1 Krønikebok 17:6
Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt til en av dommerne i Israel, som jeg ga befaling til å gjete mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd et hus av seder for meg?
Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt til en av dommerne i Israel, som jeg ga befaling til å gjete mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd et hus av seder for meg?
Hvor jeg enn har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
«I all den tid jeg gikk omkring med hele Israel, sa jeg da et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk, og spurte: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
Har jeg noen gang, hvor jeg enn vandret med hele Israel, sagt et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg aldri sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å lede mitt folk, og spurt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
Har jeg noensinne sagt til noen av Israels dommere som jeg satte til å gjete mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
Overalt jeg har gått med hele Israel, har jeg talt til dommerne i Israel, som jeg har gitt i oppdrag å lede mitt folk, og spurt: "Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av sedertre?"
I alle de steder hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt til en av Israels dommere, som jeg befalte å lede mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
Hvor enn jeg har vandret med hele Israel, har jeg noensinne sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg befalte å vokte mitt folk, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
«Hvor jeg enn har vandret med hele Israel, har jeg talt et ord til enhver av Israels dommere, dem jeg befalte å forsyne mitt folk, og spurt: Hvorfor har dere ikke bygget et hus av seder til meg?»
Hvor enn jeg har vandret med hele Israel, har jeg noensinne sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg befalte å vokte mitt folk, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
"Har jeg noensinne talt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?"
In all the places where I walked with Israel, did I ever say to any of the judges of Israel whom I commanded to shepherd my people, "Why have you not built me a house of cedar?"
Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å gjete mitt folk, og sagt: «Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
I alle de (Steder), hvor jeg haver vandret i al Israel, haver jeg vel talet noget Ord med en af Israels Dommere, hvilken jeg haver befalet at føde mit Folk, og sagt: Hvorfor bygge I mig ikke et Huus af Cedertræer?
Wheresoever I have walked with all Israel, spake I a word to any of the judges of Israel, whom I commanded to feed my people, saying, Why have ye not built me an house of cedars?
Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, talte jeg da et ord til noen av Israels dommere, som jeg befalte å være hyrde for mitt folk, og sa: Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av seder?
Wherever I have walked with all Israel, did I speak a word to any of the judges of Israel, whom I commanded to feed my people, saying, Why have you not built me a house of cedar?
Wheresoever I have walked with all Israel, spake I a word to any of the judges of Israel, whom I commanded to feed my people, saying, Why have ye not built me an house of cedars?
Overalt hvor jeg vandret blant hele Israel, talte jeg et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å være hyrder for mitt folk, og sa: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
Hvor jeg enn har vandret blant hele Israel, har jeg noen gang sagt til en av Israels dommere, som jeg befaler å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av sedertre?'
Har jeg i alle steder hvor jeg har vandret med hele Israel, sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg befalte å være hyrde for mitt folk, og spurt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
I alle de steder hvor jeg har gått med hele Israel, har jeg noen gang sagt til noen av Israels dommere, som jeg satte til å være førere for mitt folk, Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
I haue walked in all Israel. Spake I euer to eny of the Iudges in Israel (whom I commaunded to kepe my people) and sayde: Wherfore do ye not buylde me an house of Cedre tymber?
Wheresoeuer I haue walked with all Israel spake I one word to any of the iudges of Israel (whome I commanded to feede my people) saying, Why haue ye not built mee an house of cedar trees?
And whersoeuer I haue walked with all Israel, spake I euer one worde to any of the iudges of Israel, whom I commaunded to feede my people, saying, Why haue ye not buylt me an house of Cedar tree?
Wheresoever I have walked with all Israel, spake I a word to any of the judges of Israel, whom I commanded to feed my people, saying, Why have ye not built me an house of cedars?
In all places in which I have walked with all Israel, spoke I a word with any of the judges of Israel, whom I commanded to be shepherd of my people, saying, Why have you not built me a house of cedar?
whithersoever I have walked up and down among all Israel, a word spake I, with one of the judges of Israel, whom I commanded to feed My people, saying, Why have ye not built for Me a house of cedars?
In all places wherein I have walked with all Israel, spake I a word with any of the judges of Israel, whom I commanded to be shepherd of my people, saying, Why have ye not built me a house of cedar?
In all places wherein I have walked with all Israel, spake I a word with any of the judges of Israel, whom I commanded to be shepherd of my people, saying, Why have ye not built me a house of cedar?
In all the places where I have gone with all Israel, did I ever say to any of the judges of Israel, whom I made the keepers of my people, Why have you not made for me a house of cedar?
In all places in which I have walked with all Israel, did I speak a word with any of the judges of Israel, whom I commanded to be shepherd of my people, saying, 'Why have you not built me a house of cedar?'"'
Wherever I moved throughout Israel, I did not say to any of the leaders whom I appointed to care for my people Israel,‘Why have you not built me a house made from cedar?’”’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus å bo i?
6Siden den dag jeg førte Israels barn opp fra Egypt, har jeg ikke bodd i noe hus, men har flyttet omkring i telt og bolig.
7Har jeg noen gang sagt til noen av Israels stammer som jeg satte til å være hyrde for mitt folk Israel: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
8Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitene, fra å være etter saueflokken, til å være fyrste over mitt folk, over Israel.
9Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og utryddet alle dine fiender foran deg. Jeg vil gjøre ditt navn stort, som navnet til de største på jorden.
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
5For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp fra Egypt, like til denne dag, men har vandret fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.
7Si nå derfor til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
8Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og har utryddet alle dine fiender for deg. Jeg vil gjøre ditt navn stort, som navnet til de store på jorden.
11Fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg fred for alle dine fiender. Nå forteller Herren deg at Herren vil opprette et hus for deg.
10fra den tid jeg ga dommere over mitt folk Israel. Jeg vil kue alle dine fiender. Jeg har fortalt deg at Herren skal bygge deg et hus.
16Fra den dag jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, har jeg ikke utvalgt noen by blant Israels stammer til å bygge et hus hvor mitt navn skal være. Men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
17Det var i min far Davids hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
18Men Herren sa til min far David: "Det var godt ment at du ville bygge et hus for mitt navn.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sine hender har fullført det.
5Fra den dag jeg førte mitt folk ut av Egypt, har jeg ikke utvalgt noen by blant Israels stammer hvor mitt navn skulle være til huset, og jeg har ikke valgt noen mann til å være fyrste over mitt folk Israel.
38Hvis du lytter til alt jeg befaler deg, og vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne ved å holde mine lover og bud, som min tjener David gjorde, så vil jeg være med deg. Jeg skal bygge for deg et varig hus, slik som jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
5Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sin vinstokk og sitt fikentre, fra Dan til Beer-Sheva, alle Salomos dager.
10Og Herren har oppfylt sine ord, for jeg har kommet i stedet for min far David og sitter nå på tronen i Israel, slik Herren lovet, og har bygd huset for Herren, Israels Gud.
11Jeg har satt der Arken som er pakten med Herren, som Han opprettet med Israels barn.
2Da reiste kong David seg og sa: "Hør meg, mine brødre og folk! Jeg hadde i hjertet å bygge et hvilested for Herrens paktsark, for Guds fotkrakk. Jeg har gjort forberedelser for å bygge det.
3Men Gud sa til meg: 'Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en kriger og har utøst blod.'
20Og Herren har oppfylt sitt ord som han talte, for jeg har reist meg i stedet for min far David, og jeg har satt meg på Israels trone som Herren lovet, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds navn.
21Der har jeg også stilt opp en plass for arken, hvor Herrens pakt er, den han gjorde med våre fedre da han førte dem ut av Egypt.
1Da David satt i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av seder, mens Herrens paktsark står under teltduker.
12Når det gjelder dette huset som du bygger, hvis du vandrer etter mine forskrifter, gjør mine dommer, og holder alle mine bud og følger dem, så vil jeg oppfylle mitt ord til deg, som jeg talte til David, din far.
13Jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
16Nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du har lovet ham: Ingen være uten mann fra din ætt på tronen i Israel, om dine barn bare holder sine veier slik at de vandrer i min lov, som du har gjort framfor meg.
17Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
18Men bor Gud virkelig blant menneskene på jorden? Se, himlene, ja, himlenes himler kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette hus som jeg har bygd!
2Men jeg har bygd et prektig hus til deg, et sted til din bolig for evig tid.
7Det var Davids, min fars, hjerte å bygge et hus til Herrens navn, Israels Gud.
8Men Gud sa til min far David: Siden det var ditt hjerte å bygge et hus til mitt navn, gjorde du vel i å ha det i ditt hjerte.
26Og nå, Israels Gud, la ditt ord som du har talt til din tjener David, min far, bli bekreftet.
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd.
17Og du, hvis du vandrer for meg som din far David gjorde, og gjør alt jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og mine lover,
27Herre hærskarenes Gud, Israels Gud, du har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor fant din tjener sitt hjerte oppmuntret til å fremsi denne bønnen til deg.
12Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste hans trone til evig tid.
7David sa til Salomo: Min sønn, det var i mitt hjerte å bygge et hus for Herren min Guds navn.
6Send meg nå en mann som er dyktig til å arbeide i gull, sølv, bronse, jern, purpurfarge, karminrød og blått garn, og som kan gravere utskjæringer, sammen med de dyktige menn som jeg har hos meg i Juda og Jerusalem, som min far David forberedte.
13Jeg har bygd et storslått hus for deg, et sted hvor du kan bo for alltid."
2sa kongen til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor under teltduker.
16Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Gud Herre, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
18Kongen David gikk da inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
9Til de som hugger og feller trærne, har jeg gitt tyve tusen kor hvete til dine tjenere, og tyve tusen kor bygg, tyve tusen bat vin og tyve tusen bat olje.
1Da sa David: Dette er Guds hus, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor har din tjener funnet mot til å be for deg.
1Hiram, kongen av Tyrus, sendte budbringere til David med sedertre, steinhoggere og tømmermenn for å bygge et hus for ham.
8Gå opp i fjellene, hent trevirke og bygg huset, så jeg kan glede meg over det og bli æret, sier Herren.