Jeremia 48:28
Forlat byene og bo i klippene, dere innbyggere i Moab. Vær som duen som bygger sitt rede i kløftens sider.
Forlat byene og bo i klippene, dere innbyggere i Moab. Vær som duen som bygger sitt rede i kløftens sider.
Dere som bor i Moab, forlat byene og bo i klippen, og vær som duen som bygger rede i sidene ved hulens åpning.
Forlat byene og bo i klippen, dere som bor i Moab! Bli som duen som bygger rede ved gapet av kløften.
Forlat byene og bo i klippen, dere som bor i Moab! Bli som duen som bygger rede i åpningene ved gropens munn.
Forlat byene og bo i klippen, dere innbyggere av Moab; vær som en due som bygger sitt rede helt inne i hulens munning.
Dere som bor i Moab, forlat byene, og bosett dere i klippen, og vær som duen som bygger sitt rede på sidene av dype hull.
O dere som bor i Moab, forlat byene, og bo i klippen, og vær som duen som lager sitt rede i hulens munn.
Forlat byene og bo i klippene, dere innbyggere i Moab, og vær som en due som bygger rede ved hulenes innganger.
Forlat byene dine, og bo i fjellet, Moabs innbyggere, og vær som en due som bygger rede i kløftens åpninger.
Dere som bor i Moab, forlat byene og bo i klippehuler. Vær som duen som bygger sitt rede i hulens åpning.
O dere som bor i Moab, forlat byene og bosett dere på fjellene, og vær som duen som lager rede i åpningen av en hule.
Dere som bor i Moab, forlat byene og bo i klippehuler. Vær som duen som bygger sitt rede i hulens åpning.
Forlat byene og bo i klippene, Moabs innbyggere. Bli som duer som bygger rede ved hulens åpninger.
Abandon your cities and dwell among the rocks, O inhabitants of Moab. Be like a dove that makes its nest in the sides of the cave's opening.
Forlader Stæderne og boer i Klippen, I Indbyggere i Moab! og værer som en Due, der gjør Rede ved Siderne af Hullet i en Hule.
O ye that dwell in Moab, leave the cities, and dwell in the rock, and be like the dove that maketh her nest in the sides of the hole's mouth.
Dere som bor i Moab, forlat byene, og bo i klippene, og vær som duen som bygger sitt rede i fjellkløftene.
You who dwell in Moab, leave the cities and dwell in the rock, and be like the dove that makes her nest in the sides of the holes' mouth.
O ye that dwell in Moab, leave the cities, and dwell in the rock, and be like the dove that maketh her nest in the sides of the hole's mouth.
Dere innbyggere i Moab, forlat byene, og bo i klippen; og vær som duen som bygger sitt rede over avgrunnens munn.
Forlat byene og bo i klippene, dere innbyggere i Moab, vær som en due som bygger rede ved kanten av en brønn.
Å, dere innbyggere av Moab, forlat byene, og bo i fjellet; og vær som en due som bygger sitt rede ved munnen av avgrunnen.
Moabs folk, gå bort fra byene og søk tilflukt i fjellet; vær som duen i Arabah, som lager sitt bosted i hullene.
Ye Moabites shal leaue the cities, and dwell in rockes off stone, and become like doues, that make their nestes in holes.
O ye that dwell in Moab, leaue the cities, and dwell in the rockes, and be like the doue, that maketh her nest in the sides of the holes mouth.
Ye Moabites, leaue the cities, and dwel in rockes of stone, and become like doues that make their nestes in holes.
O ye that dwell in Moab, leave the cities, and dwell in the rock, and be like the dove [that] maketh her nest in the sides of the hole's mouth.
You inhabitants of Moab, leave the cities, and dwell in the rock; and be like the dove that makes her nest over the mouth of the abyss.
Forsake cities, and dwell in a rock, Ye inhabitants of Moab, And be as a dove making a nest in the passages of a pit's mouth.
O ye inhabitants of Moab, leave the cities, and dwell in the rock; and be like the dove that maketh her nest over the mouth of the abyss.
O ye inhabitants of Moab, leave the cities, and dwell in the rock; and be like the dove that maketh her nest over the mouth of the abyss.
O people of Moab, go away from the towns and take cover in the rock; be like the dove of the Arabah, which makes her living-place in holes.
You inhabitants of Moab, leave the cities, and dwell in the rock; and be like the dove that makes her nest over the mouth of the abyss.
Leave your towns, you inhabitants of Moab. Go and live in the cliffs. Be like a dove that makes its nest high on the sides of a ravine.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Ødeleggeren kommer til hver by; ingen by skal unnslippe. Dalen skal gå til grunne, og sletten bli ødelagt, slik Herren har sagt.
9Gi Moab en vinge, fordi hun må flykte. Byene hennes skal bli til en ørken, uten noen som bor der.
38På alle Moabs hustak og gater er det klage, for jeg har knust Moab som et ubrukelig kar, sier Herren.
39Hvordan er det knust! Jamre! Hvordan har Moab vendt ryggen i skam! Moab er blitt til hån og redsel for alle omkring ham.
40For så sier Herren: Se, som en ørn flyr han fram og sprer sine vinger over Moab.
41Byene er erobret, festningene er tatt. På den dagen skal Moabs krigere være som en kvinne i fødselsveer.
42Moab skal utslettes som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
43Frykt, fallgruve og felle venter deg, innbygger i Moab, sier Herren.
44Den som flykter fra frykten, skal falle i fallgruven, og den som kommer opp fra fallgruven, skal bli fanget i fellen. For jeg bringer Moab straffens år, sier Herren.
45I skyggen av Hesjbon står de som flykter, uten krefter. For en ild har gått ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihon, og den har fortært Moabs hjørner og hodene til de bråkete.
46Ve deg, Moab! Kemoshs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt til fange og dine døtre ført bort.
47Men jeg vil bringe tilbake Moabs fanger i de siste dager, sier Herren. Slik er dommen over Moab.
1Send en gave til landets hersker fra Sela i ørkenen til Sions datters fjell.
2Som en flyktig fugl, skyddes Moabs døtre ved Arnons overganger.
16Din frykt har bedratt deg, stoltheten i ditt hjerte, du som bor i klippens kløfter, og holder til på høyder. Selv om du bygger ditt rede høyt som ørnen, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
29Vi har hørt om Moabs stolthet - han er meget stolt - hans høyhet, hans stolthet, hans hovmod og hans hjertefullhet.
18Gå ned fra din prakt, sitt i tørke, du innbygger, datter av Dibon. For Moabs ødelegger har kommet opp mot deg, han har ødelagt dine festninger.
19Stå ved veien og speid, du som bor i Aroer. Spør den som flykter og den som unnslipper, si: Hva har skjedd?
20Moab er til skamme, for det er knust. Jamre og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
6De må bo i fryktelige raviner, i jordhuler og fjellsprekker.
1Dette sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, mot Moab: Ve over Nebo, for det er herjet. Kiriataim er blitt til skamme og tatt til fange. Fjellet er blitt til skamme og slått ned.
2Moabs ære er ikke lenger. I Hesjbon har de planlagt ulykke mot henne: Kom, la oss utslette henne som en nasjon. Også du, Madmen, skal dempes. Sverdet vil følge etter deg.
3Det høres rop fra Horonaim, ødeleggelse og stor knusning.
4Moab er knust; hennes rop høres helt til Soar.
5Gråtende går de opp bakkene til Luhit; på veien ned til Horonaim høres fiendens rop om ødeleggelse.
6Flykt, redd deres liv, og bli som en busk i ørkenen.
4La mine fordrevne få husly hos deg, Moab. Vær en skjulested for dem for røveren, for undertrykkeren er kommet til ende, ødeleggelsen er opphørt, og voldsmenn er borte fra landet.
26Gjør ham beruset, for han har gjort seg stor mot Herren. Moab skal vralte i sitt spy og selv bli til latter.
27Israel ble også til latter for deg. Ble han funnet blant tyver, siden du nikket hånlig hver gang du nevnte ham?
28Den bor på en klippe og har sitt tilhold på en bratt klippe og en trygg plass.
24over Keriot, Bosra og alle byene i Moabs land, langt og nært.
13Kongene av hærene flykter, de flykter, og kvinnen som blir hjemme fordeler byttet.
36Derfor klager mitt hjerte som fløyter for Moab; mitt hjerte klager som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen de har gjort seg av er gått tapt.
10For Herrens hånd skal hvile på dette fjell, og Moab skal bli trampet ned under Ham, som halm trampes ned i møkk.
3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig. Du sier i ditt hjerte, 'Hvem kan styrte meg til jorden?'
4Selv om du hever deg høyt som ørnen, og selv om du bygger ditt rede blant stjernene, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
8Hvem er disse som flyr som skyer, som duer til sine dueslag?
5Mitt hjerte skriker for Moab, deres flyktninger flykter til Zoar, til Eglat-Selisia. For ved Luhit stiger de opp med gråt, og på veien til Horonajim hever de et skrik av ødeleggelse.
31Derfor vil jeg klage over Moab og rope over hele Moab, mine klager skal være for mennene i Kir-Heres.
16De som unnslipper, skal flykte til fjellene og være som dalens duer, alle sammen i jammer, hver og en i sin synd.
11Moab har hatt fred fra sin ungdom, har hvilt på sin grunn. Han har ikke blitt tømt fra kar til kar, og har ikke gått i eksil. Derfor har smaken hans holdt seg, og duften hans har ikke forandret seg.
29Ved lyden av rytteren og bueskytteren flykter hele byen. De går inn i thicketene og stiger opp på klippene. Alle byene er forlatt, det er ingen som bor i dem.
15Moab er ødelagt, og byene hennes stormes. De beste unge mennene går ned til slaktingen, sier Kongen, hans navn er Herren, hærskarenes Gud.
16Moabs ulykke nærmer seg raskt, og hans nød kommer meget snart.
8For klageropet har omringet Moabs grenser, til Eglaim og til Beer-Elim høres det klage.
13Da skal Moab skamme seg over Kemosh, slik Israels hus skammet seg over Betel, deres tillit.
15Der skal pilormen bygge sitt rede, legge egg, ruge dem ut og samles i skyggen. Der skal gribbene samles, hver med sin make.
7Derfor skal Moab sørge for Moab, ja, alle skal sørge. For Rosinkakene av Kir-Hareset skal de sukke i stor sorg.
28Han bor i ødelagte byer, i hus hvor ingen bor, som er bestemt til å bli ruiner.
4Hvorfor roser du deg av dalene, den flytende dalen, du frafalne datter, som stoler på sine skatter og sier: «Hvem kan komme mot meg?»