Jona 1:16
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De bar fram et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene svært redde for Herren, de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Og mennene fryktet Herren med stor frykt, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da fryktet mennene Herren meget, og ofret et offer til Herren, og avla løfter.
Mennene fryktet Herren sterkt, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene fylt med stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene svært redde for Herren, og de ofret et offer til Ham og inngikk løfter.
Da ble mennene fylt med stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Then the men feared the Lord greatly, and they offered a sacrifice to the Lord and made vows to Him.
Og Mændene frygtede Herren ganske meget, og offrede Herren Slagtoffer og lovede Løfter.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice unto the LORD, and made vows.
Da ble mennene fylt med stor frykt for Herren, de ofret et slaktoffer til Herren og avla løfter.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice to the LORD, and made vows.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice unto the LORD, and made vows.
Da fryktet mennene Herren svært, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da fryktet mennene Herren meget, og de ofret et offer til Herren og gjorde løfter.
Da ble mennene fylt av stor ærefrykt for Herren, de ofret til Herren og avla løfter til ham.
Then the men feared Jehovah exceedingly; and they offered a sacrifice unto Jehovah, and made vows.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice unto the LORD, and made vows.
And ye men feared the LORde excedingly: and sacrificed sacrififice vn to the LORde: and vowed vowes.
And the men feared the LORDE exceadingly, doynge sacrifices ad makynge vowes vnto the LORDE.
Then the men feared the Lorde exceedingly, and offered a sacrifice vnto the Lorde, and made vowes.
And the men feared the Lorde exceedingly, and offered a sacrifice vnto the Lorde, and made vowes.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice unto the LORD, and made vows.
Then the men feared Yahweh exceedingly; and they offered a sacrifice to Yahweh, and made vows.
and the men fear Jehovah -- a great fear, and sacrifice a sacrifice to Jehovah, and vow vows.
Then the men feared Jehovah exceedingly; and they offered a sacrifice unto Jehovah, and made vows.
Then the men feared Jehovah exceedingly; and they offered a sacrifice unto Jehovah, and made vows.
Then great was the men's fear of the Lord; and they made an offering to the Lord and took oaths to him.
Then the men feared Yahweh exceedingly; and they offered a sacrifice to Yahweh, and made vows.
The men feared the LORD greatly, and earnestly vowed to offer lavish sacrifices to the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn, og sa:
2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.
3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærhet. Han gikk ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte billetten og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærhet.
4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet holdt på å brytes i stykker.
5Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i de nederste rom og lå der og sov tungt.
6Kapteinen kom til ham og sa: 'Hvordan kan du sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje vil Gud bry seg om oss, så vi ikke går under.'
7Sjømennene sa til hverandre: 'Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss.' De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
8De spurte ham: 'Si oss nå, hvorfor har denne ulykken rammet oss? Hva er ditt yrke, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?'
9Han svarte: 'Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.'
10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: 'Hva er det du har gjort?' For mennene visste at han flyktet fra Herrens nærhet, da han hadde fortalt dem det.
11De sa til ham: 'Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss?' For havet ble mer og mer urolig.
12Han sa til dem: 'Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er min skyld at denne store stormen er kommet over dere.'
13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble mer og mer urolig mot dem.
14Da ropte de til Herren og sa: 'Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som det behaget deg.'
15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
9De som holder seg til tomme avguder, svikter sin trofasthet.
10Men jeg vil ofre til deg med takksigelses røst. Det jeg har lovet, vil jeg fullbyrde. Frelse tilhører Herren.
1Da sendte Herren en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
32Slik fryktet de Herren, samtidig som de laget prester for høydene fra enhver gruppe, som ofret for dem i husene på høydene.
33De fryktet Herren, men tjente også sine egne guder, i henhold til skikken blant folkene de var blitt bortført fra.
11Menneskers vrede skal prise deg, med resten av vreden skal du omgjorde deg.
35Herren inngikk en pakt med dem og befalte dem: 'Dere skal ikke frykte andre guder, ikke bøye dere for dem, ikke tjene eller ofre til dem.'
36Men Herren, som førte dere opp fra landet Egypt med stor makt og utstrakt arm, ham skal dere frykte, for ham skal dere bøye dere, og til ham skal dere ofre.
5Innbyggerne i Ninive trodde på Gud. De forkynte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
13Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge.
10Herrens frykt kom over alle kongedømmene i landområdene rundt Juda, så de ikke kjempet mot Jehoshafat.
14De sverget troskap til HERREN med høy røst, med rop og til jubel fra trompeter og bukkehorn.
17Deres synd var meget stor for Herren, fordi mennene behandlet Herrens offer med forakt.
9De bringes til fall ved sine egne tunger; alle som ser dem, nikker over dem.
20Da reiste Job seg, sønderrev kappen sin og klippet håret sitt. Så falt han til jorden og tilba.
16Derfor ofrer han til sitt nett og brenner røkelse til sin snare; for ved dem får han sitt rike bytte og sin mat rikelig.
14Ofre takk til Gud og hold dine løfter til Den Høyeste.
8La hele jorden frykte Herren, la alle verdens innbyggere frykte ham.
5Hver gang dagene med festing var over, sendte Job bud etter dem og helliget dem. Han sto opp tidlig om morgenen og ofret brennoffer for dem alle, for Job tenkte: «Kanskje har mine sønner syndet og forbannet Gud i sitt hjerte.» Slik gjorde Job alltid.
1Men Jona ble meget bedrøvet og vred.
2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg enda var i mitt land? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du angrer det onde.»
21Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
4Kongen og hele folket frembar også slaktoffer for Herrens ansikt.
18Josjafat bøyde seg med ansiktet til jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren for å tilbe Herren.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Dersom du virkelig overgir ammonittene i min hånd,
26Mannen bøyde seg og tilbad Herren.
17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde sagt til dem, men lot guttebarna leve.
7Han tok et par okser, skar dem i stykker og sendte bitene rundt i hele Israels land med budbringere og sa: «Dette skal gjøres med oksene til den som ikke følger Saul og Samuel.» Da falt en frykt fra Herren over folket, og de kom ut som én mann.
20Noah bygde et alter for Herren. Han tok noen av alle de rene dyrene og av alle de rene fuglene og ofret brennoffer på alteret.
6Ved kjærlighet og sannhet blir misgjerning sonet, og ved frykt for Herren vender en seg bort fra det onde.
25For stor er Herren og høyest lovsang verdig, fryktinngytende er han over alle guder.
62Kongen og hele Israel med ham ofret da ofre for Herrens åsyn.
21Elkana dro opp til Shilo med hele sitt hus for å ofre det årlige offer og sitt løfteoffer til Herren.