4 Mosebok 5:8
Men hvis personen ikke har noen slektning som kan få erstatningen, skal godtgjørelsen gå til Herren og tilhøre presten, i tillegg til soningsværen, som presten ofrer ved soning for ham.
Men hvis personen ikke har noen slektning som kan få erstatningen, skal godtgjørelsen gå til Herren og tilhøre presten, i tillegg til soningsværen, som presten ofrer ved soning for ham.
Men hvis mannen ikke har noen slektning å gi erstatningen til, skal erstatningen for skylden tilfalle Herren, det vil si presten, i tillegg til væren som brukes til soning, ved hvilken det gjøres soning for ham.
Men hvis den som har lidd urett, ikke har noen gjenløser som kan få erstatningen tilbake, skal den tilbakeførte erstatningen tilfalle Herren, det vil si presten, i tillegg til skyldofferværen som han gjør soning med for ham.
Men hvis den som er blitt rammet, ikke har noen løser å få erstatningen tilbake til, skal den tilbakeførte erstatningen tilfalle Herren, til presten, i tillegg til væren for soning som det blir gjort soning med for ham.
Hvis det ikke finnes noen nær slektning til å motta erstatningen for skaden, skal beløpet gis til Herren og tilfalle presten, i tillegg til soningsofferet som presten bruker for å sona for dem.
Men hvis mannen ikke har noen nær slektning som overtredelsen kan godtgjøres til, skal overtredelsen godtgjøres til Herren, det vil si til presten; i tillegg til soningsværen som soning gjøres for ham.
Men hvis mannen ikke har noen nær slektning å få erstatning fra, skal betalingsplikten gå til Herren, til presten; ved siden av et offerlam til soning.
Men dersom mannen ikke har noen slektning som kan ta imot erstatningen, skal den som betales til Herren, tilfalle presten, i tillegg til forsoningsværen, som presten ofrer til forsoning for ham.
Men hvis det ikke finnes noen slektning som kan motta erstatningen, skal erstatningen gis til Herren til presten, i tillegg til soningsværen som skal ofres for ham.
Men hvis mannen ikke har noen nær slektning som kan motta erstatningen for overtredelsen, skal overtredelsen gis til Herren, til presten, sammen med en vær for soning, som det skal gjøres soning med for ham.
Men om han ikke har noen slektning som kan gjøre opp for overtredelsen, skal erstatningen betales til Herren, altså til presten; i tillegg til soningslammen, med hvilken soning skal bli gjort for ham.
Men hvis mannen ikke har noen nær slektning som kan motta erstatningen for overtredelsen, skal overtredelsen gis til Herren, til presten, sammen med en vær for soning, som det skal gjøres soning med for ham.
Men hvis mannen ikke har noen slektning som kan ta imot skylden, skal skylden, som gis som erstatning, tilhøre Herren, til presten, i tillegg til soningsværøken han bruker til å gjøre soning med for ham.
But if the person has no close relative to whom the restitution can be made, the restitution belongs to the Lord and must be given to the priest, along with the ram of atonement to make atonement for the guilt.
Men dersom den Mand ikke haver (nogen) Løser, at han kan give ham igjen det, han var ham skyldig, da skal den Skyld, som igjengives Herren, høre Præsten til, foruden Forligelsens Væder, med hvilken han gjør Forligelse for ham.
But if the man have no kinsman to recompense the trespass unto, let the trespass be recompensed unto the LORD, even to the priest; beside the ram of the atonement, whereby an atonement shall be made for him.
Men hvis mannen ikke har noen slektning som kan motta erstatningen, skal erstatningen gis til Herren, som en gave til presten, i tillegg til soningsværen som presten bruker til soning for ham.
But if the man has no relative to whom restitution can be made for the trespass, let the restitution be made to the LORD for the priest, besides the ram of atonement with which atonement is made for him.
But if the man have no kinsman to recompense the trespass unto, let the trespass be recompensed unto the LORD, even to the priest; beside the ram of the atonement, whereby an atonement shall be made for him.
Men dersom mannen ikke har noen nær slektning som erstatningen kan gis til, skal erstatningen som gis til Herren være prestens; i tillegg til soningsbukken, ved hvilken forsoning skal gjøres for ham.
Hvis mannen ikke har noen slektning som erstatningen skal gis til, hører det Herren til; det er prestens del, ved siden av offeret for soning.
Men hvis mannen ikke har noen slektning som han kan gjøre opp skyld for, skal erstatningen som betales til Herren, være prestens; foruten soningsværen, som soning skal gjøres med for ham.
Men hvis mannen ikke har noen slektning som kan motta betalingen, skal den syndebetalingen som gis til Herren, tilfalle presten, i tillegg til væren som ofres for å ta bort hans synd.
But if the man have no kinsman to whom restitution may be made for the guilt, the restitution for guilt which is made unto Jehovah shall be the priest's; besides the ram of the atonement, whereby atonement shall be made for him.
But if the man have no kinsman to recompense the trespass unto, let the trespass be recompensed unto the LORD, even to the priest; beside the ram of the atonement, whereby an atonement shall be made for him.
But and yf he that maketh the amendes have no man to doo itto then the amendes that is made shalbe the Lordes and the preastes besyde the ram of the attonementofferynge where with he maketh an attonemet for hymselfe
But yf there be noman to make the amendes vnto for the offence yt he hath trespaced agaynst him, then shal the reconcylynge be made vnto the LORDE for the prest, besydes the ramme of the attonemet, wherwith he shalbe reconcyled.
But if the man haue no kinseman, to whom he shoulde restore the domage, the domage shal be restored to the Lord for the Priests vse besides the ramme of the atonement, whereby hee shall make atonement for him.
But and if the man haue no kinseman to restore the hurt vnto, let the trespasse be made good vnto the Lorde, and it shalbe the priestes, beside the Ramme of the attonement, wherby an attonement shalbe made for hym.
But if the man have no kinsman to recompense the trespass unto, let the trespass be recompensed unto the LORD, [even] to the priest; beside the ram of the atonement, whereby an atonement shall be made for him.
But if the man has no kinsman to whom restitution may be made for the guilt, the restitution for guilt which is made to Yahweh shall be the priest's; besides the ram of the atonement, by which atonement shall be made for him.
`And if the man have no redeemer to restore the guilt to, the guilt which is restored `is' Jehovah's, the priest's, apart from the ram of the atonements, whereby he maketh atonement for him.
But if the man have no kinsman to whom restitution may be made for the guilt, the restitution for guilt which is made unto Jehovah shall be the priest's; besides the ram of the atonement, whereby atonement shall be made for him.
But if the man have no kinsman to whom restitution may be made for the guilt, the restitution for guilt which is made unto Jehovah shall be the priest's; besides the ram of the atonement, whereby atonement shall be made for him.
But if the man has no relation to whom the payment may be made, then the payment for sin made to the Lord will be the priest's, in addition to the sheep offered to take away his sin.
But if the man has no kinsman to whom restitution may be made for the guilt, the restitution for guilt which is made to Yahweh shall be the priest's; besides the ram of the atonement, by which atonement shall be made for him.
But if the individual has no close relative to whom reparation can be made for the wrong, the reparation for the wrong must be paid to the LORD for the priest, in addition to the ram of atonement by which atonement is made for him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Han skal bringe det til presten, som skal ta en håndfull av det som et minne og brenne det på alteret, på Herrens ildoffer. Det er et syndoffer.
13Presten skal gjøre soning for ham for synden han har begått i en av disse tingene, og den skal bli tilgitt ham. Det som er igjen, skal være prestens, som ved matofferet.
14Herren talte til Moses og sa:
15Hvis noen handler troløst og synder uforvarende mot Herrens hellige ting, skal han bringe sitt skyldoffer til Herren: en feilfri vær fra småfeet, verdsatt i sølv etter helligdommens vekt, som skyldoffer.
16Han skal gjøre godt igjen det han har syndet mot helligheten, legge til en femtedel og gi det til presten. Presten skal gjøre soning for ham med skyldofferets vær, og det skal bli tilgitt ham.
17Hvis noen synder ubevisst og gjør noe som ikke skal gjøres etter Herrens bud, er han skyldig og skal bære sin skyld.
18Han skal bringe en feilfri vær til presten som skyldoffer, verdsatt etter pålagt verd, og presten skal gjøre soning for ham for feilen han gjorde uten å vite det, og han skal bli tilgitt.
19Dette er et skyldoffer, for han har virkelig gjort seg skyldig for Herren.
4Så skal han ta av seg de klærne og ta på seg andre klær og bære asken ut utenfor leiren til et rent sted.
5Ilden på alteret skal holdes brennende på det, og den skal ikke slokne. Hver morgen skal presten tenne ved på den og legge brennofferet i orden på den, og han skal brenne fettstykkene av fredsofferet på den.
6Ilden skal alltid holdes brennende på alteret, den skal aldri slokne.
7Dette er loven om matofferet: Arons sønner skal frembære det for Herrens åsyn, foran alteret.
6Si til israelittene: 'Når en mann eller en kvinne begår noen av menneskenes synder ved å være troløs mot Herren, og denne personen blir skyldig,'
7skal de bekjenne sin synd som de har gjort. De skal fullt ut erstatte det de har skyldt, legge til en femtedel, og gi det til den de har syndet mot.
21Mannen skal bringe sitt skyldoffer til Herren, til inngangen til møteteltet: en skyldoffer-vedram.
22Presten skal gjøre soning for ham med skyldoffer-vederen foran Herren for den synd han har gjort, og synden han har begått, skal bli tilgitt ham.
5Når han blir skyldig i en av disse tingene, skal han bekjenne hva han har syndet.
6Og han skal bringe sin skyldoffer til Herren for sin synd som han har begått: en kvinne fra småfeet, en sau eller en geit som syndoffer. Og presten skal gjøre soning for ham for hans synd.
7Men hvis han ikke har råd til en sau eller geit, skal han bringe to turtelduer eller to unge duer til Herren som skyldoffer, en som syndoffer og den andre som brennoffer.
9Enhver hellig gave som israelittene bringer til presten, skal tilhøre ham.
10Den som gir noen av sine hellige gaver, tilhører presten. Det som blir gitt til presten, skal tilhøre ham.
7På samme måte som syndofferet så også skyldofferet. Det er én lov for dem. Presten som gjør soning med det, tilhører det.
8Og presten som bærer fram et brennoffer for noen, skal selv ha skinnet av brennofferet som han har ofret.
10Den andre fuglen skal han gjøre til et brennoffer etter forskriften. Presten skal gjøre soning for ham for synden han har begått, og den skal bli tilgitt ham.
35Alt fett skal han ta bort som fettet fra sauen til fredsofferet, og presten skal brenne det på alteret som Herrens offer. Presten skal gjøre soning for ham for den synd han har gjort, og han skal få tilgivelse.
15Presten skal ofre den ene som syndoffer og den andre som brennoffer. Han skal gjøre soning for ham for Herrens åsyn for hans utslipp.
32Presten som blir salvet og ordinert til prest i sin fars sted, skal gjøre soningen. Han skal kle seg i de hellige linklærne
19Presten skal så ofre syndofferet og gjøre soning for den som renses for hans urenhet. Deretter skal brennofferet slaktes,
20og presten skal ofre brennofferet og matofferet på alteret. På denne måten skal presten gjøre soning for ham, og han skal være ren.
5Og presten skal brenne dem på alteret som et ildoffer til Herren. Det er et skyldoffer.
20Han skal gjøre med denne oksen slik han gjorde med syndofferoksen; slik skal han gjøre med den. Presten skal gjøre soning for dem, og de skal få tilgivelse.
32Dere skal heller ikke ta løsepenger for noen som har flyktet til en tilfluktsby, slik at han kan vende tilbake og bo i sitt land før øverstepresten dør.
26Alt fett skal han brenne på alteret som fett fra fredsofferet; slik skal presten gjøre soning for ham fra hans synd, og han skal få tilgivelse.
27Om en av de vanlige folk synder uforvarende ved å gjøre en av Herrens bud som ikke skal gjøres, og blir skyldig
28når han blir klar over den synd han har syndet, skal han bringe som sin gave en geit uten lyte, en hunn, for synden han har gjort.
12Presten skal ta det ene lammet og olje og føre dem fram som skyldoffer ved svingelsritual før Herren.
13Så skal han slakte lammet der hvor syndofferet og brennofferet blir slaktet, på det hellige sted. Skyldofferet er som syndofferet; det tilhører presten. Det er høyhellig.
4Han skal legge sin hånd på brennofferets hode, og det skal bli tatt nådig imot til å gjøre soning for ham.
28Presten skal gjøre soning for den personen som uforvarende har syndet, når han synder uforvarende, for Herrens åsyn for å gjøre soning for ham, og det skal forlates ham.
8Hvis han er for fattig til å betale vurderingsverdien, skal han stilles fram for presten, og presten skal vurdere ham etter det som den som har gjort et løfte, har råd til.
31Alt fett skal han ta bort slik fett blir tatt bort fra fredsofferet, og presten skal brenne det på alteret som en duft for Herren. Presten skal gjøre soning for ham, og han skal få tilgivelse.
11Presten skal ofre den ene som en syndoffer og den andre som et brennoffer. Slik skal presten gjøre soning for ham på grunn av synden han har begått ved å komme nær en død person. På den dagen skal han hellige sitt hode igjen.
2Gi befaling til Aron og hans sønner, og si: Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal brenne på alterets ildsted hele natten til morgenen, og alterets ild skal holdes brennende på det.
31Den ene skal være til syndoffer, den andre til brennoffer, sammen med matofferet. Slik skal presten gjøre soning for den som skal renses for Herrens åsyn.
17Ingen mennesker skal være i sammenkomstens telt når han går inn for å gjøre soning i helligdommen før han kommer ut. Han skal gjøre soning for seg selv, sitt hus og hele Israels menighet.
28Fordi morderen bør være i sin tilfluktsby til øverstepresten dør, og etter øverstepresten død kan morderen vende tilbake til sin jordiske eiendom.
13Hvis eieren vil løse det tilbake, skal han legge en femtedel til vurderingsverdien.
4og ikke bringer det til inngangen av møteteltet for å ofre det til Herren foran Herrens tabernakel, han skal regnes som skyldig i blod. Han har utøst blod, og denne personen skal utryddes fra sitt folk.
26Hvis en mann ikke har noen til å innløse det, men han selv blir i stand til å innløse det,
12Hvis det er blitt revet i hjel av et rovdyr, skal han bringe det som bevis og han skal ikke gjøre opp for det som er revet i hjel.