2 Mosebok 32:18
Men Moses svarte: 'Det er ikke lyden av seier, og heller ikke lyden av nederlag, men lyden av sang som jeg hører.'
Men Moses svarte: 'Det er ikke lyden av seier, og heller ikke lyden av nederlag, men lyden av sang som jeg hører.'
Men han sa: Det er ikke lyden av dem som roper seiersrop, og det er heller ikke lyden av dem som skriker fordi de er slått; det er lyden av sang jeg hører.
Men han sa: «Det er ikke lyden av dem som roper seier, og ikke lyden av dem som roper nederlag; lyden av sang er det jeg hører.»
Men han sa: Det er ikke rop som varsler seier, og ikke rop som varsler nederlag; det er lyden av sang jeg hører.
Men Moses svarte: 'Det er ikke lyden av seierssang, og heller ikke lyden av taptsang. Jeg hører lyden av sang.'
Men han sa: Det er ikke lyden av dem som roper etter seier, heller ikke lyden av dem som roper fordi de er overvunnet, men lyden av dem som synger, hører jeg.
Men han sa: "Det er ikke stemmen av dem som roper for å vinne, heller ikke er det stemmen av dem som roper fordi de er blitt overvunnet; men lyden av dem som synger hører jeg."
Moses sa: "Det er ikke lyden av seier eller lyden av tap, men jeg hører lyden av sang."
Men han svarte: "Det er ikke lyden av dem som roper seier, heller ikke lyden av dem som skriker i nederlag: jeg hører lyden av sang."
Moses svarte: «Det er ikke lyden av dem som roper om erobring, og det er heller ikke lyden av dem som roper om nederlag, men lyden av de som synger.»
Men han svarte: "Det er ikke lyden av dem som roper seier, heller ikke lyden av dem som skriker i nederlag: jeg hører lyden av sang."
Men Moses sa: «Det er ikke lyden av seier eller lyden av tap. Det er lyden av sang jeg hører.»
But Moses replied, "It is not the sound of victory, nor is it the sound of defeat; I hear the sound of singing."
Men Moses svarte: «Det er verken lyden av seier eller lyden av nederlag; jeg hører lyden av sang.»
Og han sagde: Det er ikke en Lyd af dem, som raabe, naar de vinde, og ikke en Lyd af dem, som raabe, naar de tabe; men jeg hører en syngende Lyd.
And he said, It is not the voice of them that shout for mastery, neither is it the voice of them that cry for being overcome: but the noise of them that sing do I hear.
Men Moses svarte: 'Det er ikke lyden av seier eller nederlag, men lyden av sang hører jeg.'
But he said, "It is not the voice of those who shout for victory, nor is it the voice of those who cry out in defeat; but it is the sound of singing I hear."
And he said, It is not the voice of them that shout for mastery, neither is it the voice of them that cry for being overcome: but the noise of them that sing do I hear.
Han sa: "Det er ikke lyden av seierrop, heller ikke lyden av skrik ved nederlag; men lyden av sang er det jeg hører."
Men Moses svarte: 'Det er ikke rop av seier eller skrik av nederlag. Det er lyd av sang jeg hører.'
Men han svarte: Det er ikke lyden av dem som roper for seier, heller ikke lyden av dem som roper fordi de er overvunnet; men lyden av dem som synger, det hører jeg.
Men Moses sa: Det er ikke lyden av dem som seirer, heller ikke skrik fra dem som driver på flukt; jeg hører lyden av sang.
And he sayde: it is not the crye of the that haue the mastrye, nor of the that haue the worse: but I doo heare the noyse of synginge.
He answered: It is not a noyse of them that haue the victory, and of them that haue the worse, but I heare a noyse of synginge at a daunse.
Who answered, It is not the noyse of them that haue the victorie, nor the noyse of them that are ouercome: but I do heare ye noyse of singing.
And he aunswered: It is not the crie of them that haue the masterie, nor of the that haue the worse: but I do heare the noyse of them that sing.
And he said, [It is] not the voice of [them that] shout for mastery, neither [is it] the voice of [them that] cry for being overcome: [but] the noise of [them that] sing do I hear.
He said, "It isn't the voice of those who shout for victory, neither is it the voice of those who cry for being overcome; but the noise of those who sing that I hear."
and he saith, `It is not the voice of the crying of might, nor is it the voice of the crying of weakness -- a voice of singing I am hearing.'
And he said, It is not the voice of them that shout for mastery, neither is it the voice of them that cry for being overcome; but the noise of them that sing do I hear.
And he said, It is not the voice of them that shout for mastery, neither is it the voice of them that cry for being overcome; but the noise of them that sing do I hear.
And Moses said, It is not the voice of men who are overcoming in the fight, or the cry of those who have been overcome; it is the sound of songs which comes to my ear.
He said, "It isn't the voice of those who shout for victory, neither is it the voice of those who cry for being overcome; but the noise of those who sing that I hear."
Moses said,“It is not the sound of those who shout for victory, nor is it the sound of those who cry because they are overcome, but the sound of singing I hear.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da Josva hørte larmet fra folket som brøt ut i jubel, sa han til Moses: 'Det er lyden av krig i leiren.'
10Josva hadde befalt folket slik: Dere skal ikke rope eller la deres stemmer høres, og det skal ikke komme et ord fra munnen deres før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.
13Folket kunne ikke skille lyden av gledesropene fra lyden av folks gråt, for folket ropte med så høy røst at lyden ble hørt langt unna.
5Da Herrens paktsark kom til leiren, jublet hele Israel med sådan kraft at jorden rystet.
6Da filisterne hørte lyden av jubelen, spurte de: «Hva betyr denne mektige jubelen i hebreernes leir?» Da innså de at Herrens ark hadde kommet til leiren.
17De ropte der om farao, kongen av Egypt: 'Han er et stort bulder, han har latt tiden passere.'
19Da Moses nærmet seg leiren og så kalven og dansene, flammet hans vrede opp. Han kastet tavlene fra seg og knuste dem ved foten av fjellet.
19Lyden av hornet ble stadig sterkere, Moses talte, og Gud svarte ham i torden.
4Lyden av mengder på fjellene, lik folkemasser, lyden av rikes larmende riker som samler seg! Herren, hærskarenes Gud, forbereder en hær til kamp.
13Moses sa til Herren: "Men egypterne vil høre om det, da du med din makt førte dette folket ut fra deres midte."
12Se, hos oss er Gud i spissen, hans prester med basunene for å lyde alarm over dere. Israel, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
1Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og sa: «Jeg vil synge til Herren, for han har seiret storartet. Hest og rytter kastet han i havet.»
14Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.
15Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.'
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Ikke dra opp og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av deres fiender.
25Ved hornets lyd sier den 'Ha!' og fra fjernt kjenner den lukten av strid, tordnende kommandorop og krigsskrik.
15Han sa: 'Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for denne store hæren, for krigen er ikke deres, men Guds.'
2Lytt nøye til bruset fra hans røst og den mumlende lyden fra hans munn.
6Med trompeter og lyden av horn, rop av glede for Herren, Kongen.
3Han skal si til dem: Hør, Israel! I dag står dere foran kamp mot deres fiender. La ikke hjertet svikte dere. Frykt ikke, og vær ikke redde eller skremte for dem.
2Lyd av pisker og hjulene som ruller, hester som galopperer og vogner som hopper.
28Hele Israel førte Herrens paktark opp med rop av glede, horn, trompeter og cymbaler, mens harpene og lyrene spilte.
4Rop av glede for Herren, hele jorden, bryt ut i jubel og syng lovsanger.
14Da Eli hørte lyden av skrikene, sa han: «Hva betyr denne larmen?» Mannen skyndte seg og kom og fortalte det til Eli.
21Ingen urett ser han i Jakob, ingen elendighet ser han i Israel. Herren hans Gud er med dem, og kongens jubel er i dem.
5De lyder som vogner i løpet på toppen av fjellene, som lyden av flammende ild som fortærer halmen, som hvor et mektig folk gjør seg rede til kamp.
9Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses av mismot og på grunn av det harde trelldomsarbeidet.
28Herren hørte også deres ord når dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt ordene folket har talt til deg. Alt de har sagt, er vel talt.
14Levittene skal tale høyt til alle israelsfolks menn og si:
5Når de blåser et langt støt i værenes horn og dere hører lyden av basunen, skal hele folket rope høyt. Da vil byens mur falle sammen, og folket skal gå rett opp mot den.
29Dere skal ha sang som på en natt med hellig fest, og hjertens glede som når man går med fløyte for å komme opp til Herrens fjell, til Israels klippe.
16På den syvende gangen blåste prestene i basunene, og Josva sa til folket: Rop, for Herren har gitt dere byen.
8Og Herren sa til Josva: "Frykt dem ikke, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem vil kunne stå seg mot deg."
10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.
18Hele folket så lynnedslagene, flammene, lyden av trompeten og røken fra fjellet. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
25Josva sa til dem: "Frykt ikke og bli ikke motløse. Vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot."