Jobs bok 32:3
Han var også sint på Jobs tre venner fordi de ikke fant noe svar, men likevel dømte Job.
Han var også sint på Jobs tre venner fordi de ikke fant noe svar, men likevel dømte Job.
Også mot hans tre venner ble hans vrede tent, fordi de ikke fant noe svar og likevel fordømte Job.
Han ble også harm på de tre vennene, fordi de ikke fant noe svar, men likevel dømte Job skyldig.
Han ble også harm på de tre vennene hans, fordi de ikke fant noe svar, men likevel dømte Job skyldig.
Han var også sint på Jobs tre venner, fordi de ikke hadde noen svar å gi, men likevel erklærte Job som skyldig.
Hans vrede ble også opptent mot de tre vennene, fordi de ikke fant noe svar, men likevel fordømte Job.
Han ble også sint på de tre vennene, fordi de ikke hadde funnet noe svar, men likevel dømte Job.
Hans sinne flammet også opp mot de tre vennene hans, fordi de ikke fant noe svar og likevel fordømte Job som ugudelig.
Han ble også sint på de tre vennene, fordi de ikke fant noe svar og dermed dømte Job.
Hans vrede ble også tent mot de tre vennene, fordi de ikke fant noe svar, men likevel fordømte Job.
Også mot hans tre venner vokste sin vrede, fordi de ikke fant noe svar, og likevel dømte Job.
Hans vrede ble også tent mot de tre vennene, fordi de ikke fant noe svar, men likevel fordømte Job.
Hans sinne flammende også mot de tre vennene, fordi de ikke fant noen svar og likevel dømte Job skyldig.
Elihu was also angry with Job's three friends because they had found no answer and yet they had condemned Job.
Hans Vrede optændtes og mod hans tre Venner, fordi de fandt intet Svar og dømte (dog) Job at være ugudelig.
Also against his three friends was his wrath kindled, because they had found no answer, and yet had condemned .
Også mot hans tre venner flammet vreden opp, fordi de ikke fant noe svar, men likevel fordømte .
Also his wrath was kindled against his three friends, because they had found no answer, and yet had condemned Job.
Also against his three friends was his wrath kindled, because they had found no answer, and yet had condemned Job.
Han var også sint på de tre vennene, fordi de ikke hadde funnet noe svar, men likevel hadde fordømt Job.
Han var også sint på de tre vennene fordi de ikke fant en løsning og fordømte Job.
Også mot hans tre venner ble hans vrede tent, fordi de ikke hadde funnet noe svar, men likevel hadde fordømt Job.
Og han ble også sint på de tre vennene, fordi de ikke hadde klart å svare ham, og ikke hadde gjort Jobs synd klar.
And with Iobs thre fredes he was angrie also, because they had founde no reasonable answere to ouercome him.
Also his anger was kindled against his three friends, because they could not finde an answere, and yet condemned Iob.
And with Iobs three friendes he was angry also, because they had founde no reasonable aunswere, and yet condempned Iob.
Also against his three friends was his wrath kindled, because they had found no answer, and [yet] had condemned Job.
Also his wrath was kindled against his three friends, because they had found no answer, and yet had condemned Job.
and against his three friends hath his anger burned, because that they have not found an answer, and condemn Job.
Also against his three friends was his wrath kindled, because they had found no answer, and yet had condemned Job.
Also against his three friends was his wrath kindled, because they had found no answer, and yet had condemned Job.
And he was angry with his three friends, because they had been unable to give him an answer, and had not made Job's sin clear.
Also his wrath was kindled against his three friends, because they had found no answer, and yet had condemned Job.
With Job’s three friends he was also angry, because they could not find an answer, and so declared Job guilty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Elihu hadde ventet med å tale til Job fordi de andre var eldre enn ham.
5Men da Elihu så at de tre mennene ikke hadde noe svar, ble han sint.
6Elihu, sønn av Barakel, busitten, begynte å tale og sa: 'Jeg er ung i alder, og dere er eldre. Derfor var jeg redd for å fortelle dere hva jeg mener.'
1De tre mennene sluttet å svare Job, fordi han anså seg selv som rettferdig.
2Men Elihu, sønn av Barakel, busitten fra Ram's slekt, ble sint på Job. Han var sint fordi Job anså seg selv som mer rettferdig enn Gud.
7Og det skjedde at etter at Herren hadde talt disse ord til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt sant om meg som min tjener Job har gjort.
8Ta nå syv okser og syv værer og gå til min tjener Job og ofre et brennoffer for dere selv. Min tjener Job skal be for dere, for jeg vil akseptere ham, så jeg ikke gjør noe vondt mot dere fordi dere ikke har talt sant om meg som min tjener Job har gjort.
9Så gikk Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuha og Sofar fra Naama og gjorde som Herren hadde sagt til dem. Og Herren aksepterte Job.
1Da svarte Herren Job og sa:
2Vil den som går i rette med Den Allmektige føre til rette? La den som anklager Gud, svare!
3Da svarte Job Herren og sa:
11Jeg har ventet på ordene deres, jeg har lyttet til deres forståelse mens dere gransket etter ord.
12Jeg har gitt oppmerksomhet til dere, men se, ingen av dere har motsagt Job eller svart på hans ord.
13Pass på at dere ikke sier: 'Vi har funnet visdom. Gud vil felle ham, ikke mennesket.'
14Han har ikke rettet ord mot meg, og jeg vil ikke svare ham med deres argumenter.
1Etter dette åpnet Job munnen og forbannet dagen han ble født.
2Job tok til orde og sa:
1Da svarte Job og sa:
35'Job taler uten kunnskap, og hans ord mangler visdom.'
36Måtte Job prøves til det ytterste, fordi han svarer som onde menn.
37For han legger synd til sin opprør, han klapper i hendene blant oss og mangfoldiggjør sine ord mot Gud.
1Elihu svarte og sa:
1Da svarte Job og sa:
1Da tok Job til orde og sa:
1Da svarte Job og sa:
1Job svarte og sa:
1Da tok Job til orde og sa:
15Nå, fordi han ikke har straffet i sin vrede, og ikke lagt merke til stor ugudelighet,
1Da svarte Job og sa:
11Han har tent sin vrede mot meg og betrakter meg som en av sine fiender.
1Da svarte Elifas fra Teman og sa:
13Hvorfor anklager du ham for at han ikke gir noen forklaring på sine ord?
1Job fortsatte å fremsi sin lignelse og sa:
32Har du noe å si, så svar meg; tal, for jeg ønsker å rettferdiggjøre deg.
1Da svarte Herren Job ut fra stormen og sa:
1Da svarte Elifas fra Teman og sa:
11Jobs tre venner fikk høre om all den ulykken som hadde rammet ham. De kom fra hver sitt sted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na'ama. De gikk sammen for å komme og vise Job sin medfølelse og trøste ham.
1Deretter svarte Elihu og sa:
1Da svarte Job Herren og sa:
1Da svarte Elifas fra Teman og sa:
1Da svarte Job og sa:
22I alt dette syndet ikke Job, og han lastet ikke Gud.
1Og videre talte Elihu og sa:
21Når Herren hørte dette, ble han harm, en ild brøt ut mot Jakob, vrede kom opp mot Israel.
1Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:
3Hvis noen ønsker å føre sak mot Ham, kan de ikke svare Ham én gang av tusen.
32For Han er ikke et menneske som jeg, at jeg skulle svare Ham, at vi skulle gå til retten sammen.
1Job fortsatte med å tale i lignelser og sa:
3Men jeg vil tale til Den Allmektige, og jeg ønsker å argumentere med Gud.
31Så jeg utøste min vrede over dem og utryddet dem med den brennende ilden av min harme. Deres veier gav jeg over deres egne hoder, sier Herren Gud.