2 Mosebok 9:6
Neste dag gjorde Herren dette; alt dyrelivet til egypterne døde, men ikke et dyr blant Israels folk døde.
Neste dag gjorde Herren dette; alt dyrelivet til egypterne døde, men ikke et dyr blant Israels folk døde.
Og Herren gjorde dette neste dag, og all buskapen i Egypt døde; men av israelittenes buskap døde ikke én.
Neste dag gjorde Herren dette. All egypternes buskap døde, men av israelittenes buskap døde ikke ett eneste.
Neste dag gjorde Herren dette: Alt av egypternes buskap døde, men av israelittenes buskap døde ikke én.
Neste morgen gjorde Herren dette, og all egypternes buskap døde, men av israelittenes buskap døde ikke én eneste.
Neste dag gjorde Herren dette, og alt av egypternes buskap døde. Men av Israels barns buskap døde ikke en eneste.
Og Herren gjorde dette neste morgen, og alle kuene i Egypt døde; men ikke én av Israels barns kuer døde.
Og Herren gjorde dette neste dag, og all egypternes buskap døde; men ikke ett dyr blant Israels barns buskap døde.
Og Herren gjorde det dagen etter, og all Egypts buskap døde, men av Israels barns buskap døde ikke en eneste.
Og HERREN gjorde dette i morgen, og alt egyptisk boskap døde, men ikke ett eneste dyr blant israelittene.
Og Herren gjorde det dagen etter, og all Egypts buskap døde, men av Israels barns buskap døde ikke en eneste.
Og Herren gjorde dette neste dag. Alle egypternes buskap døde, men av Israels barns buskap døde ikke én eneste.
And the Lord did this the next day: all the livestock of the Egyptians died, but not one animal belonging to the Israelites died.
Og Herren gjorde dette allerede neste dag: All egypternes buskap døde, men av Israels barns buskap døde ikke en eneste en.
Og Herren gjorde denne Gjerning om anden Dagen, og alt Ægypternes Fæ døde; men der døde ikke eet (Stykke) af Israels Børns Fæ.
And the LORD did that thing on the morrow, and all the cattle of Egypt died: but of the cattle of the children of Israel died not one.
Og Herren gjorde det dagen etter, og all egypternes buskap døde, men ikke én av Israels barns buskap døde.
And the LORD did that thing the next day, and all the cattle of Egypt died: but of the cattle of the children of Israel not one died.
And the LORD did that thing on the morrow, and all the cattle of Egypt died: but of the cattle of the children of Israel died not one.
Herren gjorde dette neste dag, og all Egypts buskap døde, men ikke ett av Israels barns buskap døde.
Og Herren gjorde dette neste dag, og all Egypts buskap døde, men av Israels barns buskap døde ingen.
Og Jehova gjorde dette neste dag, og all buskapen i Egypt døde, men av Israels barns buskap døde ikke en eneste.
Og dagen etter gjorde Herren det han hadde sagt, og alle Egypts buskap døde, men ingen av Israels buskap gikk tapt.
And the Lorde dyd the thinge on the morow, and all the catell of Egipte dyed: but of the catell of the childern of Israel dyed not one.
And the LORDE dyd the same on the morow. And there dyed of all maner of catell of the Egipcians: but of ye catell of ye childre of Israel there dyed not one.
So the Lord did this thing on the morow, and all the cattel of Egypt dyed: but of the cattell of the children of Israel dyed not one.
And the Lorde dyd that thyng on the morowe, and all the cattell of Egypt dyed: but of the cattell of the children of Israel, dyed not one.
And the LORD did that thing on the morrow, and all the cattle of Egypt died: but of the cattle of the children of Israel died not one.
Yahweh did that thing on the next day; and all the cattle of Egypt died, but of the cattle of the children of Israel, not one died.
And Jehovah doth this thing on the morrow, and all the cattle of Egypt die, and of the cattle of the sons of Israel not one hath died;
And Jehovah did that thing on the morrow; and all the cattle of Egypt died; but of the cattle of the children of Israel died not one.
And Jehovah did that thing on the morrow; and all the cattle of Egypt died; but of the cattle of the children of Israel died not one.
And on the day after, the Lord did as he had said, causing the death of all the cattle of Egypt, but there was no loss of any of the cattle of Israel.
Yahweh did that thing on the next day; and all the livestock of Egypt died, but of the livestock of the children of Israel, not one died.
And the LORD did this on the next day; all the livestock of the Egyptians died, but of the Israelites’ livestock not one died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3se, Herrens hånd vil komme med en tung pest over dyrene dine på marken, både hester, esler, kameler, kveg og sauer—en veldig alvorlig pest.
4Men Herren vil gjøre et skille mellom Israels og egypternes fe, slik at ingenting av Israels folk vil dø.
5Herren fastsatte også et tidspunk og sa: I morgen skal Herren gjøre dette i hele landet.
7Farao sendte folk for å sjekke, og se, ikke et eneste dyr blant Israels folk hadde dødd. Men Faraos hjerte forble hardt, og han lot ikke folket dra.
8Herren sa til Moses og Aron: «Ta en håndfull av ovnens sot, og la Moses kaste det opp i luften foran Farao.»
9Det vil bli til fint støv over hele Egypt, og bli til byller som bryter ut i sår på både mennesker og dyr i hele Egypt.
18Se, i morgen på denne tiden vil jeg la det regne med en veldig kraftig hagl over landet, slik det aldri har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt til nå.
19Send nå og ta beskyttelse for dyrene dine og alt du har i marken; alt menneske og dyr som finnes ute og ikke har søkt ly, vil haglen falle på, og de vil dø.
20De blant Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, bragte sine tjenere og kveg innendørs,
21men de som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og kveg bli værende ute på marken.
22Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden mot himmelen, så skal det bli hagl over hele Egypt, både over folk og dyr, og over alt som vokser på marken i landet Egypt.»
29Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt fra faraos førstefødte, som satt på tronen, til den førstefødte av fangene i fengselet, og alle førstefødte av buskapen.
30Farao stod opp om natten, han med alle tjenerne sine og alle egypterne, og det ble et stort skrik i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.
4Da sa Moses: "Så sier Herren: Omtrent midnatt vil jeg dra gjennom Egypt.
5Og alle førstefødte i landet Egypt skal dø, fra faraos førstefødte som sitter på tronen, til den førstefødte hos tjenestekvinnene ved kvernen, og alt førstefødt av buskap.
6Over hele Egypt skal det bli et stort skrik som det aldri har vært maken til, og som aldri skal komme igjen.
7Men for israelittene skal ikke en hund engang knurre, verken mot mennesker eller dyr. Slik skal dere forstå at Herren gjør forskjell mellom egypterne og Israel.
12Denne natten vil jeg gå gjennom Egypts land og slå alle førstefødte, både mennesker og dyr, og over alle Egypts guder vil jeg holde dom. Jeg er Herren.
13Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
19Herren vendte vinden til en kraftig vestavind som tok gresshoppene og kastet dem i Rødehavet. Ikke én gresshoppe ble igjen i hele Egypten.
8Han som slo de førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr.
9Han sendte tegn og under midt i Egypt, mot farao og alle hans tjenere.
4Imens gravla egypterne alle førstefødte som Herren hadde drept blant dem, og over deres guder hadde Herren utøvd dom.
25Haglen slo ned over hele Egypt alt som var ute på marken, både mennesker og dyr, og alle markens vekster slo haglen i stykker, alle trærne på marken ble ødelagt.
26Bare i landet Goshen, hvor Israels sønner bodde, var det ingen hagl.
21Fisken i elven døde, og elven luktet slik at egypterne ikke kunne drikke vannet fra elven. Det var blod i hele Egypten.
30På den dagen frelste Herren Israel ut av egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på havets strand.
23For Herren vil gå forbi for å slå egypterne. Når han ser blodet på overliggeren og begge dørstolpene, vil Herren gå forbi døren og ikke tillate ødeleggeren å komme inn i husene deres for å slå dem.
17Alle mennene som har vendt sine ansikter mot Egypt for å dra dit og bo der, skal dø ved sverd, hunger og pest. Ingen skal bli igjen eller flykte fra den ulykken jeg fører over dem.
13De gjorde så, og Aron rakte ut hånden med staven sin og slo på jordens støv, og det ble til mygg både på mennesker og dyr. Alt støv på jorden ble til mygg i hele landet Egypt.
28Det skjedde den dagen Herren talte til Moses i Egypt,
24Da sa farao: 'Jeg skal la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen. Bare dere ikke drar for langt bort. Be for meg.'
6Hvorfor skulle dere forherde deres hjerter som egypterne og farao gjorde? Var det ikke slik at da han hadde gjort under med dem, lot de dem dra bort, og de dro sin vei?
12Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp i morgen og still deg foran Farao og si til ham: Så sier Herren, Hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.»
14For denne gangen vil jeg sende alle mine plager mot ditt hjerte, dine tjenere og ditt folk, slik at du skal vite at det ikke finnes noen som meg i hele landet.
10De samlet dem i hauger, og landet begynte å stinke.
13Men Herren talte til Moses og Aron og ga dem befalinger til Israels barn og til farao, Egypts konge, om å føre Israels barn ut av Egypt.
15Og da farao var hardnekten og ikke ville la oss gå, slo Herren alle førstefødte i landet Egypt, både av mennesker og dyr. Derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner morsliv blant hannkjønnene, og alle førstefødte sønner løser jeg.
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke Israels folk dra, slik Herren hadde forutsagt ved Moses.
12Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden din over Egypten, så gresshoppene kommer og dekker landet og spiser opp alt som er igjen etter haglet.»
1Herren sa til Moses: "Jeg vil bringe nok et slag over farao og Egypt. Etterpå vil han la dere gå herfra. Når han endelig lar dere gå, vil han faktisk jage dere ut av landet.
9Om det er ti menn igjen i ett hus, skal de dø.