Jobs bok 1:19
da kom det en mektig vind fra ørkenen, og den tok tak i husets fire hjørner, så det falt over de unge menneskene, og de døde. Jeg var den eneste som unnslapp, og jeg har kommet for å fortelle deg det.»
da kom det en mektig vind fra ørkenen, og den tok tak i husets fire hjørner, så det falt over de unge menneskene, og de døde. Jeg var den eneste som unnslapp, og jeg har kommet for å fortelle deg det.»
da kom en stor vind fra ørkenen og traff de fire hjørnene av huset; det falt over de unge, og de er døde. Bare jeg har sluppet unna for å fortelle deg det.
Da kom det en kraftig vind fra ørkenen; den tok tak i de fire hjørnene av huset, så det falt over de unge og de døde. Bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det.
da kom en sterk vind fra ørkenen, den støtte mot de fire hjørnene av huset, så det falt over de unge, og de døde; bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det.
da kom det en voldsom vind fra ørkenen, og den traff de fire hjørnene av huset, så det falt over de unge, og de døde. Jeg alene har sluppet unna for å fortelle deg dette.'
og se, en stor vind kom fra ørkenen og traff de fire hjørnene av huset, og det falt over de unge mennene, og de døde. Jeg alene unnslapp for å fortelle deg det.
Og se, det kom en stor vind fra ørkenen og felte de fire hjørnene av huset, og det falt på de unge menn; og de er døde; og jeg er den eneste som har sluppet unna for å fortelle deg det.
da kom en veldig storm fra ørkenen, og slo mot husets fire hjørner, så det falt på ungdommene, og de døde. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.»
da en sterk vind kom fra ørkenen og traff husets fire hjørner. Det falt over de unge mennene, og de døde. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg.'
da kom en sterk vind fra ørkenen, slo mot husets fire hjørner, og det falt over de unge, og de er døde. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.
Og se, en mektig vind kom fra ørkenen, slo ned mot husets fire hjørner, og huset styrtet sammen over de unge, så de mistet livet. Jeg er den eneste som har unnsluppet for å fortelle deg dette.
da kom en sterk vind fra ørkenen, slo mot husets fire hjørner, og det falt over de unge, og de er døde. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.
da kom det en stor vind fra ørkenen og slo mot husets fire hjørner, og det falt over de unge, så de døde, og jeg alene er sluppet unna for å fortelle deg det.»
when suddenly a mighty wind came from across the wilderness and struck the four corners of the house. It collapsed on them, and they are dead. I am the only one who escaped to tell you.'
Og see, der kom et stort Veir fra hiin Side Ørken og stødte an mod Husets fire Hjørner, at det faldt paa Drengene, og de døde, og jeg er aleneste undkommen, jeg, jeg alene, for at give dig det tilkjende.
And, behold, there came a great wind from the wilderness, and smote the four corners of the house, and it fell upon the young men, and they are dead; and I only am escaped alone to tell thee.
da kom det en sterk vind fra ørkenen, og slo på de fire hjørnene av huset, og det falt over de unge mennene, og de er døde; og jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.
and suddenly a great wind came from across the wilderness and struck the four corners of the house, and it fell on the young people, and they are dead; and I alone have escaped to tell you."
And, behold, there came a great wind from the wilderness, and smote the four corners of the house, and it fell upon the young men, and they are dead; and I only am escaped alone to tell thee.
og se, en stor vind kom fra ørkenen og traff husets fire hjørner, og det falt over de unge, og de er døde. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det."
da kom en sterk vind fra ørkenen og slo mot husets fire hjørner, så det falt over de unge mennene, og de døde. Bare jeg alene slapp unna for å fortelle deg det.'
da kom det en stor vind fra ørkenen og traff huset på alle fire hjørner, og det falt over de unge menneskene, og de er døde; bare jeg slapp unna for å fortelle deg det.
da en stor vind kom fra ørkenen og traff de fire hjørnene av huset, som falt over ungdommene, og de døde. Jeg alene slapp unna for å fortelle deg det.
ad sodenly there came a mightie greate wynde out off the South, and smote the iiij. corners of the house: which fell vpon thy children, so that they are deed: and I am gotten awaye alone, to tell the.
And behold, there came a great wind from beyonde the wildernesse, and smote the foure corners of the house, which fel vpon the children, and they are dead, and I onely am escaped alone to tell thee.
And behold there came a mightie great wind from beyond the wildernesse, and smote the foure corners of the house, whiche fell vpon thy children, and they are dead: and I am gotten away alone to tell thee.
And, behold, there came a great wind from the wilderness, and smote the four corners of the house, and it fell upon the young men, and they are dead; and I only am escaped alone to tell thee.
and, behold, there came a great wind from the wilderness, and struck the four corners of the house, and it fell on the young men, and they are dead. I alone have escaped to tell you."
And lo, a great wind hath come from over the wilderness, and striketh against the four corners of the house, and it falleth on the young men, and they are dead, and I am escaped -- only I alone -- to declare `it' to thee.'
and, behold, there came a great wind from the wilderness, and smote the four corners of the house, and it fell upon the young men, and they are dead; and I only am escaped alone to tell thee.
and, behold, there came a great wind from the wilderness, and smote the four corners of the house, and it fell upon the young men, and they are dead; and I only am escaped alone to tell thee. [
When a great wind came rushing from the waste land against the four sides of the house, and it came down on the young men, and they are dead; and I was the only one who got away safe to give you the news.
and behold, there came a great wind from the wilderness, and struck the four corners of the house, and it fell on the young men, and they are dead. I alone have escaped to tell you."
and suddenly a great wind swept across the wilderness and struck the four corners of the house, and it fell on the young people, and they died! And I– only I alone– escaped to tell you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Det hendte en dag mens Jobs sønner og døtre spiste og drakk vin i sin eldste brors hus,
14at en budbærer kom til Job og sa: «Oksene pløyde, og eselhopene beitet ved siden av dem,
15da falt sabeeerne over dem og tok dem, og de drepte tjenerne med sverd. Jeg var den eneste som unnslapp, og jeg har kommet for å fortelle deg det.»
16Mens han ennå talte, kom en annen og sa: «Guds ild falt fra himmelen og slo ned i sauene og tjenerne og fortærte dem. Jeg var den eneste som unnslapp, og jeg har kommet for å fortelle deg det.»
17Mens han ennå talte, kom en annen og sa: «Kaldeerne dannet tre flokker og overfalt kamelene og tok dem. De drepte tjenerne med sverd. Jeg var den eneste som unnslapp, og jeg har kommet for å fortelle deg det.»
18Mens han ennå talte, kom en annen og sa: «Dine sønner og døtre spiste og drakk vin i sin eldste brors hus,
20Da reiste Job seg, sønderrev kappen sin og klippet håret sitt. Så falt han til jorden og tilba.
21Han sa: «Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren ga, og Herren tok, velsignet være Herrens navn.»
1Da svarte Herren Job ut fra stormen og sa:
11Herren sa: «Gå ut og still deg på fjellet for Herrens åsyn.» Da Herren gikk forbi, kom en stor og sterk vind som flerret fjellene sund og knuste klippene foran Herren. Men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv. Men Herren var ikke i jordskjelvet.
6Da svarte Herren Job ut av stormen og sa:
21Østvinden løfter ham opp, og han går; og den virvler ham vekk fra hans sted.
4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet holdt på å brytes i stykker.
27Når frykt kommer som en storm, og deres undergang kommer som en virvelvind, når trengsler og nød kommer over dere.
1En profeti om havets ørken. Som stormer i Negev farer forbi, kommer det fra ørkenen, fra det fryktinngytende landet.
8Se, jeg ville fly langt bort, jeg ville tilbringe natten i ørkenen. Sela.
9Om det blir ti menn igjen i ett hus, skal de dø.
19Se, Herrens storm, et raseri er sluppet løs, en virvlende storm som bryter løs over de ugudeliges hoder.
1Da tok Job til orde og sa:
19Herren lot en veldig sterk vestenvind komme og den bar gresshoppene bort og kastet dem i Rødehavet. Det fantes ikke en eneste gresshoppe igjen i hele Egyptens land.
21Si, slik sier Herren: Likene av menneskene skal falle som gjødsel på marken, som kornbånd etter skjæreren, og det er ingen som samler dem.
11De sa til ham: 'Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss?' For havet ble mer og mer urolig.
25Jeg så, og se, det var ingen mennesker, og alle himmelens fugler hadde flyktet.
17Jeg slo dere med brennende hete, frost og hagl, alt arbeidet fra deres hender, men likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
24Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen og så utover skaren, se, de var døde kropper som lå falt på jorden; ingen var sluppet unna.
11For se, Herren befaler, og det store huset skal slås i stykker, og det lille huset skal splittes.
19Send nå og få buskapen din og alt du har ute på marken i sikkerhet. Alle mennesker og dyr som finnes ute på marken og ikke tas inn, vil dø når haglet faller over dem.'
1Da tok Job til orde og sa:
12En så kraftig vind kommer fra disse stedene til meg! Nå også skal jeg avsi mine dommer mot dem.
12Da de løftet blikket på lang avstand, kjente de ham knapt igjen. De gråt høyt, rev sine kapper i stykker og kastet støv i været rundt hodene sine.
1Jeg så Herren stående ved alteret, og Han sa: 'Slå til kapitelene, så vil dørtersklene riste; knus dem over hodene deres alle sammen! De som blir igjen, vil jeg drepe med sverdet. Ingen som flykter, vil slippe unna; ingen som unnslipper, vil komme seg bort.
19Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært de åpne beitemarkene, og flammer svidde alle trærne på marken.
1Da svarte Job og sa:
16så sant jeg lever, sier Herren Gud, selv om disse tre mennene var der, ville de ikke redde hverken sønner eller døtre; de alene ville bli reddet, men landet ville bli øde.
1Da svarte Job og sa:
18Den som flykter fra lyden av frykten, skal falle i fallgruven; og den som kommer seg opp fra fallgruven, skal bli fanget i fellen. For himmelens sluser er åpnet og jordens grunnvoller skjelver.
17Etter disse hendelsene, ble sønnen til kvinnen, husfruen, svært syk. Han ble så syk at det ikke fantes pust igjen i ham.
8Mens de slo, ble jeg igjen og falt på mitt ansikt og ropte: 'Å, Herre Gud! Vil du tilintetgjøre hele resten av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?'
17Frøene ligger halvtørket under jordklumpene; granaryene er ødelagt, låvene er revet, for kornet har tørket opp.
19Hvordan blir de til ruin i et øyeblikk! De blir fullstendig ødelagt av skrekk.
1Herrens ord kom til meg og sa:
20Ødeleggelse følger ødeleggelse, for hele landet er plyndret. Plutselig er mine telt ødelagt, mine boliger på et øyeblikk.
18så sant jeg lever, sier Herren Gud, selv om disse tre mennene var der, ville de ikke redde hverken sønner eller døtre, men de alene ville bli reddet.
19Eller hvis jeg sender pest inn i det landet og tømmer ut min vrede over det med blod for å utrydde mennesker og dyr fra det,
1Da svarte Job og sa:
23Se, Herrens storm er kommet, en voldsom storm; den skal tordne over de ondes hoder.
1Job svarte og sa: