Forkynneren 2:22
Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for den anstrengelse i sitt hjerte som han har strevet med under solen?
Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for den anstrengelse i sitt hjerte som han har strevet med under solen?
For hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for hjertets uro som han har strevd med under solen?
For hva har mennesket igjen av alt sitt strev og all hjertets bekymring som han plager seg med under solen?
For hva har mennesket igjen for all sin møye og for sitt hjertes strev, som han strever med under solen?
Hva får mennesket ut av sitt strev og hjerteangst som det arbeider så hardt med under solen?
For hva har mennesket for alt sitt arbeid, og for anstrengelsen av sitt hjerte, som han har slitt med under solen?
For hva har mennesket av all sin arbeidsinnsats og sin bekymring under solen?
Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og all den umake han legger for dagen under solen?
For hva har mennesket av all sin strev og sitt hjertebesvær som han har strevd med under solen?
Hva får et menneske egentlig ut av alt sitt arbeid og all den påkjenning hans hjerte har lidd under solen?
For hva har mennesket av all sin strev og sitt hjertebesvær som han har strevd med under solen?
Hva har et menneske av all sin anstrengelse og av sin hjertebekymring som han strever med under solen?
What does a person gain from all their labor and from the striving of their heart under the sun?
For hva har mannen av all sin flid, og av ønsket i sitt hjerte som han har arbeidet med under solen?
Thi hvad haver dog Mennesket af alt sit Arbeide og af sit Hjertes Fortærelse, som han arbeider med under Solen?
For what hath man of all his labour, and of the vexation of his heart, wherein he hath laboured under the sun?
Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og alt sitt hjertes strev under solen?
For what has man from all his labor, and of the striving of his heart with which he has labored under the sun?
For what hath man of all his labour, and of the vexation of his heart, wherein he hath laboured under the sun?
Hva har en mann igjen av alt sitt arbeid, og av sitt hjertes strev som han arbeider med under solen?
For hva har et menneske igjen for alt sitt arbeid og alle sine hjertes tanker som han har strevd med under solen?
Hva har mennesket av alt sitt arbeid, og av det strevet hans hjerte har under solen?
Hva får en mann for alt sitt arbeid, og for all den bekymringen han har hatt under solen?
For what getteth a ma of all ye labor & trauayle of his mynde, yt he taketh vnder the Sonne,
For what hath man of all his trauaile and griefe of his heart, wherein he hath trauailed vnder the sunne?
For what getteth a man of all the labour and trauayle of his mynde that he taketh vnder the sunne?
For what hath man of all his labour, and of the vexation of his heart, wherein he hath laboured under the sun?
For what has a man of all his labor, and of the striving of his heart, in which he labors under the sun?
For what hath been to a man by all his labour, and by the thought of his heart that he laboured at under the sun?
For what hath a man of all his labor, and of the striving of his heart, wherein he laboreth under the sun?
For what hath a man of all his labor, and of the striving of his heart, wherein he laboreth under the sun?
What does a man get for all his work, and for the weight of care with which he has done his work under the sun?
For what has a man of all his labor, and of the striving of his heart, in which he labors under the sun?
Painful Days and Restless Nights What does a man acquire from all his labor and from the anxiety that accompanies his toil on earth?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2'Forgjeves, forgjeves!' sier Forkynneren. 'Alt er forgjeves!'.
3Hva får et menneske ut av all den strev han arbeider med under solen?
10Alt mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke. Jeg holdt ikke hjertet tilbake fra noen glede, for hjertet gledet seg i alt mitt arbeid, og dette var min del av alt mitt arbeid.
11Men når jeg så tilbake på alle mine gjerninger som mine hender hadde gjort, og på slitet jeg hadde brukt på å gjøre dem, se, alt var forgjeves og jag etter vind. Det var ingen fordel under solen.
12Så vendte jeg meg for å betrakte visdommen, også dårskapen og dumheten. For hva kan mennesket gjøre som kommer etter kongen, annet enn det som allerede er gjort?
17Så hatet jeg livet, for jeg syntes det som skjer under solen var ondt for meg. Alt var forgjeves, som å jage etter vinden.
18Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg arbeidet med under solen, for å etterlate det til et menneske som kommer etter meg.
19Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Men likevel skal han få kontroll over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med klokskap under solen. Dette er også forgjeves.
20Så vendte jeg om og ga opp håpet på alt arbeidet jeg hadde gjort under solen.
21For det er et menneske som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet, men gir sin del til et annet menneske som ikke har arbeidet for det. Også dette er forgjeves og en stor ondskap.
23Alle hans dager er fulle av smerte, og hans arbeid er full av sorg; hans hjerte hviler ikke en gang om natten. Også dette er forgjeves.
24Det er ingenting bedre for mennesket enn å spise og drikke og være glad i sitt arbeid. Også dette har jeg sett er fra Guds hånd.
25For hvem kan spise eller hvem kan nyte uten ham?
26For til mennesket som behager ham gir Gud visdom, kunnskap og glede, men til synderen gir han anstrengelse for å samle og samle for å gi til den som behager Gud. Også dette er forgjeves og som å jage etter vinden.
9Hva nytte har den arbeidende av det han strever med?
10Jeg så den plagen Gud har gitt menneskenes barn å være opptatt med.
13Jeg satte mitt hjerte til å utforske og søke visdom om alt som er gjort under himmelen. Gud har gitt menneskene en tung byrde å bære.
14Jeg har sett alle gjerningene som blir gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jaging etter vind.
3Enda bedre enn begge er han som ennå ikke har blitt til, som ikke har sett det onde arbeidet som skjer under solen.
4Og jeg så at all strev og all dyktighet i arbeid kommer fra menneskers misunnelse mot hverandre. Dette er også tomhet og en jag etter vind.
11For det er mange ord som øker forgjengeligheten. Hva mer har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, gjennom alle sine forgjengelige dager, mens han farer av sted som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter det under solen?
15Derfor berømmer jeg gleden, for det er intet bedre for mennesket under solen enn å spise, drikke og være glad, for dette vil følge ham i hans arbeid gjennom hele livet som Gud har gitt ham under solen.
16Da jeg anvendte mitt hjerte for å lære visdom og for å se arbeidet som gjøres på jorden, selv om man er verken dag eller natt uten søvn for øynene,
17så jeg alt Guds verk, at mennesket ikke kan fatte det verk som blir gjort under solen. Om mennesker anstrenger seg i sitt forsøk på å forstå, finner de det ikke ut. Men hvis de vise sier de forstår, de kan ikke finne det ut.
6Bedre er en håndfull ro enn to hender fulle av strev og jakt etter vind.
7Jeg vendte tilbake og så tomhet under solen.
8Det er en mann alene uten noen tilknytning, verken sønn eller bror, men det er ingen ende på arbeid hans, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. For hvem sliter jeg, og nekter min egen sjel det gode? Også dette er tomhet og en uheldig slitasje.
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket skal glede seg i sitt arbeid, for det er hans del. For hvem kan bringe ham til å se hva som kommer etter ham?
16Hele sitt liv spiser han i mørket, med mye sorg, sykdom og harme.
17Dette har jeg sett for å være godt og vakkert: Å spise, drikke og nyte det gode ved alt sitt strev under solen de dagene Gud har gitt ham, for det er hans del.
18Hver mann som Gud gir rikdom og eiendom, og som gir makt til å nyte dem, til å ta imot sin del og glede seg over sitt arbeid - dette er Guds gave.
7All menneskets strev går til munnen, likevel blir ikke sjelen mettet.
8Hva mer har den vise enn den tåpelige? Hva har den trengende av kunnskap, vandrende imot livets ansikt?
9Bedre å se med øynene enn å begjære med sjelen. Også dette er forgjengelighet og et jag etter vind.
17Jeg dedikerte meg til å kjenne visdom og også dårskap og dumhet; jeg forsto at dette også er jag etter vind.
16Det er ingen ende på alle menneskene, for alle dem som har vært foran dem, og de senere vil heller ikke glede seg i ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.
9Lev lykkelig med den kvinnen du elsker alle dine tomme dager, som Han har gitt deg under solen. For det er din del i livet og i ditt strev under solen.
10Alt som din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft. For i dødsriket, hvor du skal gå, finnes det verken arbeid eller planlegging, kunnskap eller visdom.
1Det er en ondskap som jeg har sett under solen, og den er vanlig blant menneskene.
2En mann som Gud har gitt rikdom, eiendeler og ære, slik at han ikke mangler noe av det han begjærer, men Gud lar ham ikke selv nyte det, for en fremmed spiser det opp. Dette er forgjengelighet og en svær lidelse.
9Alt dette har jeg sett, da jeg satte mitt hjerte til alt det arbeid som blir gjort under solen, en tid hvor menneskene hersker over hverandre til deres skade.
8Forgjeves, forgjeves, sier Predikeren, alt er forgjeves.
12Jeg innså at det ikke er noe godt for dem, annet enn å glede seg og gjøre godt i livet sitt.
6Se, du har gjort mine dager som en håndsbredd, og mitt liv er som ingenting for deg. Ja, hver mann er bare en skygge, selah.
8Alle ting er fulle av slit; ingen kan forklare det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
3Dette er det onde under solen: At det finnes én skjebne for alle. Menneskenes hjerter er fylt av ondskap, og de bærer dårskap i hjertet gjennom livet, og til slutt skal de dø.
15Så sa jeg i hjertet: Som det går tåpen, slik vil det også gå meg. Hvorfor har jeg da vært klok? Da sa jeg i hjertet: Dette er også forgjeves.
1Jeg la alt dette på hjertet mitt for å granske alt dette: At de rettferdige og vise og deres gjerninger er i Guds hender. Menneskene vet ikke hva som venter, enten kjærlighet eller hat, alt ligger foran dem.
8Men om mennesket lever mange år, skal han glede seg over dem alle, men han skal også huske de mørke dagene, for de vil bli mange. Alt som kommer, er tomhet.