Esekiel 17:22
Så sier Herren Gud: Jeg skal selv ta en kvist fra den høye sederens topp og plante den. Fra dens øverste unge skudd skal jeg bryte av en liten gren, og jeg skal plante den på et høyt og opphøyet fjell.
Så sier Herren Gud: Jeg skal selv ta en kvist fra den høye sederens topp og plante den. Fra dens øverste unge skudd skal jeg bryte av en liten gren, og jeg skal plante den på et høyt og opphøyet fjell.
Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta en kvist fra toppen av den høye seder og sette den. Jeg vil knipe av et spedt skudd fra toppen av dens unge skudd og plante det på et høyt og opphøyd fjell.
Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sederen og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg bryte av en sped kvist og plante den på et høyt og bratt fjell.
Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sedren og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg plukke en øm kvist og plante den på et høyt og kneisende fjell.
Så sier Herren Gud: Jeg selv skal ta en grein fra toppen av en høy sedertre og plante den. Fra toppen av de unge skuddene, det beste av dem, skal jeg plukke en grein og plante den på et høyt og opphøyet fjell.
Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta fra den høyeste greinen av det høye sedertreet og plante det. Jeg vil ta fra toppen av dens unge kvister en myk kvist og plante den på et høyt og ruvende fjell.
Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta den høyeste grenen av det høye sedertreet og plante den; jeg vil klippe av fra toppen av hans unge kvister en liten kvist, og sette den på et høyt fjell.
Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta fra toppen av det høye sedertreet og plante det. Jeg vil bryte av en svak skudd fra dens unge kvister og plante det på et høyt og opphøyd fjell.
Så sier Herren Gud; Jeg vil også ta av den høyeste grenen av den høye seder, og vil sette den; Jeg vil bryte av toppen av de unge kvistene en myk en, og vil plante den på et høyt og fremtredende fjell:
Slik sier Herren Gud: Jeg vil også ta den høyeste greinen fra den høye seden og plassere den; jeg vil kappet av toppen på dens unge skudd en spenstig grein, og plante den på et høyt og fremtredende fjell.
Så sier Herren Gud; Jeg vil også ta av den høyeste grenen av den høye seder, og vil sette den; Jeg vil bryte av toppen av de unge kvistene en myk en, og vil plante den på et høyt og fremtredende fjell:
Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta fra toppen av det høye sedertreet og plante det selv. Jeg vil bryte av en ung, frisk kvist fra toppen og plante den på et høyt og opphøyet fjell.
This is what the Lord GOD says: ‘I Myself will take a branch from the top of a lofty cedar and plant it. I will break off a tender sprig from its topmost shoots, and I will plant it on a high and lofty mountain.
Så sier Herren Gud: Jeg skal ta en topp fra de høye sedertreene og plante den. Fra toppen av dens unge skudd skal jeg plukke en øm kvist, og jeg skal plante den på et høyt og opphøyet fjell.
Saa sagde den Herre Herre: Jeg, jeg vil og tage af det høie Cedertræes Top og sætte det; jeg vil bryde (noget) Spædt øverst af dets unge Qviste, og jeg, jeg vil Plante det paa et høit og opført Bjerg.
Thus saith the Lord GOD; I will also take of the highest branch of the high cedar, and will set it; I will crop off from the top of his young twigs a tender one, and will plant it upon an high mountain and eminent:
Så sier Herren Gud; Også jeg vil ta den øverste grenen av det høye sedertreet, og plante den; jeg vil ta en sart skudd fra toppen av dets unge kvister, og plante det på en høy fjellrygg.
Thus says the Lord GOD; I will also take of the highest branch of the high cedar and will set it; I will crop off from the top of its young twigs a tender one, and will plant it upon a high and prominent mountain:
Thus saith the Lord GOD; I will also take of the highest branch of the high cedar, and will set it; I will crop off from the top of his young twigs a tender one, and will plant it upon an high mountain and eminent:
Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta av den høye toppen av sedertreet, og jeg vil sette det; jeg vil skjære av en øm gren fra dets øverste unge kvister, og jeg vil plante det på et høyt og stolt fjell.
Så sier Herren Gud: Jeg skal ta toppen av den høye seder og plante den, fra toppen av den unge skudd klipper jeg en ung en, og planter det på et høyt og opphøyd fjell.
Så sier Herren Gud: Også jeg skal ta toppen av sedertreet, og jeg skal plante det. Jeg skal bryte av det høyeste av de unge knoppene, og jeg skal plante det på et høyt og stolt fjell.
Dette sier Herren: Videre vil jeg ta øverste toppen av sedertreet og plante det i jorden; klippe av den høyeste av dets unge grener en myk en, vil jeg plante det på et høyt og stort fjell.
Thus saieth the LORDE God: I will also take a braunch from an hie Cedre tre, and will set it, and take the vppermost twygge, that yet is but tendre, and plante it vpon an hie hill:
Thus saith the Lorde God, I wil also take off the top of this hie cedar, and wil set it, and cut off the top of the tender plant thereof, and I wil plant it vpon an hie mountaine and great.
Thus saith the Lorde God, I wyll also take of the top of this hye Cedar, and wyll set it, and cut of the top of the tender plant thereof, and wyll plant it vpon an hye hyll and a great.
¶ Thus saith the Lord GOD; I will also take of the highest branch of the high cedar, and will set [it]; I will crop off from the top of his young twigs a tender one, and will plant [it] upon an high mountain and eminent:
Thus says the Lord Yahweh: I will also take of the lofty top of the cedar, and will set it; I will crop off from the topmost of its young twigs a tender one, and I will plant it on a high and lofty mountain:
Thus said the Lord Jehovah: I have taken of the foliage of the high cedar, And I have set `it', From the top of its tender shoots a tender one I crop, And I -- I have planted `it' on a mountain high and lofty.
Thus saith the Lord Jehovah: I will also take of the lofty top of the cedar, and will set it; I will crop off from the topmost of its young twigs a tender one, and I will plant it upon a high and lofty mountain:
Thus saith the Lord Jehovah: I will also take of the lofty top of the cedar, and will set it; I will crop off from the topmost of its young twigs a tender one, and I will plant it upon a high and lofty mountain:
This is what the Lord has said: Further, I will take the highest top of the cedar and put it in the earth; cutting off from the highest of his young branches a soft one, I will have it planted on a high and great mountain;
Thus says the Lord Yahweh: I will also take of the lofty top of the cedar, and will set it; I will crop off from the topmost of its young twigs a tender one, and I will plant it on a high and lofty mountain:
“‘This is what the Sovereign LORD says:“‘I will take a sprig from the lofty top of the cedar and plant it. I will pluck from the top one of its tender twigs; I myself will plant it on a high and lofty mountain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Jeg skal plante den på Israels høye fjell. Den skal skyte grener, bære frukt og bli til en staselig seder. Alle fugler, alle vingede vesener, skal bo under den, og i skyggen av dens greiner skal de slå seg ned.
24Da skal alle markens trær vite at jeg, Herren, har nedlaten et høyt tre, opphøyet et lavt tre, tørket opp et frodig tre, og fått et tørt tre til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og skal gjøre det.
3Si: Så sier Herren Gud: En stor ørn med store vinger, lange vingefjær, som var dekket av mangefargede fjær, kom til Libanon og tok toppen av et sedertre.
4Han plukket av treets øverste skudd og tok det med til et land av handelsmenn; der satte han det i en by av kjøpmenn.
5Han tok en del av landets frø og plantet det i en fruktbar mark, der det ble satt ved rikelig med vann som en piletre.
6Det vokste og ble til et frodig vinranketre med en lav vekst; grenene snudde seg mot han, og røttene ble der de var. Det ble et vinranketre som skjøt grener og spredte ut blader.
7Men det var en annen stor ørn med store vinger og rikelig med fjær, og se, dette vinranketreet bøyde røttene sine mot henne, fra hagen der det var plantet, for at hun skulle vanne det.
8Det var plantet på en god mark ved rikelig med vann for å få grener, bære frukt og bli til en staselig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Skal ikke røttene bli revet opp? Skal ikke frukten bli avskåret så det visner? Alle de friske bladene skal visne uten stor kraft og uten mange folk for å dra det opp med røttene.
10Se, det er plantet. Skal det lykkes? Skal det ikke visne når østavinden treffer det? Det vil visne bort i hagen hvor det spirer.
11Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
5Derfor vokste det høyere i vekst enn alle markens trær. Grenene ble mange og løvverket langt på grunn av det rike vannet som ble sendt til det.
6I dens greiner bygde himmelens fugler sine reder, og under dens løvverk fødte markens ville dyr sine unger. I dens skygge bodde mange folkeslag.
7Det var vakkert i sin storhet, med lange grener, fordi dets røtter strakte seg til rikelig vann.
8Ingen sypresser i Guds hage kunne skjule det. Ingen einebusker kunne ligne dets greiner, og ingen plenet kunne ligne dens løvverk. Ingen tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.
9Jeg gjorde det vakkert med mange grener, og alle Edens trær, i Guds hage, var sjalu på det.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy i vekst, og toppen nådde inn blant tett løvverk, og ditt hjerte ble stolt over din høyde,
11derfor overga jeg det i en fremmedenes hånd, de mektige blant folkeslagene, som behandler det etter dens ondskap. Jeg drev det ut.
19Jeg vil plante sedertre, akasie, myrten og oliven i ørkenen. Jeg vil sette sypress, furu og buksbom sammen i ødemarken.
3Se, Assur var som en sypress på Libanon, vakker av grener, en skyggefull lystskog og høy i sin vekst, med toppen blant tett løvverk.
5Jeg vil lege deres frafall og elske dem av fri vilje, for min vrede har vendt seg fra dem.
6Jeg skal være som dugg for Israel. Han skal blomstre som liljen og slå røtter som Libanon.
10Du klargjorde jorda for den, og den slo rot og fylte landet.
1En kvist skal skyte opp fra Isais stubb, en grein fra hans røtter skal bære frukt.
13Over alle Libanons sedertrær, de høye og opphøyde, og over alle Basans eiker.
2Menneskesønn, hva gjør vintreet annerledes enn andre trær? Hva med den grenen som står blant skogens trær?
14Han hugger ned sedertrær, eller tar en cypress eller en eik, og lar dem vokse seg sterke blant skogens trær; han planter en furu, og regnet lar den vokse.
16Herrens trær mettes, Libanons sedertrær, som han plantet.
21Jeg plantet deg som en edel vinstokk, helt og holdent ekte frø. Hvordan er du blitt til en vill fremmed vinstokk for meg?
6Derfor sier Herren Gud: Som med vintreet blant skogens trær som jeg har kastet på ilden for å brennes, slik vil jeg gjøre med innbyggerne i Jerusalem.
11Den fikk sterke grener, stavene til herskere, dens høyde steg opp blant tykke greiner, den ble sett i sin høyde med sine mange kvister.
14Dette var for at ingen av vanntrærne skulle stige opp i høyde, eller sette sine topper inn blant tett løvverk, eller reise seg i sin høyde, alle dem som drikker vann. De er alle overgitt til døden, til jorden der de jordiske lever blant dem som stiger ned i graven.
7Jeg vil utpeke ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned dine beste sedertrær og kaste dem i ilden.
14Dette er vedtaket i budbringernes råd, og etter den helliges ord, slik at de levende skal vite at Den Høyeste er hersker over menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil og reiser opp den ringeste av menneskene over det.
33Se, Herren, hærskarenes Gud, skal hogge ned treet med en øks; de stolte i høyden blir kappet av, og de høye blir ydmyket.
5For før høsten, når blomsten har fullført og druen modner i blomstringen, vil han klippe grenene med beskæringskniver og fjerne alt det ustelte.
6Det skal være igjen noen bær på oliventreet, som når noen rister treet og det er igjen to eller tre bær på den ytterste grenen, fire eller fem på de grenete kvistene, sier Herren, Israels Gud.
15Jeg vil plante dem i deres egen jord, og aldri mer skal de rykkes opp fra det landet jeg har gitt dem, sier Herren, din Gud.
21Og alle hans soldater på alle sider skal falle for sverd, og de som er tilbake, skal bli spredt for alle vinder. Da skal dere vite at jeg, Herren, har talt.
16Et grønt oliventre med vakker, fruktbar skikkelse har Herren kalt deg. På lyden av et stort rabalder har han satt ild til det, og greinene dine er blitt ødelagt.
30«Og den rest av Judas hus som blir igjen, skal ta rot nedover og bære frukt oppover.»
9Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem der, så de skal få bo der og ikke bli uroet mer. Onde mennesker skal ikke lenger undertrykke dem som før,
31De som unnslapp fra Judas hus og er igjen, skal atter slå rot nedover og gjøre frukt oppover.
8Men dere, Israels fjell, skal bære grener og gi frukt til mitt folk Israel, for deres hjemkomst nærmer seg.
13I stedet for tornekratt skal det vokse opp sypresser, og i stedet for nesler skal det vokse opp myrter. Det skal være til ære for Herren, et evig tegn som ikke skal bli utslettet.
8Selv sedrene i Libanon gleder seg over din fall, de sier: 'Fra det øyeblikket du ble lagt ned, kommer ingen vedhugger opp mot oss.'
15Gud Allhærs Gud, vend tilbake, se ned fra himmelen og vis omsorg for denne vinstokk.
11Han ropte med høy røst og sa: Hogge ned treet og skjær av grenene, strippe bladene og spre frukten! La dyrene flykte fra skyggen under det, og fuglene fra grenene.
9På den dagen skal deres befestede byer være som forlatte steder i skoger og på høyder, som ble forlatt for Israels barn, og landet skal bli øde.
24Ved dine budbærere har du hånt Herren og sagt: «Med mine mange vogner har jeg steget opp til de høyeste fjellene, til Libanons ytterste høyder. Jeg har hugget ned dets høyeste sedrer, dets ypperste sypresser, og jeg har kommet til dets høyeste topp, til dets fruktbare skog.