Dommernes bok 6:38
Og det skjedde slik. Da han stod tidlig opp neste morgen og vred ut ullen, presset han dugg ut av ullen, en skål full av vann.
Og det skjedde slik. Da han stod tidlig opp neste morgen og vred ut ullen, presset han dugg ut av ullen, en skål full av vann.
Og det skjedde slik. Neste morgen sto han tidlig opp, klemte fellen sammen og vred duggen ut av fellen, en skål full av vann.
Og det ble slik. Neste morgen sto han tidlig opp, klemte fellen og presset dugg av fellen, en bolle full av vann.
Og det ble slik. Neste morgen sto han tidlig opp og vred fellen; han presset dugg ut av fellen, en full bolle med vann.
Og det skjedde så. Da han sto opp tidlig neste morgen, presset han ullflaket og fikk så mye dugg ut av flaket at det fylte en skål med vann.
Og det skjedde slik. Da han sto tidlig opp neste morgen, presset han sammen og vridde ut duggen fra fleecen, en skål full av vann.
Og det var slik; for han sto opp tidlig neste morgen, og presset fleece sammen og vred ut duggen fra fleece, en skål full av vann.
Og slik skjedde det. Da han reiste seg tidlig neste morgen, vred han vannet ut av ullskinnet, en bolle full av vann.
Og slik skjedde det. Da han sto tidlig opp neste morgen, klemte han ut ullfilten og presset dugg ut av filten, så det ble en bollefull med vann.
Og slik ble det: Han sto opp tidlig neste morgen, vred ut ullen og klemte ut duggen fra ullen, en skål full av vann.
Slik ble det: Neste morgen sto han tidlig opp, samlet teppet og vred ut en hel bolle med dagg.
Og slik ble det: Han sto opp tidlig neste morgen, vred ut ullen og klemte ut duggen fra ullen, en skål full av vann.
Og slik skjedde det. Han sto tidlig opp neste dag, vred fleecen og presset ut duggen – en skål full av vann.
And that is exactly what happened. When Gideon rose early the next morning, he squeezed the fleece and wrung enough dew from it to fill a bowl with water.
Og det skede saa, og der han stod anden Dagen aarle op, da udtrykkede han Uldskindet og udkrystede Dug af Uldskindet, en Skaal fuld af Vand.
And it was so: for he rose up early on the morrow, and thrust the fleece together, and wringed the dew out of the fleece, a bowl full of water.
Og slik skjedde det: for han sto tidlig opp neste morgen, presset sammen fleecen og vred duggen ut av fleecen, en skål full av vann.
And it was so. For he rose up early the next morning, and squeezed together the fleece, and wrung the dew out of the fleece, a bowl full of water.
And it was so: for he rose up early on the morrow, and thrust the fleece together, and wringed the dew out of the fleece, a bowl full of water.
Slik skjedde det; han sto opp tidlig neste dag, presset fleece sammen og vred duggen ut av fleece, en skål full av vann.
Og det skjedde. Han sto opp tidlig neste morgen, klemte sammen buken og vred ut dugg nok til å fylle en bolle med vann.
Og slik skjedde det. Han stod tidlig opp neste morgen, vred fåreskinnet og presset dugg ut av fåreskinnet – en bolle full av vann.
Og slik ble det: for han stod tidlig opp neste morgen, og vrei vannet ut av fåreskinnet, en skål full av vann fra duggen på fåreskinnet.
And it came so to passe. And whan he rose vp early on the morow, he wrage ye dew out of the flese, and fylled a dysshe full of water.
And so it was: for he rose vp earely on the morow, and thrust the fleece together, and wringed the dew out of the fleece, and filled a bowle of water.
And it came so to passe: For he rose vp early on the morowe, & thrust the fleece together, and wrong the dewe therout, and fylled a bowle of water.
And it was so: for he rose up early on the morrow, and thrust the fleece together, and wringed the dew out of the fleece, a bowl full of water.
It was so; for he rose up early on the next day, and pressed the fleece together, and wrung the dew out of the fleece, a bowl full of water.
and it is so, and he riseth early on the morrow, and presseth the fleece, and wringeth dew out of the fleece -- the fulness of the bowl, of water.
And it was so; for he rose up early on the morrow, and pressed the fleece together, and wrung the dew out of the fleece, a bowlful of water.
And it was so; for he rose up early on the morrow, and pressed the fleece together, and wrung the dew out of the fleece, a bowlful of water.
And it was so: for he got up early on the morning after, and twisting the wool in his hands, he got a basin full of water from the dew on the wool.
It was so; for he rose up early on the next day, and pressed the fleece together, and wrung the dew out of the fleece, a bowl full of water.
The LORD did as he asked. When he got up the next morning, he squeezed the fleece, and enough dew dripped from it to fill a bowl.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Da sa Gideon til Gud: La ikke din vrede bli tent mot meg for at jeg taler ennå en gang. La meg få gjøre den ene testen til med ullen. La det nå være tørt bare på ullen, men over hele bakken la det være dugg.
40Og Gud gjorde slik den natten. For det var tørt på ullen, men over hele bakken var det dugg.
33Da samlet alle midjanittene, amalekittene og Østens folk seg sammen, krysset elven og slo leir i Jisre'eldalen.
34Da kom Herrens Ånd over Gideon, og han blåste i basunen, og folket fra Abiezer samlet seg rundt ham.
35Han sendte budbærere gjennom hele Manasse, og de samlet seg og fulgte ham. Han sendte også budbærere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp og møtte dem.
36Så sa Gideon til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
37Se, jeg legger en ullfelle på treskeplassen. Dersom det er dugg bare på ullen, og hele bakken er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
1Jerubbaal, det vil si Gideon, sto tidlig opp sammen med alt folket som var med ham, og de slo leir ved Harod-kilden. Midianittenes leir lå nord for dem, ved Moré-haugen i dalen.
27Så tok Gideon ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars familie og mennene i byen for å gjøre det om dagen, gjorde han det om natten.
28Da mennene i byen sto opp tidlig om morgenen, så de at Ba'al-alteret var revet ned, Asjera-pelen som sto ved siden av, var hogget ned, og den andre oksen var ofret på det nybygde alteret.
29De spurte hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og etterforsket saken, sa de: Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.
4Herren sa til Gideon: «Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så skal jeg prøve dem for deg der. Den som jeg sier skal gå med deg, skal gå med deg. Men hver eneste en som jeg sier ikke skal gå med deg, skal ikke gå.»
5Så førte han folket ned til vannet. Herren sa til Gideon: «Alle som lepjer vannet med tungen som en hund, skal du sette for seg selv, og alle som kneler for å drikke, skal du sette for seg selv.»
6Antallet av dem som lepjet vannet med hånden til munnen, var 300 menn. Resten av folket knelte for å drikke vann.
7Herren sa til Gideon: «Med de 300 mennene som lepjet, vil jeg redde dere og gi Midianittene i din hånd. La alt det andre folket gå hver til sitt sted.»
14Hans venn svarte og sa: «Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en Israels mann! Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»
15Da Gideon hørte drømmens fortelling og tolkningen av den, bøyde han seg og tilba Herren. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: «Reis dere, for Herren har gitt Midianittenes leir i deres hånd.»
16Han delte de 300 mennene i tre tropper. Han gav alle horn i hendene og tomme krukker med fakler inni krukkene.
17Han sa til dem: «Se på meg og gjør som jeg gjør! Når jeg kommer til utkanten av leiren, så skal dere gjøre som jeg gjør.»
24Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraim-fjellet og sa: «Kom ned mot Midian og fang vannet før dem, helt til Bet-Barah og Jordan.» Så ble alle Efraims menn tilkalt, og de fanget vannet helt til Bet-Barah og Jordan.
4Gideon kom til Jordan og krysset med de tre hundre mennene som var med ham, utslitte men fortsatt forfølgende.
38Han satte stavene han hadde avskåret, foran flokkene i vannrørene, hvor flokkene kom for å drikke. Dyrene som var i brunst når de kom for å drikke, parret seg der.
25Samme natt sa Herren til ham: Ta din fars unge okse, ja, den andre oksen som er syv år gammel. Riv ned din fars Ba'al-alter, og hugg ned Asjera-pelen som står ved siden av.
13Gideon, Joasjs sønn, vendte tilbake fra kampen langs Heres-høyden.
11Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser-familien. Gideon, hans sønn, var i gang med å treske hvete i en vinpresse for å skjerme kornet fra midjanittene.
18Bli her, jeg ber deg, til jeg kommer tilbake og bringer min offergave og legger den foran deg. Han svarte: Jeg skal bli til du kommer tilbake.
19Så gikk Gideon inn og tilberedte et geitekid og ufser av en efa mel. Kjøttet la han i en korg, og suppen helte han i en krukke. Så bar han det ut til ham under eika og satte det fram.
20Herrens engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene og legg dem på denne klippen, og hell suppen ut. Og han gjorde det slik.
20Neste morgen, ved tiden for å bære frem offergaven, kom vannet strømmende fra Edoms retning, og landet ble fylt med vann.
3Når alle flokkene var samlet der, rullet de steinen vekk fra brønnens åpning og vannet sauene. Deretter la de steinen tilbake på plass.
35Vannet rant rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.
9Samme natt sa Herren til Gideon: «Stå opp og gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.»
7Han sa: «Det er fortsatt midt på dagen. Det er ennå ikke tid for å samle flokkene. Vann sauene og gå og fø dem.»
21Da sa Zebah og Zalmunna: «Reis deg selv og drep oss, for en mann er som sin styrke.» Så reiste Gideon seg og drepte Zebah og Zalmunna og tok deres halvmåneformede ornamenter som var om halsene på deres kameler.
19Han sa til henne: «Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst.» Så åpnet hun en skinnsekk med melk, ga ham å drikke og dekket ham til.
14Så lå hun ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før noen kunne kjenne igjen hverandre. Han sa: 'Det må ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.'
15Så sa han: 'Gi meg sjalet du har på deg og hold det fram.' Hun holdt det fram, og han målte seks mål bygg og la det på henne. Deretter gikk han til byen.
12Da vil vi komme over ham på et av de stedene der han er funnet, og vi vil falle over ham som dugg faller på marken. Vi vil ikke etterlate ham eller noen av mennene som er med ham, heller ikke én.'
7Vi bandt kornnek i åkeren, og mitt kornnekk reiste seg og sto oppreist. Da samlet deres kornnek seg rundt mitt og bøyde seg for det.
20Hun skyndte seg og tømte krukken i vanntrauet og løp tilbake til brønnen for å dra opp mer vann og dro opp for alle kamelene hans.
14Da duggen forsvant, så de noe fint og flakaktig på ørkenens overflate, likt rim på jorden.
7Men etter en tid tørket bekken ut, for det hadde ikke falt regn i landet.
42I dag kom jeg til kilden og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, la det gå godt når jeg nå står ved kilden til vann,
43se, jeg står ved kilden, og la det bli slik at den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og som jeg sier til: 'La meg få drikke litt vann av krukken din,'
22Tidlig den neste morgenen, da solen steg opp over vannet, så Moabittene på vannet foran seg, og det så rødt ut som blod.
6Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem blant linhalm som lå der i stabler.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i denne din kraft og frels Israel fra midjanittenes makt. Har ikke jeg sendt deg?
32Stå opp om natten, du og folket med deg, og legg deg i bakhold på marken.
27For Han drar vannets dråper; de siler ned som regn fra dampen hans.