Jeremia 38:26
skal du si til dem: 'Jeg la fram min bønn for kongen om å ikke sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
skal du si til dem: 'Jeg la fram min bønn for kongen om å ikke sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
så skal du si til dem: ‘Jeg la fram min bønn for kongen at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’
da skal du si til dem: Jeg la min bønn fram for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
Men hvis stormennene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og spør: 'Fortell oss hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så vi ikke dreper deg,'
Da skal du si til dem: Jeg ba om min bønne foran kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
Da skal du si til dem: Jeg la fram min klage for kongen, at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
da skal du si til dem: Jeg ba kongen om nåde, at jeg ikke måtte bli ført tilbake til Jonatans hus for å dø der.
så skal du si til dem: 'Jeg la frem min bønn for kongen om å ikke sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'»
skal du si til dem: ‘Jeg ba om nåde fra kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’»
Da skal du si til dem: 'Jeg fremla min bønn for kongen, om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
skal du si til dem: ‘Jeg ba om nåde fra kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’»
da skal du svare dem: Jeg fremførte min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
then tell them, ‘I was pleading with the king not to send me back to Jonathan’s house to die there.’"
da skal du sige til dem: Jeg lod min (ydmyge) Begjæring falde for Kongens Ansigt, at man ikke maatte føre mig igjen i Jonathans Huus, at døe der.
Then thou shalt say unto them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
Så skal du si til dem: Jeg bar frem min bønn for kongen, at han ikke skulle la meg vende tilbake til Jonatans hus for å dø der.
Then you shall say to them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
Then thou shalt say unto them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
så skal du si til dem: Jeg ba kongen om ikke å sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
da skal du si til dem: ‹Jeg la min bønn fram for kongen om ikke å sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.»
da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen, om at han ikke skulle la meg vende tilbake til Jonatans hus for å dø der.
Da skal du si til dem: Jeg ba kongen om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
then thou shalt say unto them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
Then thou shalt say unto them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
Se thou geue them this answere: I haue humbly besought the kynge, that he will let me lye nomore in Ionathas house, that I dye not there?
Then shalt thou say vnto them, I humbly besought the King that he would not cause me to returne to Iehonathans house, to die there.
See thou geue them this aunswere: I haue humbly besought the kyng that he wyll let me lye no more in Iehonathans house, that I dye not there.
Then thou shalt say unto them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
then you shall tell them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
then thou hast said unto them, I am causing my supplication to fall before the king, not to cause me to return to the house of Jonathan, to die there.'
then thou shalt say unto them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
then thou shalt say unto them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
Then you are to say to them, I made my request to the king, that he would not send me back to my death in Jonathan's house.
then you shall tell them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
If they do this, tell them,‘I was pleading with the king not to send me back to die in the dungeon of Jonathan’s house.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Senere sendte kongen Zedekia bud etter Jeremia og spurte ham i hemmelighet i sitt palass: 'Er det et ord fra Herren?' Jeremia svarte: 'Ja, det er det. Du skal overgis i babylonerkongens hender.'
18Jeremia sa også til kong Zedekia: 'Hva har jeg syndet mot deg, dine tjenere eller dette folket siden du har satt meg i fengsel?'
19'Hvor er nå deres profeter som profeterte for dere og sa: 'Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller dette landet'?'
20'Men hør nå, min herre kongen. La min bønn falle i din nåde, og ikke send meg tilbake til skriveren Jonatans hus, for da vil jeg dø der.'
24Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, for da vil du ikke dø.
25Hvis lederne hører at jeg har talt med deg og de kommer til deg og sier: 'Fortell oss hva du sa til kongen og hva kongen sa til deg. Skjul ikke noe for oss, ellers dreper vi deg,'
14Kongen Sidkia sendte bud og hentet profeten Jeremia til ham ved tredje inngang til Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe, skjul ikke noe fra meg.
15Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg noe, vil du ikke drepe meg? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
16Kongen Sidkia sverget i hemmelighet for Jeremia: Så sant Herren lever, han som gav oss denne sjelen, skal jeg ikke drepe deg eller gi deg i hendene på de mennene som vil ta ditt liv.
17Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut og overgir deg til babylonerkongens fyrster, skal ditt liv bli spart, og denne byen skal ikke bli satt i brann. Du og ditt hus skal leve.
18Men hvis du ikke vil gå ut og overgi deg til babylonerkongens fyrster, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hender, og de skal brenne den med ild. Du skal ikke slippe unna dem.
19Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som har falt over til kaldeerne, for de kan overgi meg til dem og mishandle meg.
20Jeremia sa: De skal ikke overgi deg. Lytt, jeg ber deg til Herrens røst i det jeg sier til deg. Så skal det gå deg godt, og du skal få leve.
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette det ordet Herren har vist meg:
27Alle lederne kom derfor til Jeremia og spurte ham. Han svarte dem nøyaktig slik kongen hadde befalt. Da lot de ham være i fred, for ingen hadde hørt samtalen.
8Ebed-Melek gikk ut av kongens hus og sa til kongen:
9Min herre konge, de menneskene har gjort ondt ved alt de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i borgen, og han kommer til å dø der nede av sult, for det er ikke mer brød i byen.
10Kongen befalte Ebed-Melek, etioperen, og sa: Ta med deg tretti menn herfra, og få Jeremia profeten opp fra borgen før han dør.
9Han sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud, som dere har sendt meg til for å legge frem deres bønner for ham:'
7Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremias tale disse ordene i Herrens hus.
8Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
9Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal bli lagt øde uten innbyggere? Og hele folket samlet seg mot Jeremias i Herrens hus.
11Prestene og profetene sa til høvdingene og hele folket: Denne mannen fortjener dødsdom, for han har profetert mot denne byen, som dere har hørt med deres egne ører.
12Jeremias sa til alle høvdingene og folket: Herren sendte meg til å profetere mot dette huset og denne byen alle de ord dere har hørt.
3Da sa Jeremias til dem: Så skal dere si til Sidkia:
4Da sa lederne til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept. Han demoraliserer krigsmennene som er igjen i denne byen, og også folket, ved å si slike ting til dem. For denne mannen søker ikke folkets velferd, men deres ulykke.
5Kongen Sidkia svarte: Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.
15Nå har jeg kommet for å tale dette til min herre kongen fordi folket har skremt meg. Din tjenerinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen, kanskje vil kongen gjøre etter sin tjeners bønn.
16For kongen vil høre og befri sin tjenerinne fra den mannens hånd som prøver å utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.'
26Men til Judas konge, som sendte dere for å få råd fra Herren, så skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt,
14Jeremia svarte: 'Det er løgn! Jeg vil ikke gå over til kaldéerne.' Men Jerija hørte ikke på ham, og han arresterte Jeremia og førte ham til lederne.
15Lederne ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som de hadde gjort om til et fengsel.
1Da hørte Sefatja, Mattans sønn, Gedalja, Pashurs sønn, Jukal, Sjelemjas sønn, og Pashur, Malkijas sønn, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
2Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult eller pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne, skal få leve og hans liv skal bli spart.
6Og profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
24Men Akikams sønn Sjafan beskyttet Jeremias, så han ikke ble overgitt i folkets hender til å bli drept.
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren oppfordrer deg mot meg, la ham få et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, siden de i dag har drevet meg bort fra å få del i Herrens arv og sier: 'Gå bort og tjen andre guder.'
16Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.'
4Likevel hør Herrens ord, Sidkia, konge av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverd.
19Da sa lederne til Baruk: “Gå og gjem deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.”
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
21Derfor sier Herren så om mennene i Anatot, som søker ditt liv og sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, ellers vil du dø for våre hender.
2Jonathan svarte ham: Det være langt fra deg! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe stort eller lite uten å avsløre det for meg, så hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.
9Jonathan sa: Det være langt fra deg! For hvis jeg visste med sikkerhet at det onde var bestemt av min far til å komme over deg, skulle jeg ikke fortelle deg det?
6Og Jeremia sa: Herrens ord kom til meg og sa:
25Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba kongen om ikke å brenne bokrullen, ville han ikke høre på dem.
13Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, sulten og pesten som Herren har talt om mot den nasjonen som ikke vil tjene kongen av Babylon?
5Men Jeremia sa til ham: «Vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt til å styre byene i Juda, og bli hos ham blant folket, eller gå hvor du finner det godt og rett.» Øverstkommanderende for livvakten ga ham da forsyninger og en gave og lot ham gå.
12Jeg vil gi dere nåde, så han vil vise barmhjertighet mot dere og la dere vende tilbake til deres eget land.'