Esters bok 4:2
Han kom helt frem til kongens port, for det var ikke tillatt å komme inn i kongens port kledd i sekk.
Han kom helt frem til kongens port, for det var ikke tillatt å komme inn i kongens port kledd i sekk.
Han kom helt fram til kongens port, for ingen kunne gå inn gjennom kongens port iført sekkestrie.
Han kom fram til foran kongens port, for ingen hadde lov til å gå inn i kongens port kledd i sekk.
Han kom helt fram til kongens port; for ingen hadde lov til å gå inn i kongens port kledd i sekk.
Han gikk helt fram til kongens port, for ingen fikk lov til å gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
Han kom helt til foran kongens port, for ingen kunne gå inn i kongens port iført sekkestrie.
Og han kom helt til kongens port; for ingen kunne gå inn i kongens port iført sekkeklær.
Han kom så langt som til kongens port, men man fikk ikke gå inn i kongens port iført sekk.
Han kom helt fram til kongens port, for ingen kunne gå inn der kledd i sekkestrie.
Han kom også frem foran kongens port, for ingen kunne tre inn i porten kledd i sekkeklær.
Han kom helt fram til kongens port, for ingen kunne gå inn der kledd i sekkestrie.
Han kom til kongens port, for det var ikke tillatt å gå inn i kongens port i sekkestrie.
He went as far as the king’s gate, but no one was allowed to enter the king's gate wearing sackcloth.
Han kom fram til kongens port, men man har ikke lov til å gå inn til kongens port kledd i sekkestrie.
Og han kom indtil foran Kongens Port; thi man maatte ikke gaae ind ad Kongens Port, iført med en Sæk.
And came even before the king's gate: for none might enter into the king's gate clothed with sackcloth.
Han kom helt frem til kongens port; for ingen kunne gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
And came even before the king's gate, for no one might enter the king's gate clothed with sackcloth.
And came even before the king's gate: for none might enter into the king's gate clothed with sackcloth.
Han kom foran kongens port, for ingen kunne gå inn gjennom kongens port kledd i sekkestrie.
Han gikk helt til kongens port, men ingen fikk lov til å gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
Han kom helt til kongens port, for ingen kunne gå inn i kongens port kledd i sekk.
Han gikk helt frem til kongens port, for ingen fikk gå inn i kongens palass iført sekkestrie.
and he came even before the king's gate: for none might enter within the king's gate clothed with sackcloth.
and came before the kynges gate: for there might no man entre within the kynges gate, that had a sack cloth on.
And he came euen before the Kings gate, but he might not enter within the Kings gate, being clothed with sackecloth.
And came before the kinges gate: but he might not enter within the kinges gate, because he had sackcloth on.
And came even before the king's gate: for none [might] enter into the king's gate clothed with sackcloth.
and he came even before the king's gate: for none might enter within the king's gate clothed with sackcloth.
and he cometh in unto the front of the gate of the king, but none is to come in unto the gate of the king with a sackcloth-garment.
and he came even before the king's gate: for none might enter within the king's gate clothed with sackcloth.
and he came even before the king's gate: for none might enter within the king's gate clothed with sackcloth.
And he came even before the king's doorway; for no one might come inside the king's door clothed in haircloth.
He came even before the king's gate, for no one is allowed inside the king's gate clothed with sackcloth.
But he went no further than the king’s gate, for no one was permitted to enter the king’s gate clothed in sackcloth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Mordekai fikk vite om alt som hadde skjedd, og han rev klærne sine. Han kledde seg i sekk og aske, gikk ut i byen, og ropte med høy og bitter røst.
3I hver provins hvor kongens ord og lov nådde, ble det stor sorg blant jødene. De fastet, gråt, og klaget, og mange la sekk og aske under seg.
4Esters tjenestepiker og hoffmenn kom og fortalte henne alt dette, og dronningen ble svært opprørt. Hun sendte klær for å få Mordekai til å kle seg i dem og ta av seg sekkeklærne, men han nektet å ta imot dem.
5Da kalte Ester til seg Hatach, en av kongens hoffmenn som han hadde satt til hennes tjeneste, og ga ham befaling om å finne ut hva som plaget Mordekai og hvorfor.
6Hatach dro ut til Mordekai på byens torg foran kongens port.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, inkludert den nøyaktige summen penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkammer for å utrydde jødene.
8Han ga ham også en kopi av det kongelige påbudet som var kunngjort i Susa om å utrydde jødene, slik at han kunne vise det til Ester og forklare alt for henne. Mordekai ba Hatach oppfordre henne til å gå inn til kongen for å be om nåde og trygle ham for sitt folk.
9Hatach vendte tilbake og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt.
10Ester ba Hatach bringe følgende svar til Mordekai.
11Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal straffes med døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret for å spare deres liv. Jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
10Kongen sa til Haman: "Skynd deg, ta klærne og hesten som du har sagt, og gjør dette med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. Forsøm ingenting av det som du har foreslått."
11Så tok Haman klærne og hesten, kledde Mordekai og red ham gjennom byens gater, mens han ropte foran ham: "Slik blir det gjort for den mannen som kongen ønsker å hedre."
12Deretter vendte Mordekai tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg hjem, bedrøvet og med tildekket hode.
15Mordekai gikk ut fra kongens nærvær kledd i kongelig drakt av blått og hvitt, med en stor gullkrone og en kappe av fint lin og purpur. Og byen Susa jublet og gledet seg.
1Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, tok på seg sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
19Da jomfruene igjen ble samlet, satt Mordekai ved kongens port.
4Kongen sa: "Hvem er i gårdsplassen?" Haman hadde nettopp kommet inn i den ytre gårdsplassen til kongens palass for å snakke med kongen om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere svarte: "Se, Haman står i gårdsplassen." Kongen sa: "La ham komme inn."
2Og alle kongens tjenere som var ved kongens port bøyde seg ned og ga ære til Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde seg ikke og tilbad ham ikke.
3Da sa kongens tjenere som var ved porten til Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens befaling?»
4Og da de talte til ham dag etter dag, uten at han hørte på dem, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville stå fast, for han hadde sagt dem at han var jøde.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine i sorg, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
1På den tredje dagen kledde Ester seg i kongelige klær og stilte seg i den indre forgården i kongens palass, rett foran kongens hus. Kongen satt på sin kongelige trone i sitt palass, rett imot inngangen til huset.
15Da svarte Ester slik til Mordekai.
16Gå og samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg. Ikke spis eller drikk i tre dager, natt og dag. Jeg og mine tjenestepiker vil også faste med dere. Så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven, og hvis jeg skal omkomme, så vil jeg omkomme.
17Mordekai gikk bort og gjorde alt som Ester hadde pålagt ham.
30Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han i stykker klærne sine mens han gikk på muren. Og folket så at han hadde sekkestrie rundt kroppen innenifra.
6Budskapet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra tronen, la av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
21I de dager, mens Mordekai satt ved kongens port, ble Bigtan og Teresj, to av kongens eunukker som voktet døren, sinte og forsøkte å legge hånd på kong Ahasverus.
22Mordekai fikk vite om dette og fortalte det til dronning Ester, og Ester sa det til kongen i Mordekais navn.
11Hver dag vandret Mordekai fram og tilbake foran gårdsplassen i kvinner-boligen for å vite hvordan det gikk med Ester og hva som skjedde med henne.
1Den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste, kledd i sekkestrie, og de hadde jord på hodene.
13Men likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens porter."
19Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine.
4Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til Himmelens Gud.
11Da kongen hørte ordene i lovens bok, rev han i sitt tøy.
9Den dagen dro Haman glad og fornøyd av gårde. Men da Haman så Mordekai i kongens port, som ikke reiste seg eller rørte seg for ham, ble Haman fylt av vrede mot Mordekai.
1Den dagen ga kong Ahasverus dronning Ester husstanden til Haman, jødenes fiende. Og Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
3Ester talte videre for kongen, falt ned for hans føtter, gråtende og bønnfalt ham om å avverge onde planer som Haman agagiten hadde satt i gang mot jødene.
4Kongen strakte ut gullsepteret mot Ester, og hun reiste seg og stilte seg foran kongen.
2På den tiden da Kong Ahasverus satt på kongetronen i borgen i Susa,
31Kongen reiste seg, rev klærne sine og kastet seg ned på jorden, mens alle hans tjenere som stod der, rev sine klær.
4For Mordekai var stor i kongens palass, og hans berømmelse spredte seg ut i alle provinsene, for mannen Mordekai ble stadig større.
3Jeg vendte derfor ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og begjæring, med faste og i sekk og aske.
8Derfor, ta på dere sekkestrie, sørg og jamre. For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
27Da Akab hørte dette budskapet, rev han klærne sine, tok seg en sekk på kroppen og fastet. Han lå i sekken og oppførte seg ydmykt.
2Kongen sa til meg: Hvorfor ser ansiktet ditt trist ut når du ikke er syk? Dette er ikke noe annet enn hjertesorg. Da ble jeg meget redd.
2Der fant de skrevet hva Mordekai hadde fortalt om Bigtana og Teresh, to av kongens hoffmenn som voktet dørterskelen, og som hadde planlagt å legge hånd på kong Ahasverus.
8Da kongen kom tilbake fra hagetepaviljongen til huset der vinfesten var, hadde Haman kastet seg ned på sengen der Ester var. Da sa kongen: Vil du også forgripe deg på dronningen mens jeg er til stede i huset? Så snart ordene gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.