Salmenes bok 62:6

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Min sjel, vær stille for Gud alene, for min håp kommer fra ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 62:2 : 2 Min sjel, vent i stillhet på Gud, for fra ham kommer min frelse.
  • Sal 112:6 : 6 For han skal aldri rokkes; den rettferdige skal bli husket for evig.
  • Sal 16:8 : 8 Jeg har alltid stilt Herren foran meg, for han er ved min høyre hånd, derfor skal jeg ikke rokkes.
  • Sal 18:31-32 : 31 Gud – Hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle som tar tilflukt i Ham. 32 For hvem er Gud utenom Herren? Og hvem er en klippe uten vår Gud?
  • Ordsp 10:30 : 30 Den rettferdige vil aldri bli rystet, men de onde vil ikke bli boende i landet.
  • Ordsp 12:7 : 7 De urettferdige blir omstyrtet og er borte, men de rettferdiges hus står fast.
  • Jes 45:17 : 17 Men Israel blir frelst av Herren med evig frelse. Dere skal ikke bli til skamme eller vanæret i all evighet.
  • Hos 1:7 : 7 Men over Judas hus vil jeg ha barmhjertighet og frelse dem ved Herren deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem ved bue, sverd eller krig, ei heller ved hester eller ryttere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 97%

    1For sangmesteren, etter Jedutun. En Davids salme.

    2Min sjel, vent i stillhet på Gud, for fra ham kommer min frelse.

  • 7Bare han er min klippe og min frelse; min festning – jeg skal ikke bli rystet.

  • 5De planlegger å styrte ham ned fra hans høye posisjon. De elsker løgn. Med sin munn velsigner de, men i sitt indre forbanner de. Sela.

  • 2Han sa: Jeg elsker deg, Herre, min styrke.

  • 79%

    2Han sa: «Herren er min klippe, min borg og min befrier.

    3Gud er min klippe, jeg søker tilflukt hos ham, han er mitt skjold og min frelses horn, min høyborg, mitt tilfluktssted, min frelser; du redder meg fra vold.»

  • 22Men HERREN har vært mitt vern, og min Gud min tilfluktens klippe.

  • 3Vær for meg en tilfluktsklippe, hvor jeg alltid kan komme. Du har befalt å frelse meg, for du er min klippe og festning.

  • 47Herren lever! Velsignet er min klippe! Opphøyd er Gud, min frelses klippe!

  • 75%

    32For hvem er Gud utenom Herren? Og hvem er en klippe uten vår Gud?

    33Gud er min sterke festning, og han gjør min vei fullkommen.

  • 46Fremmede svant bort og skjelvde fra sine skjulesteder.

  • 2Han er min miskunn og min festning, mitt vern og min befrier, min skjold i ham finner jeg tilflukt. Han underkaster mitt folk under meg.

  • 9Men du, Herre, ler av dem; du spotter alle folkeslag.

  • 26Jeg vil legge hans hånd over havet og hans høyre hånd over elvene.

  • 2Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på ham og ikke være redd, for Herren, ja Herren, er min styrke og min sang; han er blitt min frelse.

  • 74%

    31Gud – Hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle som tar tilflukt i Ham.

    32For hvem er Gud utenom Herren? Og hvem er en klippe uten vår Gud?

  • 2han sier til Herren: «Min tilflukt og min festning, min Gud som jeg stoler på.»

  • 74%

    2Hør min rop, Gud, lytt til min bønn!

    3Fra jordens ende roper jeg til deg når hjertet mitt er svakt. Led meg til klippen som er høyere enn meg.

  • 14Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse.

  • 6For et øyeblikk varer hans vrede, men hele livet varer hans gunst; om kvelden er det gråt som gjester, men om morgenen er det jubel.

  • 15Selv i høy alder vil de bære frukt, de vil være fulle av sevje og frodige,

  • 8Jeg har alltid stilt Herren foran meg, for han er ved min høyre hånd, derfor skal jeg ikke rokkes.

  • 1Herren er mitt lys og min frelse; hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern; hvem skal jeg være redd for?

  • 72%

    16De streifer rundt etter mat; hvis de ikke blir mette, blir de og murrer.

    17Men jeg vil synge om din styrke; jeg vil juble om morgenen over din miskunn, for du har vært en festning for meg, et tilfluktssted på min trengselens dag.

  • 72%

    2Hos deg, Herre, søker jeg tilflukt; la meg aldri bli til skamme. Fri meg i din rettferdighet.

    3Bøy ditt øre til meg, skynd deg å redde meg. Vær mitt sterke berg, en festning til å frelse meg.

  • 1Bevar meg, Gud, for i deg har jeg tatt min tilflukt.

  • 7Herren er min styrke og mitt skjold; i ham har mitt hjerte stolt. Jeg ble hjulpet, og mitt hjerte gledet seg. Derfor vil jeg prise ham med min sang.

  • 9Han bevarer vår sjel i live, og tillater ikke at våre føtter vakler.

  • 11I Gud vil jeg prise ordet. I Herren vil jeg prise ordet.

  • 1For korlederen: En sang etter Alamot. En sang for Korahs barn.

  • 5For på en ond dag vil han skjule meg i sitt skjul, han vil gjemme meg i sitt telt; han løfter meg opp på en klippe.

  • 6Han sier i sitt hjerte: «Jeg skal aldri rokkes. Gjennom alle generasjoner skal jeg aldri være i nød.»

  • 1En sang ved festreisene. De som stoler på Herren er som Sions fjell, som aldri vakler, men alltid står fast.

  • 14For jeg hører mange baktale, frykt fra alle kanter, de rådslår sammen mot meg og vil ta mitt liv.

  • 7For du gir ham evig velsignelse; du fyller ham med glede for ditt ansikt.

  • 1En meditativ sang av David, som han sang til Herren om ordene til Kusj, en benjaminit.

  • 3Mine fiender forfølger meg hele dagen. Mange kjemper mot meg i stolthet.

  • 22Hans munn er glattere enn smør, men krig er i hans hjerte. Hans ord er mildere enn olje, men de er trekkende sverd.

  • 6Herren er med meg, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre mot meg?

  • 4Se på meg, svar meg, Herre min Gud! Gi mine øyne lys, for at jeg ikke skal falle i dødens søvn.

  • 26Mitt kjøtt og mitt hjerte svikter, men Gud er mitt hjertes klippe og min del for evig.

  • 19De overfalt meg på min ulykksdag, men Herren var min støtte.

  • 7De har satt et nett for mine fottrinn, min sjel bøyde seg ned; de har gravd en grop for meg, men de har selv falt i den. Sela.

  • 7Jeg har vært som et under for mange, men du er min sterke tilflukt.