor talte jeg. Jeg var sterkt plaget.
4Jeg husker Gud, og jeg sukker. Jeg tenker, og min ånd svekkes. Sela.
6Din egen munn dømmer deg, ikke jeg; dine egne lepper vitner mot deg.
13Vær stille foran meg, så jeg kan tale, og la det gå over meg som det vil.
28da frykter jeg for alle mine plager, fordi jeg vet at Du ikke vil frikjenne meg.
31Gjør oppmerksom, Job, lytt til meg; vær stille, så skal jeg tale.
14Han har ikke rettet ord mot meg, og jeg vil ikke svare ham med deres argumenter.
23For jeg fryktet Gud, ulykker fra Gud vil jeg ikke være i stand til å motstå.