2 Kongebok 4:31
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det var ingen lyd og ingen reaksjon. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet.'
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det var ingen lyd og ingen reaksjon. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet.'
Gehasi gikk i forveien og la staven på ansiktet til gutten, men det var verken lyd eller reaksjon. Han gikk tilbake og møtte ham og sa: Gutten har ikke våknet.
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller svar. Han vendte tilbake for å møte ham og sa: "Gutten har ikke våknet."
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller tegn til liv. Han vendte tilbake for å møte ham og fortalte: «Gutten har ikke våknet.»
Gehasi gikk i forveien og la stafens på guttens ansikt, men det var verken lyd eller tegn til liv. Da vendte han tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten våknet ikke.'
Gehasi dro foran dem og la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller lyd. Derfor dro han tilbake for å møte ham og fortalte ham: "Gutten har ikke våknet."
Gehazi gikk foran dem, og la staven på barnets ansikt; men det var verken stemme eller hørsel. Så gikk han tilbake for å møte ham, og fortalte ham og sa: Barnet har ikke våknet.
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det kom ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og møtte Elisa og sa til ham: Gutten har ikke våknet.
Gehasi gikk foran dem, la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller gjenlyd. Han vendte tilbake og møtte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
Gehazi gikk foran dem, la staven over barnets ansikt, men det skjedde verken lyd eller liv. Da gikk han tilbake til Elisha og sa: «Barnet har ikke våknet.»
Gehasi gikk foran dem, la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller gjenlyd. Han vendte tilbake og møtte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
Gehasi hadde gått i forveien og lagt staven på guttens ansikt, men det var ingen reaksjon. Ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og fortalte det til Elisja og sa: «Gutten er ikke våknet.»
Gehazi went on ahead and laid the staff on the boy’s face, but there was no sound or response. So Gehazi went back to meet Elisha and told him, 'The boy has not awakened.'
Gehazi skyndte seg foran dem og la staven på guttens ansikt; men det var verken stemme eller tegn på liv. Derfor vendte han tilbake for å møte ham og fortalte ham: 'Gutten har ikke våknet.'
Og Gihesi gik frem for deres Ansigt og lagde Staven paa Drengens Ansigt, men der var ingen Røst og ingen Agtsomhed; saa gik han tilbage og mødte ham, og gav ham tilkjende og sagde: Drengen vaagnede ikke op.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Wherefore he went again to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
Gehazi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det var ingen lyd eller respons. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice nor hearing. Therefore he went again to meet him, and told him, saying, The child is not awake.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Wherefore he went again to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
Gehasi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det var ikke lyd eller tegn til liv. Så gikk han tilbake for å møte ham og fortalte ham: Gutten er ikke våknet.
Gehazi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det fantes verken lyd eller livstegn. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet opp.'
Gehasi gikk i forveien, men da han la staven på guttens ansikt, var det verken lyd eller tegn til liv. Så vendte han tilbake til Elisja og sa: Gutten er ikke våknet.
Gehasi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men han talte ikke, og det var ingen tegn til liv. Gehasi kom tilbake og sa til Elisa: «Gutten er ikke våknet.»
As for Gehasi, he wente before them, and layed the staffe vpon the childes face, but there was nether voyce ner felynge. And he wente agayne to mete him, and shewed him, and sayde: The childe is not rysen vp.
But Gehazi was gone before them, & had layed the staffe vpon the face of the childe, but he neither spake nor heard: wherefore hee returned to meete him, and told him, saying, The childe is not waken.
Gehezi went before them, and layed the staffe vpon the face of the childe, but ther was neither voyce nor any feeling: wherfore he went againe to meete him, and tolde him, saying: The childe is not awaked.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but [there was] neither voice, nor hearing. Wherefore he went again to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
Gehazi passed on before them, and laid the staff on the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Therefore he returned to meet him, and told him, saying, The child has not awakened.
And Gehazi hath passed on before them, and layeth the staff on the face of the youth, and there is no voice, and there is no attention, and he turneth back to meet him, and declareth to him, saying, `The youth hath not awaked.'
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Wherefore he returned to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Wherefore he returned to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
And Gehazi went on before them and put the stick on the child's face; but there was no voice, and no one gave attention. So he went back, and meeting him gave him the news, saying, The child is not awake.
Gehazi passed on before them, and laid the staff on the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Therefore he returned to meet him, and told him, saying, "The child has not awakened."
Now Gehazi went on ahead of them. He placed the staff on the child’s face, but there was no sound or response. When he came back to Elisha he told him,“The child did not wake up.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Da Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.
33Da gikk han inn, lukket døren bak dem begge og ba til Herren.
34Så la han seg oppå gutten, munnen mot munnen, øynene mot øynene, hendene mot hendene, og mens han bøyde seg over ham, begynte guttens kropp å bli varm.
35Deretter reiste han og gikk fram og tilbake i huset og gikk opp og bøyde seg over gutten en gang til. Da begynte gutten å nyse sju ganger, og han åpnet øynene.
36Elisja ropte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem!' Da hun kom til ham, sa han: 'Ta din sønn.'
37Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg for ham til jorden. Så løftet hun opp gutten sin og gikk ut.
25Hun dro og kom til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehasi, sin tjener: 'Se, der kommer kvinnen fra Sjunem.'
26'Løp og møt henne og spør: Har du det godt? Har mannen din det godt? Har barnet det godt?' Hun svarte: 'Ja, det går bra.'
27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun føttene hans. Gehasi kom nær for å støte henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hennes sjel er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.'
28Hun sa: 'Har jeg bedt min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Gi meg ikke falske forhåpninger?'
29Han sa til Gehasi: 'Bind klærne opp om livet ditt, ta min stav i hånden og gå. Om noen møter deg, så hils ikke på ham, og om noen hilser på deg, svar ikke. Legg staven på guttens ansikt.'
30Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg vil ikke gå uten deg.' Da sto han opp og fulgte henne.
14Han spurte: 'Hva kan vi da gjøre for henne?' Gehasi svarte: 'Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.'
15Elisja sa: 'Kall på henne!' Da hun kom og stod i døren,
17Etter dette ble sønnen til kvinnen som eide huset syk. Han ble så syk at det ikke var liv i ham lenger.
18Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å la sønnen min dø?»
19Han svarte: «Gi meg sønnen din.» Han tok ham fra armene hennes, bar ham opp på loftet hvor han bodde, og la ham på sengen sin.
20Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykken over denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?»
21Deretter strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: «Herre min Gud, la barnets liv vende tilbake i ham!»
22Herren hørte Elias rop, og livet vendte tilbake i barnet, så det ble levende.
23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet inn i huset og ga det til moren. «Se,» sa Elia, «sønnen din lever.»
4Kongen snakket da med Gehasi, gudsmannens tjener, og sa: 'Fortell meg om alle de store gjerningene som Elisja har gjort.'
5Mens han fortalte kongen om hvordan han hadde vekket den døde til liv, ropte kvinnen, som hadde fått sin sønn vekket til liv, til kongen for sitt hus og sin mark. Gehasi sa: 'Herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisja vekket til liv.'
17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
18Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til sin far, som var sammen med høstfolkene.
19Han sa til faren: 'Hodet mitt! Hodet mitt!' Faren sa til en av tjenerne: 'Bær ham til moren hans.'
20Han bar ham til moren, og gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, og så døde han.
21Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren og gikk ut.
22Hun ropte på mannen sin og sa: 'Send meg en av tjenerne og en av eslene, slik at jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.'
25Når han kom inn til sin herre, spurte Elisja ham: "Hvor har du vært, Gehazi?" Han svarte: "Din tjener har ikke vært noe sted."
21En dag, mens de skulle begrave en mann, så de en gjeng, og kastet mannen i Elisjas grav. Da mannen rørte ved Elisjas ben, levde han opp og sto opp på føttene sine.
11En dag kom han dit, han gikk opp på rommet for å hvile.
12Han sa til sin tjener Gehasi: 'Kall på denne kvinnen fra Sjunem.' Da hun kom til ham,
20Hun stod opp midt på natten, tok sønnen min fra min side mens jeg, din tjenestekvinne, sov, og la ham ved sitt bryst mens hun la sin døde sønn i mitt bryst.
21Da jeg stod opp om morgenen for å gi min sønn bryst, se, da var han død. Men da jeg undersøkte nærmere om morgenen, se, da var det ikke sønnen jeg hadde født.
18På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: 'Da barnet levde, snakket vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han kan skade seg selv.'
19Men da David så at tjenerne hvisket sammen, forsto han at barnet var dødt. David spurte sine tjenere: 'Er barnet dødt?' De svarte: 'Ja, han er død.'
12Så, stå opp og dra hjem. Når dine føtter kommer inn i byen, vil gutten dø.
4Derfor sier Herren: Sengen du har lagt deg i, skal du ikke komme deg opp fra, men du skal dø.' Og Elia dro av sted.
1En kvinne blant profetdisiplenes hustruer ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta mine to sønner som slaver.'
10Elisja svarte: 'Gå og si til ham:
14Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
21Så Gehazi løp etter Naaman. Når Naaman så noen løpe etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og spurte: "Er alt i orden?"
14Elisja ble syk med den sykdommen han skulle dø av, og Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: 'Min far, min far, Israels vogn og ryttere!'
19Elisja sa til ham: "Gå i fred." Så dro han fra ham et stykke på vei.
16De sa til ham: "Se, her er femti dyktige menn blant dine tjenere. La dem få gå og lete etter din mester. Kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et eller annet fjell eller dal." Men Elisja svarte: "Nei, send dem ikke avgårde."