Jesaja 59:15
Sannheten er blitt borte, og den som vender om fra det onde, blir plyndret. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett.
Sannheten er blitt borte, og den som vender om fra det onde, blir plyndret. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett.
Ja, sannheten mangler, og den som vender seg fra det onde, blir et bytte. HERREN så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke fantes rett.
Sannheten er blitt borte, og den som vender seg bort fra det onde, blir gjort til rov. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke fantes rett.
Sannheten er borte, og den som vender seg fra det onde, blir et bytte. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke fantes rett.
Ja, sannheten mangler, og den som vender seg bort fra det onde, blir angripet. Herren så dette, og han syntes det var trist at det ikke var rett.
Ja, sannheten svikter, og den som vender seg bort fra det onde, blir et bytte. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rettferdighet.
Ja, sannheten svikter; og den som vender seg fra det onde, gjør seg selv til bytte: og Herren så det, og det mislikte ham at det ikke var noen rettferd.
Sannheten er borte, og den som vender seg bort fra det onde, blir berøvet; Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett.
Sannheten er blitt borte, og den som vender seg fra det onde, blir et bytte. Herren så dette, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett.
Sannheten mangler, og den som unndrar seg det onde, blir et bytte. Herren så det, og det mishaget ham at det ikke var noen rettferdighet.
Ja, sannheten svikter, og den som vender seg bort fra det onde, gjør seg selv til bytte; og Herren så dette, og det gled ham at dommen uteble.
Sannheten mangler, og den som unndrar seg det onde, blir et bytte. Herren så det, og det mishaget ham at det ikke var noen rettferdighet.
Sannheten er blitt borte, og den som vender seg bort fra det onde, blir plyndret. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett.
Truth is nowhere to be found, and whoever shuns evil becomes a prey. The LORD saw this and was displeased, for there was no justice.
Og Sandheden er borte, og den, som viger fra det Onde, bliver berøvet; og Herren saae det, og det var ondt for hans Øine, at der er ingen Ret.
Yea, truth faileth; and he that departeth from evil maketh himself a prey: and the LORD saw it, and it displeased him that there was no judgment.
Ja, sannhet er borte, og den som avstår fra det onde, blir et bytte: Herren så det, og det misbehaget ham at det ikke var noen rett.
Yes, truth fails; and he who departs from evil makes himself a prey: and the Lord saw it, and it displeased him that there was no judgment.
Yea, truth faileth; and he that departeth from evil maketh himself a prey: and the LORD saw it, and it displeased him that there was no judgment.
Ja, sannhet mangler; og den som vender seg bort fra det onde, blir et bytte. Herren så det, og det mislikte ham at det ikke var rett.
Og sannheten mangler, og den som vender seg bort fra det onde, blir plyndret. Og Herren ser, og det er ondt i hans øyne at det ikke er noen rett.
Ja, sannheten mangler, og den som vender seg bort fra det onde blir et bytte. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rettferdighet.
Ja, troen er borte; og den som vender sitt hjerte fra ondskap kommer inn i den grusommes makt: og Herren så det, og han ble sint fordi det ikke var noen til å kjempe for deres sak.
Yea, truth is lacking; and he that departeth from evil maketh himself a prey. And Jehovah saw it, and it displeased him that there was no justice.
Yea, truth faileth; and he that departeth from evil maketh himself a prey: and the LORD saw it, and it displeased him that there was no judgment.
Yee ye treuth is lade in preson, and he that refrayneth himself fro euel, must be spoyled. When the LORDE sawe this, it displeased him sore, yt there was no where eny equite.
Yea, trueth faileth, and hee that refraineth from euill, maketh himselfe a praye: and when the Lorde sawe it, it displeased him, that there was no iudgement.
Yea the trueth is taken away, and he that refraineth hym selfe from euyll, must be spoyled: When the Lorde sawe this, it displeased hym sore that there was no equitie.
Yea, truth faileth; and he [that] departeth from evil maketh himself a prey: and the LORD saw [it], and it displeased him that [there was] no judgment.
Yes, truth is lacking; and he who departs from evil makes himself a prey. Yahweh saw it, and it displeased him who there was no justice.
And the truth is lacking, And whoso is turning aside from evil, Is making himself a spoil. And Jehovah seeth, and it is evil in His eyes, That there is no judgment.
Yea, truth is lacking; and he that departeth from evil maketh himself a prey. And Jehovah saw it, and it displeased him that there was no justice.
Yea, truth is lacking; and he that departeth from evil maketh himself a prey. And Jehovah saw it, and it displeased him that there was no justice.
Yes, faith is gone; and he whose heart is turned from evil comes into the power of the cruel: and the Lord saw it, and he was angry that there was no one to take up their cause.
Yes, truth is lacking; and he who departs from evil makes himself a prey. Yahweh saw it, and it displeased him that there was no justice.
Honesty has disappeared; the one who tries to avoid evil is robbed. The LORD watches and is displeased, for there is no justice.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Vi har gjort opprør og fornektet Herren, og vendt oss bort fra å følge vår Gud. Vi har talt om undertrykkelse og frafall, og klekket ut og mumlet falske ord fra hjertet.
14Retten er blitt skjøvet til side, og rettferdigheten står langt borte. For sannheten har snublet på torget, og ærligheten kan ikke komme frem.
4Det er ingen som roper etter rettferdighet, og ingen som fører sak med ærlig sinn. De stoler på tomhet og taler løgn; de unnfanger urett og føder ondskap.
3Hvorfor lar du meg se urett, og hvorfor ser du på ondskap? Herjing og vold er foran meg, det er strid og krangel overalt.
4Derfor er loven lammet, og ingen rettferdig dom går frem. For de onde omringer de rettferdige, derfor er dommen forvrengt.
16Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen som grep inn. Så hans egen arm frelste ham, og hans egen rettferdighet understøttet ham.
1Gå rundt i Jerusalems gater, se dere om og merk dere godt. Søk på torgene om dere finner en mann som gjør rettferdighet og søker trofasthet, så vil jeg tilgi byen.
8Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres spor. De har gjort sine stier krokete; den som vandrer på dem, kjenner ikke fred.
9Derfor er retten langt fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørke; på stråleglans, men vi vandrer i det svarte.
2Den rettferdige er forsvunnet fra jorden, og det er ingen oppriktig blant menneskene. Alle ligger på lur etter blod, hver mann jager sin bror med garn.
3De er flinke til å gjøre ondt; fyrsten krever og dommeren dømmer for betaling, og den mektige taler om sin onde lyst; slik vever de det sammen.
7Dere som forvandler rett til malurt og kaster rettferdigheten til jorden!
1Hør Herrens ord, Israels barn! For Herren har en sak med landets innbyggere, fordi det er ingen sannhet, ingen godhet, og ingen kunnskap om Gud i landet.
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: 'Hvordan har vi trettet ham?' Ved å si: 'Alle som gjør ondt, er gode i Herrens øyne, og i dem har han behag,' eller: 'Hvor er rettens Gud?'
11Dag og natt omringer de den på dens murer, og urett og elendighet er i dens midte.
1Den rettferdige går bort, og ingen legger det på hjertet. Mennesker med troskap tas bort, uten at noen forstår at den rettferdige blir tatt bort på grunn av det onde.
2Men Han er også vis, og Han lar ulykken komme og trekker ikke tilbake sine ord. Han reiser seg mot de onde husholdninger og mot dem som gjør urett.
2For å vende retten bort fra de fattige, og for å frarøve de ulykkelige i mitt folk retten, for at enker skal bli deres bytte, og de skal røve fra de farløse.
9Og han sa til meg: 'Israels og Judas synd er umåtelig stor. Landet er fylt med blod og byen full av urett. For de sier: 'Herren har forlatt landet, Herren ser det ikke.'
5Herren, rettferdig midt i byen, gjør ingen urett. Hver morgen bringer han sin rettferd fram i lyset, han unnlot aldri å oppfylle dem, men den urettferdige kjenner ingen skam.
16Jeg har også sett under solen: På rettens sted var det urett, og på rettferdighetens sted var det ondskap.
17For ugudeligheten brenner som ild; den fortærer torner og tistler og setter skogtykkene i brann, så de slynges opp i en sky av røk.
6Ved kjærlighet og sannhet blir misgjerning sonet, og ved frykt for Herren vender en seg bort fra det onde.
28De har blitt fete og glinsende; de er også oversvømt av ondskap. De forsvarer ikke den farløse, så han får fremgang, og de hjelper ikke de fattige til rettferdighet.
29Skulle jeg ikke straffe dem for dette, sier Herren, skulle jeg ikke hevne meg på et slikt folk?
30Forferdelige og grufulle ting hender i landet.
3Pass dere for deres naboer og stol ikke på noen bror, for hver bror er en listig bedrager, og hver nabo går omkring som en baktaler.
15Knus den ugudeliges arm; krev regnskap for hans ondskap, til du finner den ikke mer.
1For sangmesteren; på lutt med åtte strenger. En salme av David.
9Hør dette, dere ledere av Jakobs hus og styrende av Israels hus, dere som avskyr rettferdighet og forvrenger alt som er rett.
14Herren våket over ulykken og førte den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alt det han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
8Veiene er øde, ingen ferdes der. Pakten er brutt, vitnene forkastet og byene ikke regnet med.
3For han smigrer seg selv i sine øyne, til å finne sin synd og hate den.
11Den rettferdige skal glede seg fordi han ser hevn, han skal vaske føttene i den ugudeliges blod.
11Vi brummer alle som bjørner og klager som duer. Vi venter på rett, men det kommer ingen; på frelse, men den er langt borte fra oss.
13Dine øyne er for rene til å se på det onde, og du kan ikke se på urett. Hvorfor ser du da på forræderne og tier når den onde oppsluker en rettferdigere enn ham selv?
15For retten skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de oppriktige av hjertet skal følge den.
5En trone skal bli grunnlagt i kjærlighet. På den skal en sitte i troskap, i Davids telt, som dømmer rettferdig og raskt søker rettferdighet.
18Ellers kan Herren se det, og det vil være ondt i hans øyne, og han vil vende sin vrede bort fra ham.
5Onde mennesker forstår ikke rettferd, men de som søker Herren forstår alt.
21de som får en mann til å bli skyldig for et ord, de som stikker en felle for den som irettesetter i porten, og de som med falskhet forvrenger rett for den rettferdige.
28Så skal du si til dem: Dette er folket som ikke adlyder Herren sin Guds røst og ikke tar imot rettledning. Sannheten er gått til grunne og er avskaffet fra deres munn.
15Den som vandrer i rettferdighet og taler oppriktig, den som forakter utpressingens vinning, som rister sine hender så han ikke mottar bestikkelser, som tetter sine ører for ikke å høre om blodgjerninger og lukker sine øyne for ikke å se det onde,
23De rettferdiggjør den urettferdige for bestikkelser, og tar fra de rettferdige deres rett.
15Å rettferdiggjøre den urettferdige og å fordømme den rettferdige, begge deler er en vemmelse for Herren.
36vil ikke Herren se på.
6Sannhetens lov var i hans munn, og det ble ikke funnet urett på hans lepper. I fred og rettferdighet vandret han med meg, og mange vendte han bort fra synd.
7De ondes vold tar dem bort, fordi de nekter å gjøre rettferdighet.
1Så sier Herren: «Hold rett, og gjør rettferdighet! For min frelse er nær ved å komme, og min rettferdighet å bli åpenbart.»
7Se, jeg roper om vold, men får ikke svar; jeg skriker etter rettferdighet, men der er ingen rett.